Akutt leukemi, Bærum sykehus

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Bærum sykehus

Leukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.

Les mer om Leukemi (blodkreft)
Informasjon fra helsenorge.no

Leukemi (blodkreft)

Leukemi er blodkreft og deles inn i fire hovedgrupper: akutt myelogen leukemi, akutt lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi og kronisk lymfatisk leukemi.

Symptomer på leukemi

  • ​slapphet og økt hvilebehov
  • tung pust
  • hjertebank
  • svimmelhet
  • hodepine
  • feber og tilbakevennende infeksjoner
  • blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt
  • hevelser i lymfeknuter, milt og lever
  • vekttap
  • nattesvette

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/-eller forstadier til disse. Leukemicellene vil da fortrenge eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen. Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer på dette.

Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent og gir symptomer som slapphet og økt behov for hvile, tungpustethet, hjertebank, svimmelhet og hodepine.

Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter en eller flere antibiotikakurer.

Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse. Blåmerker og hudblødninger (petekkier) kan oppstå uten noen spesiell årsak.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt, mens symptomer ved kroniske leukemier kan komme langsomt. De oppdages ofte tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre tilstander.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Leukemi (blodkreft) (helsenorge.no)

Innledning

I noen tilfeller oppstår akutt leukemi på bakgrunn av et såkalt myelodysplastisk syndrom (MDS). De fleste med MDS utvikler imidlertid ikke akutt leukemi. 

Henvisning og vurdering

Symptomer som slapphet, tung pust ved anstrengelse, dårlig immunforsvar, og blødningstendens gjør ofte at fastlegen kontrollerer blodprosent, blodplatetall og antall hvite blodceller. 

Hvis det er uforklarte betydelige avvik i to eller alle tre av disse kan det være grunn til å vurdere om det kan foreligge akutt leukemi eller annen blodsykdom. Fastlegen vil da oftest ta telefonisk kontakt med indremedisiner eller spesialist på blodsykdommer på nærmeste sykehus. 

Hvis det er klar mistanke om akutt leukemi vil pasienten oftest bli innlagt samme eller neste dag.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)

Henvisningen sendes Medisinsk avdeling, Bærum sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for akutt leukemi».

1. Utredning

Utredningen består av generell undersøkelse, omfattende blodprøver og som oftest beinmargsprøver. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med røntgenundersøkelser. I de fleste tilfellene kan det avklares i løpet av få dager om det foreligger akutt blodkreft.

Blodprøve, Bærum sykehus

Blodprøve, Bærum sykehus

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Bærum sykehus

Besøksadresse
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100,1346 Gjettum (Google maps)
Telefon
03525

Medisinsk biokjemi, Bærum sykehus

Telefon
Medisinsk biokjemi: 67 80 97 02 / Sentralbord: 03525
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30
Åpningstider: mandag - fredag, 08.00-14.30
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen


 

2. Behandling

I de tilfeller der det anses mulig å oppnå helbredelse tilbys pasienten cellegiftbehandling. Denne behandlingen er meget intensiv, og må følges opp med omfattende støttebehandling. I noen tilfeller følges cellegift behandlingen opp med stamcelletransplantasjon, også kalt beinmargstransplantasjon.

I en del tilfeller anbefales ikke så tøff behandling. Dette er særlig der pasienten på grunn av alder eller annen sykdom ikke anses å være i stand til å tåle slik behandling. Det kan da komme på tale med mildere cellegiftbehandling for å bremse sykdommen, eller kun såkalt støttende behandling. Støttende behandling vil ofte være tilførsel av røde blodceller og blodplater, samt behandling av infeksjoner.

Akutt blodkreft kan i mange tilfeller helbredes, men dessverre langt fra alltid. Generelt er det større sjanse for helbredelse for yngre enn eldre personer med blodkreft. Mange ulike faktorer ved blodkreften påvirker også sjansen til helbredelse.

Ubehandlet anses akutt blodkreft som 100 prosent dødelig.

Ved Akutt myelogen leukemi (AML) strekker den mest brukte behandlingen seg over fire til seks måneder. Ved Akutt lymfatisk leukemi (ALL) varer behandlingen to og et halvt år. Dette gjelder når det gis behandling med målsetning om helbredelse. 

Hvis det skal gjøres stamcelletransplantasjon vil dette forandre behandlingslengden.

 

Cellegiftbehandling, Bærum sykehus

Cellegiftbehandling, Bærum sykehus

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Bærum sykehus

Besøksadresse
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100,1346 Gjettum (Google maps)
Telefon
03525

Medisinsk avdeling, Bærum sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 DRAMMEN

 

3. Oppfølging

Etter avsluttet behandling for akutt blodkreft følges de fleste med kontroller ved sykehus i 5 år. Kontrollene er nokså hyppige det første året, og deretter sjeldnere. Ved kontrollene tas det ofte beinmargsprøver og alltid blodprøver.

Faresignaler

Blødningstendens, infeksjonstendens, slapphet eller andre tegn på lav blodprosent kan være tegn på tilbakefall. 

Ved slike symptomer skal lege kontaktes. Blodprøver vil da ofte avklare om det er grunn til å mistenke tilbakefall og derved henvise til sykehus.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Ved spørsmål om behandling av akutt leukemi ved Bærum sykehus, ta kontakt med forløpskoordinator Helle Eklund på telefon: 900 38 642, alle hverdager fra kl. 09:00 til kl. 14:00.

Medisinsk avdeling, Bærum sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 DRAMMEN

Praktisk informasjon

​Kiosk og kafé

​Kiosk Bærum sykehus

Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Endrede åpningstider for sommeren 2017

Fra 2. juni til 20. august 2017

Kiosk
Mandag-fredag: Kl. 08:00-19:00
Lørdag-søndag: Kl. 11:00-19:00

Personalkantina
Mandag-fredag: Kl. 10:30-13:00
Lørdag-søndag: Stengt

 

Normale åpningstider:

Mandag-torsdag: 08:00-20:00
Fredag: 08:00-19:00
Lørdag-søndag: 11:00-19:00

Apotek

​Apotek på Bærum sykehus

På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

​Slik avbestiller eller endrer du en time

Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Merk:

  • Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post
  • Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale egenandel på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Bærum sykehus

  • Intensiv: Ingen faste besøkstider. Kontakt personalet ved ankomst. 
  • Gynekologisk seksjon: kl. 18:00-19:00 alle dager.  Hvis pasienten har enerom er vi ikke strenge på når de får besøk utenom dette.
  • Barsel: det er barselkvinnen som bestemmer hvem som skal komme på besøk og når det passer.
  • Medisinske sengeposter (hjerte-/lunge-seksjon, generell medisin, infeksjonspost, geriatri, slag og rehabilitering, medisinsk observasjonspost): kl. 14:00-15:00 og kl. 18:00-19:00 alle dager.
  • Kirurgisk sengepost: kl. 14:00-15:00 og 18:00-19:00 alle dager.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Blomster

​Blomster på Bærum sykehus

På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.

På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning. 

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Parkering

​Parkering ved Bærum sykehus

Det er parkeringsplass med totalt 700 plasser cirka 300 meter fra sykehusets hovedinngang.

  • Betaling kl. 09:00-15:00 mandag-lørdag. Både kort og kontant kan benyttes.
  • HC-parkering ved hovedinngangen til sykehuset. Forutsetter gyldig oblat fra kommunen.
  • Parkering for blodgivere: Parkering på alle oppmerkede plasser med gyldig parkeringsbevis som fås hos Blodbanken.
  • Det kan til tider være vanskelig å finne parkering ved sykehuset. Derfor er det viktig at du beregner god tid, slik at du rekker timen. - Kommer du for sent, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag, så ring avdelingen du skal til hvis du blir forsinket.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest»

3 Når du er koblet til, åpnes et vindu der du må opprette ny bruker

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.