Angstlidelser - fobiske og panikkangst, Blakstad

Behandlingsprogram, Psykiatrisk avdeling Blakstad

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonell frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner (fobisk angst). Dersom du opplever plutselige angstanfall kalles dette panikkangst. Noen ganger kommer panikkangsten som lyn fra klar himmel, mens andre ganger er den utløst av fobiske situasjoner.

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på fobisk angst og panikkangst. Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi angst kan fortone seg ulikt fra person til person.

Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet angst. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer angstsymptomer.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

1. Utredning

Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Om du også har andre samtidige psykiske plager
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
  • Hvordan er livssituasjonen ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager

Dette inngår ofte i utredningen:

  • Din personlige historie 
  • Sykdomshistorie (anamnese)
  • Strukturert klinisk intervju (for eksempel MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW, M.I.N.I)
  • Eksempler på spesifikke diagnostiske registreringsverktøy
    • Beck’s Angstskala (BAI)
    • Hamiltons Angstskala (HAM-A)
    • Beck’s Depresjonsskala (BDI-II)

Utreding og behandling vil ofte gå om hverandre, men vanligvis vil de 3-4 første konsultasjonene ha hovedfokus på utredning.  Ved mer komplekse tilstander kan det ta noe mer tid.

2. Behandling

Det er mulig å få hjelp for sine angstproblemer. I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsmetoder. Du oppfordres til å ta opp uenighet eller usikkerhet med din behandler slik at dere sammen kan finne gode løsninger som er tilpasset dine behov.

Kognitiv terapi og medikamentell (farmakologisk) behandling er i hovedsak behandlingsmetodene for fobisk angst og panikkangst. Psykoedukasjon og eksponeringsbehandling kan inngå i den kognitive terapien.

Behandlingen kan gis individuelt eller i gruppe. Hva som blir valgt er også avhengig av hva du ønsker selv. Vi forsøker å bryte uhensiktsmessige måter å handle på. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Les mer om Kognitiv terapi, Blakstad

Kognitiv terapi, Blakstad

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi, Blakstad

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon omfatter opplæring omkring hvordan angsten kan komme til uttrykk gjennom kroppen, følelsene, tankene og overfor andre mennesker. Opplæringen vil også omfatte informasjon om hvordan dine handlinger som unngåelse kan være med på å opprettholde angsten. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling gir ofte gode resultater på kort tid og til forholdsvis lave kostnader. En ulempe ved slik behandling er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.

3. Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Psykiatrisk avdeling Blakstad
Telefon
Sentralbord: 03525 / Direkte: 66751002
mandag - fredag 08.00-15.30
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Blakstad
Besøksadresse
Strandveien 35(Google maps)
1392 Vettre
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 66751000
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 66 75 10 00.
E-post

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.

Du kan avlyse eller endre avtalt time på to måter:
 

1. Time til innleggelse på sykehus

Hvis du skal legges inn på sykehus og vil avlyse timen eller endre tidspunkt, ring avdelingen og gi beskjed. Telefonnummer finner du i innkallingsbrevet du har mottatt, eller på avdelingssiden til avdelingen du skal møte hos. Du kan eventuelt ringe sentralbordet på telefon 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

2. Time til poliklinikk, dagbehandling eller røntgen

Hvis du har time ved en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du logge deg inn på minjournal.no og gjøre endringer der.  Avdelingene får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

MERK

  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier som Facebook, Twitter, eller liknende. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

  • Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr.

  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøkstider

​Besøkstider Psykisk helse og rus

Klinikkens avdelinger har i utgangspunktet ingen faste besøkstider for pårørende. Det gjøres individuelle avtaler med den aktuelle seksjonen.

Betaling (gebyr) hvis du ikke møter til timen

Du må betale gebyr hvis du ikke møter til timen

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før. Sier du ikke ifra innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.

Informasjon om hvordan du avlyser eller endrer time finner du under avsnittet «Avlyse eller endre time» på denne siden.

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel.

 I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel. Er du fritatt må du ha med dokumentasjon på det.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Har du fått frikort? Husk å ta det med til timen

Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Les mer om frikort hos helsenorge.no

Ta med bankkort
Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta imot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Norske statsborgere har i de fleste tilfeller rett til gratis behandling, eller behandling mot en relativt liten egenandel innenfor det norske helsevesenet, men det er mange situasjoner der personer kan falle utenfor denne ordningen, eller hvor det finnes andre ordninger. Noen eksempler på dette kan være at du ikke har norsk personnummer, at du ikke er norsk statsborger, at du er flyktning eller asylsøker, at du er EØS-borger eller utenlandsk student, arbeidstaker, pensjonist eller turist som ønsker helsehjelp i Norge mfl.

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise - hva må du huske på før du drar hjem fra sykehuset?

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

Tips til hva du kan spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillatt å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Send oss klage/avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester - enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet - hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

WiFi - Trådløst nettverk

Slik kobler du til trådløst internett på sykehuset:

1. Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2. Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3. Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4. Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5. Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn

Nå er du koblet til og kan surfe på gjestenettverket.

Merk
Dersom du bruker mobiltelefon eller nettbrett med 4G, Bluetooth eller annen nettverksoppkobling kan disse noen ganger koble deg på et annet nettverk. Derfor bør du prøve å skru av dette hvis du har problemer.

Bruker du mobiltelefon eller nettbrett kan fremgangsmåten variere noe utfra hvilken nettleser du bruker. Noen ganger må man skrive inn en nettadresse for at startsiden for gjestenettverket skal vises. For eksempel: www. vestreviken.no

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.