Anoreksi hos voksne - døgnbehandling, Asker DPS

Behandlingsprogram, Asker DPS

Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes ved utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange syns det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.

Les mer om Anoreksi
Informasjon fra helsenorge.no

Anoreksi

Anoreksi er en alvorlig medisinsk tilstand, som kan skade helsen din og sette livet ditt i fare. Derfor er det viktig at du søker hjelp tidlig.

Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektig, selv når de er undervektige.

Anoreksi handler også om selvfølelse. Mange med anoreksi føler også skam og har dårlig samvittighet. Å sulte seg kan gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Kanskje tror du at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv.

​​Sykdommen går sjeldent over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

Symptomer på anoreksi

Det mest synlige symptomet på anoreksi er undervekt. Ved måltidene kan du føle deg ille til mote og unngå å spise. Du bekymrer deg overdrevent over vekten din og teller ofte kalorier. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Mange prøver å skjule vekttapet.

Vanlige symptomer på anoreksi er

  • undervekt

  • opphør av menstruasjonen

  • svakhet og verkende muskler

  • svimmelhet, tung pust og hjertebank

  • kalde hender og føtter

  • forstoppelse

  • metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat

  • dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet

  • tørr, gulaktig hud

  • hårtap

  • fint, dunet hår på kroppen og i ansiktet

Alvorlige konsekvenser på lang sikt

Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer, i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død. Anoreksi kan også føre til

Les mer om Sliter du med anoreksi? (helsenorge.no)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For mange pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. Innleggelse i døgnenhet kan være nødvendig i akutte faser av sykdommen, eller for å redusere alvorlig undervekt når man ikke har lyktes med dette poliklinisk.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i behandlingen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.

Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer personens egen opplevelse av sin virkelighet. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.
Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Individuell psykoterapi

Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling av anoreksi er det  ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes  individuelt og i samråd med pasienten.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid
Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

3. Oppfølging

Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For mange tar det lang tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse.

Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Asker DPS
Telefon
Sentralbord: 03525 / Direkte: 67 50 20 00
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Asker DPS
Postboks 800
3004 Drammen                                                        

Sikta
Besøksadresse
Røykenveien 170(Google maps)
1386 Asker

Praktisk informasjon

Egenandel og frikort

​Ta med frikort hvis du har. Har du ikke frikort, må du betale en egenandel på kr. 345,-. Du kan betale med bankkort.
Hvis du ikke skal betale egenandel, må du ta med dokumentasjon på at du er fritatt.

Vær oppmerksom på at du – selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel – vil måtte betale for materiell (for eksempel bandasje).

Les mer om egenandel og frikort

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.