Bipolar lidelse, Drammen DPS

Behandlingsprogram, Drammen DPS

Bipolare lidelser er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Behandlingen er omfattende og kan være livsvarig. Både medikamentell behandling og psykologisk behandling kan være nødvendig for å gi best mulig livskvalitet. 

Les mer om Bipolar lidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse deles inn i to typer, type 1 og type 2.

Bipolar lidelse type 1

Har du bipolar lidelse type 1, opplever du mer enn én episode av depresjon og mani. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt enn bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 2

Du opplever episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mildere form for mani. Hypomani gir mange av de samme symptomene som ved mani, men i en mildere form.

Generelt om bipolar lidelse

I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

  • Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
  • Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
  • Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Les mer om Bipolar lidelse (helsenorge.no)

Innledning

Hypomani (hypo = under) er en mildere tilstand av mani. Personen har forhøyet stemningsleie, økt aktivitet, er mer pratsom, har flere ideer og har ofte økt seksuell interesse. Endringen er mindre enn ved mani, men er klart endret fra personens vanlige måte å være på.

Når vi i det følgende skriver mani, mener vi hypomani dersom personen har bipolar lidelse type 2. Det er kun personer med bipolar lidelse type 1 som har maniske episoder.

Henvisning og vurdering

Det er vanlig at en depresjonsepisode utløser behovet for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen vil da sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

Utredning

For å identifisere bipolar lidelse fra andre tilstander, spør vi etter både hevet og senket stemningsleie, kjent som mani og depresjon.

På sykehuset snakker vi med deg om hvordan du har det hjemme, på skole og jobb og i samspill med andre. Vi snakker også om rusmidler og om selvmords- og voldsrisiko, hvis vi ser at det er relevant. 

Du blir undersøkt av en fagperson og får skjema som skal fylles ut. I denne fasen er det også vanlig at vi snakker med dine pårørende, hvis du er enig i det. 

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Det er dybden av depresjonen som avgjør dette. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling. 

Sammensatt utredning

En bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utredning er en forutsetning for god behandling. Utredningen vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil blant annet omfatte:

  • sosiale forhold
  • tidligere lidelser
    • aktuelle psykiske symptomer
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidelser i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendelser
  • kartlegging av personlighet
  • ressurser

Det blir også lagt vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

 

Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slag fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Les mer om Medikamentell behandling ved bipolar lidelse, Drammen DPS

Medikamentell behandling ved bipolar lidelse, Drammen DPS

Behandling med medisiner er anbefalt i behandlingen av bipolar lidelse. Dette gjelder både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

 

  1. Før

    Før medikamentell behandling starter, kartlegger vi hva slags medisiner du bruker nå, og hvilke du har brukt tidligere – med eller uten effekt eller bivirkninger. Noen har også egne meninger om hva slags medisiner de ønsker. Det er viktig for oss å få vite om dette.

    Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

  2. Under

    Formålet med den medikamentelle behandlingen er å stabilisere stemningen. Det er flere typer medisiner som har god effekt.

    I en manisk fase vil ofte litium og/eller antipsykotiske medikamenter være mest effektive. I tillegg bør du slutte på eventuelle medisiner som virker mot depresjon. Disse kan forverre den maniske fasen.

    I en depressiv fase brukes også stemningstabiliserende medikamenter. I tillegg brukes av og til medisiner mot depresjon.

    Mangemed bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani (nødmedisin).

    Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til en vedlikeholdsbehandling. Denne skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

  3. Etter

    Da bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand,vil medisineringen for mange vare livet ut. Når effektiv vedlikeholdsmedisin er funnet, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp.

    Hvis du mot legens anbefalingvelger å slutte med medisinene, er det svært viktig at du trapper ned gradvis for å unngåtilbakefall eller akutt forverring.

Gå til Medikamentell behandling ved bipolar lidelse, Drammen DPS

Avdeling
Drammen DPS
Sted
Øvre Strandgt 2, Drammen
Les mer om Psykologisk behandling ved bipolar lidelse, Drammen DPS

Psykologisk behandling ved bipolar lidelse, Drammen DPS

Målet med psykologisk behandling er å forebygge at pasienter med bipolar lidelse får nye sykdomsepisoder, lindre symptomer som oppstår mellom episoder, normalisere funksjonsnivået og hindre blant annet rusmiddelproblem og selvmord.

Mange trenger hjelp til å forstå lidelsen, løse sosiale og relasjonelle problemer og andre konsekvenser av lidelsen. Kunnskap om egen sykdom er viktig for at du skal kunne lære å kontrollere sykdommen bedre, og eventuelt raskt søke hjelp hvis du trenger det.

Vi deler inn den psykologiske behandlingen i:

  • Opplæring (psykoedukasjon)
  • Annen psykologisk behandling
  • Arbeid med kriseplan
  • Vedlikehold

  1. Før

    Du må være stabilisert ved hjelp av medikamentell behandling før den psykologiske behandlingen kan starte.

    Det er legen, psykologen ellerbehandlingsteamet som i fellesskap med deg setter opp din plan for den psykologiske behandlingen.

  2. Under

    Psykoedukasjon

    Du får systematisk opplæring i hvordan du skal leve for ikke å få tilbakefall ved å kjenne igjen symptomer. Du blir motivert til å følge opp legemiddelbehandlingen og konsultasjoner med behandler. Du får også hjelp til å holde orden på rutiner og god døgnrytme.

    Samtalebehandlingen foregår individuelt og/elleri gruppe.

    Hvis du likevel får symptomer, er det viktig at du kontakter lege og kommer tidlig til behandling.

    Annen psykologisk behandling

    Pasienter som er i stabil fase (etter å ha blitt stabilisert med medisiner) får tilbud om psykologisk behandling som vedlikeholdsbehandling.

    Arbeid med kriseplan

    Behandlingen skal også hjelpe deg til å oppdage og kjenne igjen tegn på tilbakefall. Dette blir gjennomgått sammen med deg:

    • Varselsignaler ved både hevet og senket stemningsleie
    • Tiltak du kan sette i verk selv, inkludert «nødmedisin»
    • Hvem somskal kontaktes når du har behov for hjelp
    Vedlikehold

    Det er viktig at du selv bidrar til å holde deg frisk. Det innebærer blant annet at du tar medisinen du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt og regelmessig liv med mye fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol.

  3. Etter

    Den mest effektive psykologiskebehandlingen ved bipolar lidelse består av opplæring.

    Det er viktig at du tar denne kunnskapen med deg videre i livet. Ved å være oppmerksom på tidlige tegn på tilbakefall, kan du raskt søke hjelp og forebygge nye episoder av depresjon eller mani.

    Du vil også trenge å ha regelmessigkontakt med fastlegen. Det er et mål at du i behandlingen i spesialisthelsetjenesten skal bli så stabil at fastlegen kan følge deg opp.

Gå til Psykologisk behandling ved bipolar lidelse, Drammen DPS

Avdeling
Drammen DPS
Sted
Øvre Strandgt 2, Drammen
Les mer om Døgnbehandling psykiatri, Drammen DPS

Døgnbehandling psykiatri, Drammen DPS

I perioder med behov for kontinuerlig oppfølging kan døgnbehandling (innleggelse) være et riktig alternativ. Døgnbehandling skiller seg ikke vesentlig fra poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv. Målet er at du skal få kontroll over symptomene så raskt som mulig.

  1. Før

    Innleggelse til døgnbehandling skjer i hovedsak på tre måter:

    Planlagt innleggelse

    Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du vil da bli innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er mest hensiktsmessig.

    Du vil også få den praktiske informasjonen du trenger for å forberede deg til oppholdet.

    Øyeblikkelig hjelp

    Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller polikliniskbehandler som vurderer om det er behov forinnleggelse. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset.

    Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

    Tvang

    Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk Helsevernloven).

    Loven sier blant annet at tvang bareskalbrukes når ”frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. ”

  2. Under

    Behandlingen som blir tilbudt ved en psykiatrisk døgnpost er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig.

    Fordeler ved behandling i en psykiatrisk døgnpost:

    • Behandlingen kan være mer intensiv enn ved poliklinisk behandling
    • Du får oppfølging hele døgnet
    • Du får trygge rammer rundt deg i en krevende fase av livet
    Hvor lenge varer behandlingen?

    Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir fortløpende diskutertmellom ansvarlig behandlerog deg. Det bør være et mål at du ogdin behandlerer enige.

    Ved frivillig innleggelsekan du selv velge å skrive deg ut.

    Ved mange innleggelser,vil overgangen fra tvang til frivillig status skje i løpet av innleggelsen.

    Ved tvunget psykisk helsevern er det spesialist i psykiatri eller psykologspesialist som avgjør når pasienten er klar til å skrives ut. Likevel vil pasienten være med på å vurdere lengden av behandlingen.

    For å skape forutsigbarhet bør prognose for utskrivingsdato settes i god tid, og heller endres senere.

  3. Etter

    Hva slags oppfølging du trengerer avhengig av lidelsen og hvor alvorlig denne er.

    Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk, mens andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen.

    I løpet av døgnbehandlingen blir det vurdert og bestemt hva slags oppfølging du trenger videre.

Gå til Døgnbehandling psykiatri, Drammen DPS

Avdeling
Drammen DPS
Sted
Torsbergveien 20, Konnerud, Drammen
Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT

Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling av sammensatte lidelser

Både bipolar type 1 og bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvang og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Oppfølging

Pasienter som har vært til behandling for bipolar lidelse får oppfølging tilpasset sitt behov. Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Og for mange har behandlingen vært så effektiv at fastlegen kan overta ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere deg, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Kontaktinformasjon

Drammen DPS
Telefon
Sentralbord: 03525 hele døgnet. Drammen DPS direkte: 32 86 18 00 mandag-fredag kl. 08:00-15:30
Ved akutte henvendelser, ring 03525. Ved akutt fare for liv og helse, vennligst ring 113.
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen

Øvre Strandgt 2, Drammen
Besøksadresse
Øvre Strandgate 2(Kart)
3018 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.

Informasjon om hvor og når du skal møte finner du på innkallingsbrevet ditt.

Du kan avlyse eller endre avtalt time på to måter:
 

1. Time til innleggelse på sykehus

Hvis du skal legges inn på sykehus og vil avlyse timen eller endre tidspunkt, ring avdelingen og gi beskjed. Telefonnummer finner du i innkallingsbrevet du har mottatt, eller på avdelingssiden til avdelingen du skal møte hos. Du kan eventuelt ringe sentralbordet på telefon 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

2. Time til poliklinikk, dagbehandling eller røntgen

Hvis du har time ved en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du logge deg inn på minjournal.no og gjøre endringer der.  Avdelingene får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

MERK

  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier som Facebook, Twitter eller liknende. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

  • Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr.

  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Betaling (gebyr) hvis du ikke møter til timen

Du må betale gebyr hvis du ikke møter til timen

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før. Sier du ikke ifra innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.

Informasjon om hvordan du avlyser eller endrer time finner du under avsnittet «Avlyse eller endre time» på denne siden.

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel.

 I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta evt. med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Har du fått frikort? Husk å ta det med til timen

Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Les mer om frikort hos helsenorge.no

Ta med bankkort
Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta imot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Norske statsborgere har i de fleste tilfeller rett til gratis behandling, eller behandling mot en relativt liten egenandel innenfor det norske helsevesenet, men det er mange situasjoner der personer kan falle utenfor denne ordningen, eller hvor det finnes andre ordninger. Noen eksempler på dette kan være at du ikke har norsk personnummer, at du ikke er norsk statsborger, at du er flyktning eller asylsøker, at du er EØS-borger eller utenlandsk student, arbeidstaker, pensjonist eller turist som ønsker helsehjelp i Norge mfl.

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Egenandel og frikort

​Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Ta med frikort hvis du har. Har du ikke frikort, må du betale egenandel. Hvis du ikke skal betale egenandel, må du ta med dokumentasjon på at du er fritatt.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Les mer om egenandel og frikort

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjelp oss å hindre smitte

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Send oss klage/avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester - enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sosiale medier - huskeregler

​Stadig flere pasienter og pårørende velger å dele sine opplevelser på sosiale medier og blogger. Stort sett er dette positivt, men vi håper du tar hensyn til andre pasienter og våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Takk for at du tar hensyn!

Gi oss gjerne synspunkter på behandlingen og servicen du har fått.
Det kan du gjøre ved å gå til nettsiden vår om ris og ros. Tilbakemeldingene dine blir da formidlet til den eller de det gjelder, og du kan få svar om hvordan saken er håndtert.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset eller annet behandlingssted. Du kan fotografere og filme så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Fant du det du lette etter?
Sist oppdatert 12.01.2018