Kongsberg DPS

Bipolar lidelse, Kongsberg DPS

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever, og kjennetegnes av maniske og depressive episoder. 

Ventetider

Innledning

Det finnes to hovedtyper bipolar lidelse: Bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 1 kjennetegnes av maniske og depressive episoder. Mani innebærer forhøyet stemningsleie som overstiger det som er normalt, med blant annet rask tankeaktivitet og tale, høyt aktivitetsnivå, impulsivitet, et forsterket selvbilde og ofte økt seksuell interesse.

Bipolar lidelse type 2 er den vanligste formen for bipolar lidelse og innebærer depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som man ofte gjør ved en manisk episode. En hypoman periode varer vanligvis fra fire til syv dager. 

I perioder mellom maniske og depressive episoder kan du oppleve å være i stabilt humør. Varigheten av gode perioder kan variere fra uker til år.  

I depressive perioder kan du oppleve at du føler deg trist, mangler energi, mister interesse for ting du vanligvis engasjerer deg i eller ikke klarer å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over, og du kan kjenne på håpløshet og skyldfølelse. Noen personer får også selvmordstanker. En periode med depresjon varer vanligvis i minst to uker. Uten behandling kan den vare i flere måneder. 

Det er vanskelig å si hvorfor noen får bipolar lidelse, men i noen tilfeller kan genetiske faktorer ha betydning. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Tilstanden utløses ofte av stress, søvnmangel eller bruk av rusmidler.

Henvisning og vurdering

Hvis du opplever symptomer på bipolar lidelse, vil fastlegen din sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

Utredning

En bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utredning er en forutsetning for god behandling. Utredningen vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil blant annet omfatte:

  • sosiale forhold
  • tidligere lidelse
  • aktuelle psykiske symptomer
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidelser i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendelser
  • kartlegging av personlighet
  • ressurser

Det blir også lagt vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling. 

Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slags fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Les mer om Medikamentell behandling ved bipolar lidelse, Kongsberg DPS

Medikamentell behandling ved bipolar lidelse, Kongsberg DPS

Behandling med medisiner er anbefalt i behandlingen av bipolar lidelse. Dette gjelder både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

  1. Før

    Før medikamentell behandling starter, kartlegger vi hva slags medisiner du bruker nå, og hvilke du har brukt tidligere – med eller uten effekt eller bivirkninger. Noen har også egne meninger om hva slags medisiner de ønsker. Det er viktig for oss å få vite om dette.

    Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

  2. Under

    Formålet med den medikamentelle behandlingen er stemningsstabilisering. Det er flere typer medisiner som har god effekt.

    I en manisk fase vil ofte litium og/eller antipsykotiske medikamenter være mest effektive. I tillegg bør du slutte på eventuelle medisiner som virker mot depresjon, da disse kan forverre den maniske fasen.

    I en depressiv fase brukes også stemningsstabiliserende medikamenter. I tillegg brukes av og til medisiner mot depresjon.

    Mange med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani.

    Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til en vedlikeholdsbehandling. Denne skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

  3. Etter

    Da bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand, vil medisineringen for mange vare livet ut. Når effektiv vedlikeholdsmedisin er funnet, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp videre.

    Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det svært viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Gå til Medikamentell behandling ved bipolar lidelse, Kongsberg DPS

Avdeling
Kongsberg DPS
Sted
Wergelands vei 2, Kongsberg
Les mer om Psykologisk behandling ved bipolar lidelse, Kongsberg DPS

Psykologisk behandling ved bipolar lidelse, Kongsberg DPS

Målet med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye sykdomsepisoder, lindre symptomer som oppstår mellom episoder, normalisere funksjonsnivået og hindre blant annet rusmiddelproblem og selvmord.

Mange trenger hjelp til å forstå lidelsen, løse sosiale og relasjonelle problemer og andre konsekvenser av lidelsen. Kunnskap om egen sykdom er viktig for at du skal kunne lære å kontrollere sykdommen bedre, og eventuelt raskt søke hjelp hvis du trenger det.

Vi deler inn den psykologiske behandlingen i:

  • Opplæring (psykoedukasjon)
  • Annen psykologisk behandling
  • Arbeid med kriseplan
  • Vedlikehold
  1. Før

    Du må være stabilisert ved hjelp av medikamentell behandling før den psykologiske behandlingen kan starte.

    Det er legen, psykologen eller behandlingsteamet som i fellesskap med deg setter opp din plan for den psykologiske behandlingen.

  2. Under

    Psykoedukasjon

    Du får systematisk opplæring i hvordan du skal leve for ikke å få tilbakefall ved å kjenne igjen symptomer. Du blir motivert til å følge opp legemiddelbehandlingen og konsultasjoner med behandler. Du får også hjelp til å holde orden på rutiner og god døgnrytme.

    Samtalebehandlingen foregår individuelt og/eller i gruppe.

    Hvis du likevel får symptomer, er det viktig at du kontakter lege og kommer tidlig til behandling.

    Annen psykologisk behandling

    Pasienter som er i stabil fase (etter å ha blitt stabilisert med medisiner) får tilbud om psykologisk behandling som vedlikeholdsbehandling.

    Arbeid med kriseplan

    Behandlingen skal også hjelpe deg til å oppdage og kjenne igjen tegn på tilbakefall. Dette blir gjennomgått sammen med deg:

    • Varselsignaler ved både hevet og senket stemningsleie
    • Tiltak du kan sette i verk selv, inkludert «nødmedisin»
    • Hvem som skal kontaktes når du har behov for hjelp
    Vedlikehold

    Det er viktig at du selv bidrar til å holde deg frisk. Det innebærer blant annet at du tar medisinen du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt og regelmessig liv med mye fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol.

  3. Etter

    Den mest effektive psykologiske behandlingen ved bipolar lidelse består av opplæring.

    Ved å være oppmerksom på tidlige tegn på tilbakefall, kan du raskt søke hjelp og forebygge nye episoder av depresjon eller mani.

    Det er et mål at du etter behandling i spesialisthelsetjenesten skal bli så stabil at fastlegen kan følge deg opp regelmessig videre.

Gå til Psykologisk behandling ved bipolar lidelse, Kongsberg DPS

Avdeling
Kongsberg DPS
Sted
Wergelands vei 2, Kongsberg
Les mer om Døgnbehandling psykiatri, Kongsberg DPS

Døgnbehandling psykiatri, Kongsberg DPS

I perioder med behov for kontinuerlig oppfølging kan døgnbehandling (innleggelse) være et riktig alternativ. Døgnbehandling skiller seg ikke vesentlig fra poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv. Målet er at du skal få kontroll over symptomene så raskt som mulig.

  1. Før

    Innleggelse til døgnbehandling skjer i hovedsak på tre måter:

    Planlagt innleggelse

    Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du vil da bli innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er mest hensiktsmessig.

    Du vil også få den praktiske informasjonen du trenger for å forberede deg til oppholdet.

    Øyeblikkelig hjelp

    Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for innleggelse. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset.

    Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

    Tvang

    Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).

    Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når ”frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. ”

  2. Under

    Behandlingen som blir tilbudt ved en psykiatrisk døgnpost er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig.

    Fordeler ved behandling i en psykiatrisk døgnpost:

    • Behandlingen kan være mer intensiv enn ved poliklinisk behandling
    • Du får oppfølging hele døgnet
    • Du får trygge rammer rundt deg i en krevende fase av livet
    Hvor lenge varer behandlingen?

    Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir fortløpende diskutert mellom ansvarlig behandler og deg.

    Ved frivillig innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut.

    Ved tvunget psykisk helsevern er det spesialist i psykiatri eller psykologspesialist som avgjør når du er klar til å skrives ut. Likevel vil du være med på å vurdere lengden av behandlingen.

  3. Etter

    Hva slags oppfølging du trenger er avhengig av lidelsen og hvor alvorlig denne er.

    Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk, mens andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen.

    I løpet av døgnbehandlingen blir det vurdert og bestemt hva slags oppfølging du trenger videre.

Vær oppmerksom

Gå til Døgnbehandling psykiatri, Kongsberg DPS

Avdeling
Kongsberg DPS
Sted
Wergelands vei 2, Kongsberg
Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT

Behandling av sammensatte lidelser

Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangs- og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Oppfølging

Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter ditt behov.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere lidelsen, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

Faresignaler

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Betaling (gebyr) hvis du ikke møter til timen

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.

Informasjon om hvordan du avlyser eller endrer time finner du under avsnittet «Avlyse eller endre time» på denne siden.

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenores nettsted

 I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Husk å ta med frikort til timen hvis du har det

Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Les mer om frikort hos helsenorge.no

Ta med bankkort
Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta imot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Norske statsborgere har i de fleste tilfeller rett til gratis behandling, eller behandling mot en relativt liten egenandel innenfor det norske helsevesenet, men det er mange situasjoner der personer kan falle utenfor denne ordningen, eller hvor det finnes andre ordninger. Noen eksempler på dette kan være at du ikke har norsk personnummer, at du ikke er norsk statsborger, at du er flyktning eller asylsøker, at du er EØS-borger eller utenlandsk student, arbeidstaker, pensjonist eller turist som ønsker helsehjelp i Norge mfl.

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Corona virus / Koronavirus - hjelp oss å hindre smitte

Koronavirus / Corona virus

Andre virus

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Dekning av reiseutgifter

For å hindre spredning av koronaviruset COVID-19 bør du ikke bruker offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre det. Vestre Viken har også eget transporttilbud for pasienter som er mistenkt eller bekreftet smittet av COVID-19.

Her kan du lese mer om transporttilbud og dekking av kostnader til reise ved koronavirus eller COVID-19

   

Normal info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Egenandel og frikort

​Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Ta med frikort hvis du har. Har du ikke frikort, må du betale egenandel. Hvis du ikke skal betale egenandel, må du ta med dokumentasjon på at du er fritatt.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Les mer om egenandel og frikort

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Send tilbakemeldinger med klage, avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sosiale medier – huskeregler

​Stadig flere pasienter og pårørende velger å dele sine opplevelser på sosiale medier og blogger. Stort sett er dette positivt, men vi håper du tar hensyn til andre pasienter og våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Takk for at du tar hensyn!

Info om hvordan du kan gi tilbakemelding på behandling og service du har fått finner du på siden om ris og ros

Tilbakemeldingene dine blir da formidlet til den eller de det gjelder, og du kan få svar om hvordan saken er håndtert.

Ta bilder, video eller lyd?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

WiFi - Trådløst nettverk

Slik kobler du til trådløst Internett på sykehuset:

  1. Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil).

  2. Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst».

  3. Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

  4. Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn.

  5. Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn.

  6. Nå er du koblet til og kan surfe på gjestenettverket.

Merk!

Dersom du bruker mobiltelefon eller nettbrett med 4G, Bluetooth eller annen nettverksoppkobling kan disse noen ganger koble deg på et annet nettverk. Derfor bør du prøve å skru av dette hvis du har problemer.

Bruker du mobiltelefon eller nettbrett kan fremgangsmåten variere noe utfra hvilken nettleser du bruker.
Noen ganger må man skrive inn en nettadresse for at startsiden for gjestenettverket skal vises. For eksempel: www. vestreviken.no

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?