HELSENORGE

Brystrekonstruksjon med eget vev, sekundær, Bærum sykehus

En sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres ½ - 1 år etter brystkreftbehandling. Å få rekonstruert brystet med eget vev gir ofte det mest naturlige resultatet. Du kan da få rekonstruert brystet med vev fra for eksempel magen, eller bruke hud og fett fra området omkring brystet.

Ventetider

Innledning

Det er flere fordeler med denne metoden:

  • Ingen forsinkelser i kreftbehandlingen
  • Operasjonen deles opp og du kommer deg ofte raskere etter kreftoperasjonen
  • Du får mer tid til å vurdere om du vil ha rekonstruksjon og hvilken type du ønsker
  • Du får litt mindre å ta stilling til nå mens du er midt oppe i oppstart av kreftbehandlingen

Frie lapper – DIEP

Ved en DIEP rekonstruksjon bruker vi hud og fett fra nedre del av magen til å rekonstruere et nytt bryst. Frie lapper betyr at hud og fett i ett stykke blir delt fra opprinnelig blodtilførsel og må sys sammen med små kar ved brystbeinet. Karene er svært små og må sys sammen under mikroskop. Du er ofte innlagt i 4-5 dager etter en DIEP rekonstruksjon. Du vil få arr på nedre del av magen, rundt brystet og rundt navlen. Noen kvinner opplever det som positivt at magen blir strammere ved denne operasjonen (ligner en bukplastikk), mens andre ikke liker tanken på arr på magen. Fargen på huden på magen og brystet er ofte litt ulik. Det kan bety at du vil få en fargeforskjell på det nye brystet. En rekonstruksjon med fri lapp gir ofte en mer naturlig konsistens og volum på brystet som endrer seg om kroppsvekten endrer seg.

Lokale lapper

Om brystet ditt er relativt lite kan brystbevarende kirurgi likevel være aktuelt. Da må vi erstatte tapet av volum etter at svulsten er fjernet ved å hente en hud/fett-lapp fra områder rundt brystet. Vanligvis henter vi lappen fra siden av brystkassen eller fra undersiden av brystet. Disse lokale lappene kan vi også kombinere med en protese. Lokale lapper gir arr i nærheten av brystet. Arrene kan stort sett gjemmes i en bh. Lokale lapper gir en raskere operasjon enn frie lapper og egner seg for direkte rekonstruksjon, samtidig som det resulterer i et pent naturlig bryst.

Andre frie lapper

Hvis du har blitt operert i magen tidligere eller magen har lite vev, kan vi vurdere å bruke hud og fett fra innsiden av låret, fremsiden av låret eller andre steder som egner seg. Ofte er det nødvendig med flere mindre operasjoner senere for å bedre volum og form på det rekonstruerte brystet eller det friske brystet. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke fettransplantasjon for å bedre det endelige resultatet.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Før operasjonen blir du innkalt til å ta en CT angiografi. Det er en røntgenundersøkelse av blodårene i magen eller den delen av kroppen hvor vi skal hente vev fra. 

Les mer om Angiografi og intervensjon, Drammen sykehus

Angiografi og intervensjon, Drammen sykehus

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.

  1. Før

    Ved graviditet, redusert nyrefunksjon eller kjent allergi mot røntgenkontrast må røntgenavdelingen få beskjed om dette fra deg eller legen/avdelingen som har henvist deg.

    Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

    Faste

    Ved enklere karintervensjonsinngrep, trenger du ikke faste før undersøkelsen.

    Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, må du faste før undersøkelsen.

    Ved innkalling eller i avdelingen får du informasjon om hvordan du skal gjennomføre faste. Du må også faste hvis du trenger narkose eller bedøvelse (sedering). Dette avgjør vi i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet.

    De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, men selve undersøkelsen foregår på poliklinikk. Det står i innkallingsbrevet om du skal legges inn eller om du skal møte på poliklinikken. Detaljert informasjon om nødvendige forberedelser får du i innkallingsbrevet, eller ved avdelingen du er innlagt.

    Før undersøkelsen får du vanligvis et medikament som gjør deg avslappet.

  2. Under

    Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.

    Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.

    Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.

    Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre noe smerte, men dette er forbigående.

    Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.

  3. Etter

    Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med to timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

    Undersøkelsene kan være langvarige og kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen gir beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.

    Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette får du beskjed om ved utskrivning.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

Gå til Angiografi og intervensjon, Drammen sykehus

Avdeling
Bildediagnostikk (røntgen), Drammen sykehus
Sted
Drammen sykehus

Før operasjonen får du et innkallingsbrev der det står viktig informasjon om hva du må gjøre før operasjonen. Som regel møter du opp for innleggelse dagen før operasjon. På denne dagen får du en samtale med mottakslege, sykepleier, operatør/plastikkirurg og fysioterapeut. Du får god informasjon om operasjonen og om sykehusoppholdet.  Det blir tatt blodprøver og foto. Operatøren kommer også til å tegne på deg. Anestesilegen vil i noen tilfeller prate med deg, men oftest går de kun igjennom journalen din.

Uforutsette forhold før operasjonen

Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen.

Oppmøte

Klokkeslett som er oppgitt i innkallingsbrevet, gjelder når du skal møte i avdelingen. Vi gjør oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt også etter oppmøte på grunn av plutselige kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.

For å forebygge infeksjon er det viktig at du:

  • tar av smykker og piercing før operasjonen
  • dusjer og vasker håret på morgenen før du kommer til sykehuset
  • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
  • pusser tennene godt
  • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
  • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
  • tar på rent tøy som er behagelig å ha på

Støttestrømper og luftstrømper

For å redusere risikoen for blodpropp under og etter operasjonen får du på deg støttestrømper og «luftstrømper» som er koblet til en maskin som stimulerer blodsirkulasjonen i bena.

BH og panty

Du må ta med spesial-BH og kompresjons-panty til sykehuset. Dette får du kjøpt på apoteket.

Medisiner

Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Les nøye informasjonen om medisiner i innkallingsbrevet og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.

Røyking

For at operasjonssåret skal gro best mulig, og for å redusere infeksjonsfare, må du ikke røyke de siste 6 ukene før operasjon.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen. Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml). Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

Under

Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 4 -6 timer, og du blir godt ivaretatt av operasjonsteamet.

Etter

Det nye brystet

Vi må undersøke det nye brystet ofte for å kontrollere at blodsirkulasjonen er god. Det kommer til å ligge et skjema på nattbordet ditt som sykepleier fyller ut hver gang brystet blir kontrollert.

Kontrollhyppighet er som følger:

Dag 1: hver timeDag 2: hver 2. timeDag 3: hver 3. timeDag 4: hver 4 time.

Etter det kontrollerer vi brystet ca. 3 ganger om dagen. Blodsirkulasjonen i det nye brystet blir påvirket av blodsirkulasjonen i resten av kroppen. Dersom du blir kald, blir sirkulasjonen i det nye brystet dårligere som en følge av dette. Vi må derfor begrense lufting på rommet, spesielt når det er kaldt ute.

Dren

Under operasjonen legges det inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3-5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden må du innrapporterer til sykepleier ved avdelingen. Dersom du må beholde drenene lenger enn 7 dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Du kan fjerne drenene hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.

Urinkateter

Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen. Dette blir som regel fjernet etter få dager, så fort du er oppegående.

Smerter

Du kan forvente at du vil ha noe smerter i området lappen er hentet fra, spesielt de første dagene etter operasjonen. Ofte legger vi også inn et smertekateter i sårhulen i forbindelse med inngrepet. Da kan sykepleieren sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Disse smertekatetrene fjernes vanligvis etter 2-3 døgn.  Du får smertestillende tabletter fast, og kan selvfølgelig også få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Noen pasienter opplever smerter, nedsatt følelse og førlighet, samt prikking og hevelse i armene og fingrene i en periode etter operasjonen. Det er viktig å si i fra dersom du opplever dette. Du får resept på smertestillende tabletter dersom du trenger det ved hjemreise.

Blodfortynnende medisin

Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i låret. Dette er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette denne selv, eller få hjelp når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.

Bandasjer

Det nye brystet er dekket av tynne bandasjer langs kantene og en stor bandasje som løses hver gang brystet blir kontrollert. Bandasjen skiftes ved behov. På magen ligger det tynne bandasjer som blir skiftet ved behov.

Pusteøvelser

Mange får slim i luftveiene etter narkosen. Det er viktig at du får opp slimet. Derfor skal du trene med en ventil som du får av fysioterapeuten dagen før operasjon. Du skal trene med denne hver time når du er våken etter operasjonen. 

Liggestilling

For å unngå at du får strekk i magen der lappen er hentet fra, og for å redusere smerter, skal du ligge med hodet lett hevet og en pute under knærne. Du får også en pute under armen på den opererte siden.

Mobilisering

Den første dagen etter operasjonen er det vanlig å føle seg sliten og trett. Som regel kommer du til å være på bena og gå med litt støtte i løpet av den andre dagen. Når du er oppe skal du, de første dagene, gå lett fremover bøyd for å avlaste magen. Mens du ligger mye i sengen er det viktig å unngå at du får blodpropp i bena., Dette gjøres dels ved at du har støtte‐ og luftstrømper på deg, men det er også viktig at du aktivt beveger på føttene relativt ofte (hvert 15 – 30 minutt) for å bedre blodsirkulasjonen. Det er viktig at du kommer deg i aktivitet etter operasjon. Ved hjelp av disse øvelsene og tidlig mobilisering kan du unngå komplikasjoner som lungebetennelse og skulderplager.

Dusjing

Etter at drenene er fjernet kan du dusje. Personalet hjelper deg med det dersom du vil dusje før du reiser fra avdelingen. Den første gangen du dusjer fjernes bandasjer og tape som ikke sitter fast. Arrene skal lufttørke, gjerne med hårføner, og det skal legges på ny tape og en liten beskyttende bandasje. Når du skal dusje hjemme trenger du heller ikke å fjerne tapen etter hver dusj, kun lufttørke og skifte tapen en gang i uken. Det er imidlertid viktig at ikke tapen er våt over en lengre periode fordi dette øker infeksjonsfaren. Dersom det væsker fra arret må du vaske og tørke området, og legge på ny tape

BH og kompresjons-panty

Mens du er innlagt og har dren får du et kompresjonsbelte på magen av oss, som du skal ha på deg hele tiden. BHen som du har kjøpt tar du på før du reiser fra avdelingen. Denne må du bruke på dagtid i 1 måned etter operasjonen. Etter en måned kan du bruke vanlig BH, med spiler, men det er viktig at denne støtter godt. BHen må ikke stramme oppå brystet da dette kan hemme blodtilførselen. Du får hjelp til å få på panty før du reiser fra avdelingen. Pantyen skal du bruke hele døgnet i 4-¬6 uker etter at du er skrevet ut fra sykehuset.

Støttestrømper og luftstrømper

Luftstrømpene blir som regel fjernet 2 eller 3 dager etter operasjonen, så fort du er på bena. Støttestrømpene skal du bruke i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid, så lenge du er i normal aktivitet.

Armøvelser

Armen på den opererte siden kan du bruke forsiktig til normale aktiviteter som spising og tannpuss de første 3 ukene. I denne perioden er det viktig at du ikke løfter armen over hjertehøyde og at du ikke bærer tungt (mer enn 2 kilo) med armen på den opererte siden. Ut over dette er det ingen restriksjoner. Du får en innføring i noen armøvelser du bør gjøre etter operasjonen.

Aktivitet første 6-8 uker etter operasjonen

Du skal være i normal aktivitet etter hjemreise, men det er viktig at du:

  • ikke ligger på det opererte brystet
  • ikke ligger på operert side første 4 uker etter operasjonen
  • ikke bærer tyngre enn to kilo med armen på operert siden første 3 uker etter operasjonen
  • gjør armøvelsene du har fått

Du kan gjerne gå og drive andre "rolige" former for trim, men unngå jogging, aerobic og svømming. Etter 6 - 8 uker er det ingen bevegelsesrestriksjoner og, så lenge alt har gått etter planen, kan du være i full aktivitet.

Poliklinikk

Du får innkalling til poliklinisk kontroll ca. 3 måneder etter utskrivelse.

Sykemelding

I første omgang sykemeldes du i ca. 4 uker, selvfølgelig avhengig av hvilket yrke du har. Sykemeldingen forlenges eventuelt ved behov av fastlegen din.

Arrbehandling

Sårene er lukket med tråd som forsvinner av seg selv, og er dekket med Micropore tape. Denne får du kjøpt på apoteket. Du må bytte tapen hvis den blir skitten eller fuktig. Du kan beholde tapen på under og etter dusjing, men du må da føne den helt tørr. Hvis huden blir irritert av tapen, skal du ta en pause. Dersom du tåler den godt, anbefaler vi at du bruker tape i 3-6 mnd. Dette skal gi penest mulig arr. Vi anbefaler for øvrig å unngå sol direkte på arrene det første året. Du kan enten dekke arrene med tape eller bruke solkrem med faktor 50.

Les mer om Brystvorterekonstruksjon

Brystvorterekonstruksjon

  1. Før

    Du trenger ikke faste før dette inngrepet.

    Tar du blodfortynnende medisiner skal gjeldende forholdsregler for pausering følges. Dette vil fremgå av innkallingen.

    Du skal være røykfri minimum seks uker før og inntil seks uker etter operasjonen for å sikre optimal sårheling.

  2. Under

    Rekonstruksjonen gjøres som oftest i 2 seanser.

    1. seanse: rekonstruksjon av brystvorte gjøres ved at man flytter på hud og fett lokalt på brystet. Disse hudlappene svinges rundt og sys slik at de ser ut som en brystvorte. Noen ganger sys det med selvoppløselige sting og noen ganger med sting som skal fjernes.

    2. seanse: Det tatoveres farge på brystvorten og området rundt etter at såret er grodd. Du får mer informasjon om dette på sykehuset.

    Inngrepet utføres som regel i lokalbedøvelse og gjør sjelden særlig vondt.

    Rekonstruksjon av brystvorte tar ca 1 time, tatovering ca 1,5 time.

  3. Etter

    Du kan reise hjem etter operasjonen. Bandasjen beholdes på til man skal fjerne stingene, 7-10 dager etter operasjon. Behold gjerne skumbandasjen på brystet på en uke til for beskyttelse.

    Ved behov følges du opp poliklinisk med postoperativ kontroll og vurdering av resultater.

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon er de hyppigst forekommende komplikasjonene og er som regel ikke alvorlige ved så små inngrep. Du kan også oppleve at noe av brystvorten ikke får nok blodtilførsel slik at noe av vevet dør. I slike tilfeller vil du vil få en noe mindre brystvorte.

Gå til Brystvorterekonstruksjon

Avdeling
Plastikkirurgisk seksjon, Bærum sykehus
Sted
Bærum sykehus

Vær oppmerksom

Når du har kommet hjem er det liten risiko for at alvorlige komplikasjoner skal oppstå. Det kan oppstå mindre komplikasjoner, som sårinfeksjon, som kan behandles.

Typiske symptomer på infeksjon er

  • rødhet
  • hevelse
  • smerter
  • at det åpner seg små sår og/eller at det lekker puss fra et av de opererte områdene
  • feber

Dersom du får noen av disse infeksjonssymptomene eller opplever andre problemer relatert til det nye brystet eller feltet lappen er hentet fra, bør du kontakte avdelingen på sykehuset. Vi vurderer da om det er nødvendig med en time hos oss eller om du kan følges opp hos fastlegen din. Etter en DIEP operasjon kan noen kvinner oppleve svakhet i bukmuskulaturen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Bærum sykehus

På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

Besøkstider / visittider

​Besøkstider Bærum sykehus

​Besøkstidene ved Bærum sykehus er fra 17 - 19, men kan variere litt mellom avdelingene.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 

Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. 

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


Blomster

​Blomster på Bærum sykehus

På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.

På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning. 

Dekning av reiseutgifter

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise – hva må du huske på før du drar fra behandlinsstedet?

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

Kiosk

​Kiosken på Bærum sykehus

Kiosken finner du ved sykehusets resepsjon.

​Normale åpningstider:

Mandag–torsdag: kl. 08:00–20:00.
Fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–19:00.

Koronavirus / Corona virus – Hjelp oss å hindre smitte

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, og hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

Andre virus

Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.

Mat, drikke og ernæring

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Offentlig transport til og fra sykehuset

Offentlig transport til og fra Bærum sykehus

Besøksadresse: Sogneprest Munthe-kaas vei 100, Gjettum.

Bærum sykehus ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss til sykehuset. Bussen stopper ca 100 meter fra hovedinngangen.

Parfyme på sykehusene

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering

Parkering ved Bærum sykehus

Generell info

Det er parkeringsplass med totalt 700 plasser ca. 300 meter fra sykehusets hovedinngang. Det kan til tider være stort press på disse, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

 

Parkeringstid

Hvor lenge du kan stå parkert varier fra 15 minutter opp til 5 timer. Se skiltingen der du parkerer.

HC-plassene som ligger like ved hovedinngangen er det ikke tidsrestriksjon på.

Ved akuttmottaket er det egen regulering med parkering uten betaling i inntil én time for akutte nødstilfeller.
 

Betaling

Det er mulig å betale med både kort og kontanter.
Enkelte steder er det også mulig å betale med parkerings-app.

Mer info om priser for parkering på Bærum sykehus sine parkeringsområder finner du på Aimo Parks nettsted

Mer info om priser for parkering på kommunale parkeringsplasser finner du på Bærum kommunes nettsted

NB! Det er egne ordninger for ansatte, som finner info om dette på intranettet i Vestre Viken.

     

Kontrollavgift (parkeringsbot)

Mottar du en kontrollavgift du er uenig i må du kontakte ansvarlig leverandør for parkeringsplassen. Dette er kommunen eller Aimo Park, ikke sykehuset eller Vestre Viken. Se skilt på stedet for hvem som er ansvarlig for parkeringsplassen.
 

El-bil parkering

Pasienter og besøkende ved Bærum sykehus har tilgang til 3 plasser med ladestasjon for el-bil/ladbar hybrid.

Handikapp-parkering

Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten.

Parkering er gratis på plasser merket med HC dersom du er bevegelseshemmet og har gyldig og synlig oblat.

HC-plasser finner du på følgende steder:

  • Ved hovedinngangen til sykehuset
  • På parkeringsplass 16, før blodgiverplassene
  • På parkeringsplass 17, foran legevaktens inngang
  • Se kart over parkeringsplassene lenger opp på siden
     

Blodgivere

Blodgivere har egne reservert plasser. Se parkeringsplass 15 på kartet. Ved disse plassene står det skilt med teksten: «P Reservert Blodgivere. Kun med P-bevis». Blodgivere får tilsendt parkeringsbevis der de fyller inn aktuell dato. Beviset skal legges synlig i bilens frontrute.​


Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Send tilbakemeldinger med klage, avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet – hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Ta bilder, video eller lyd?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Fant du det du lette etter?