Bulimi hos voksne - døgnbehandling, Bærum DPS

Behandlingsprogram, Bærum DPS

Bulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde

Les mer om Bulimi
Informasjon fra helsenorge.no

Bulimi

Bulimi (bulimia nervosa) er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av overspising etterfulgt av fremprovosert oppkast, bruk av avføringsmidler eller overtrening. Det viktigste du kan gjøre for å bli frisk er å søke hjelp.

Personer med bulimi bruker mye av tiden til å bekymre seg om maten og vekten. Mange kjenner på en intens frykt for å legge på seg, og denne frykten påvirker forholdet de har til mat.

De vanligste kjennetegnene ved bulimi er overspising etterfulgt av oppkast, overdreven trening eller bruk av avførings- og vanndrivende legemidler. Hensikten er å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll.

De fleste med bulimi har normal kroppsvekt.

Å kaste opp kan gi en følelse av kontroll, men dette er en kortvarig følelse. På sikt kan sykdommen dominere livet ditt mer og mer. Da blir det lite tid til annet.

Mange føler skam og går derfor langt i å skjule spiseforstyrrelsen.

Omtrent 3 av 100 kvinner får bulimi i løpet av livet, og menn rammes også av sykdommen. Det er heldigvis mulig å bli frisk med riktig behandling.

Symptomer på bulimi

De to viktigste symptomene på bulimi er overspising og «renselse» (oppkast, bruk av avførende og vanndrivende midler, og intens fysisk aktivitet).

Ofte skjer overspisingen i det skjulte. Mange bruker derfor mye tid på å planlegge måltider og på hvor de kan spise uten å bli oppdaget.

Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, en dårlig dag, eller fordi du er sulten mot slutten av dagen.

Etter overspisingen er det vanlig å kaste opp maten eller ta avføringspiller. Noen prøver å stoppe vektøkningen ved å trene for mye eller gå på veldig strenge dietter.

For mange overtar overspising og påfølgende «renselse» store deler av livet. På sikt kan fremkalte brekninger gi alvorlige helseplager. Eksempler på disse plagene kan være:

  • Halsbrann
  • Sprekker i spiserøret
  • Emaljeskader på tennene
  • Hjertebank
  • Muskelkramper
  • Nyrestein
  • Hjerterytmeforstyrrelse på grunn av elektrolyttforstyrrelser, som betyr ubalanse av ulike stoffer (elektrolytter) i blodet grunnet oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler
Les mer om Bulimi (helsenorge.no)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de aller fleste pasienter med bulimi vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.
Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.

  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.

  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.

  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader. Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i sammenheng med pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. 

Behandlingen i døgnenhet vil kombinere flere ulike behandlingsformer som:

Individuell psykoterapi

Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling er det ingen spesiell  terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes individuelt og  i samråd med pasienten.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien. 

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Oppfølging

Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For noen tar det lang tid å bli frisk av bulimi. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Bærum DPS
Telefon
67 81 43 00
mandag - fredag 08:00–15:00
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen

Dr. Høsts vei
Besøksadresse
Dr. Høsts vei 35-39(Kart)
1346 Gjettum
Telefon
Sentralbord: 03525 ; Ekspedisjon: 67 81 78 10 ; Poliklinikk 3: 67 81 78 30 ; Døgnpost 2: 67 81 78 40 Døgnpost 3: 67 81 78 50 .

Praktisk informasjon

Egenandel og frikort

​Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Ta med frikort hvis du har. Har du ikke frikort, må du betale egenandel. Hvis du ikke skal betale egenandel, må du ta med dokumentasjon på at du er fritatt.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Les mer om egenandel og frikort

Hjelp oss å hindre smitte

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Send oss klage/avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester - enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sosiale medier - huskeregler

​Stadig flere pasienter og pårørende velger å dele sine opplevelser på sosiale medier og blogger. Stort sett er dette positivt, men vi håper du tar hensyn til andre pasienter og våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Takk for at du tar hensyn!

Gi oss gjerne synspunkter på behandlingen og servicen du har fått.
Det kan du gjøre ved å gå til nettsiden vår om ris og ros. Tilbakemeldingene dine blir da formidlet til den eller de det gjelder, og du kan få svar om hvordan saken er håndtert.

Fant du det du lette etter?