Depresjon hos voksne, Bærum DPS

Behandlingsprogram, Bærum DPS

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den har god prognose og de fleste med depresjon blir helt friske. De mest brukte psykologiske metodene i behandling av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Les mer om Depresjon hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos voksne

En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Det finnes gode behandlinger.

Hva er depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket heter det klinisk depresjon.

Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen blir deprimerte, men en depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så kan noen av signalstoffene være ute av balanse og ikke virke slik de skal.

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Den kan også være forårsaket av sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Les mer om Depresjon hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi en depresjon kan fortone seg ulikt fra person til person. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet depresjon. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer depresjonssymptomer. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

I utredning av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptomer og plager. Behandleren din vil legge opp til samtaler og utfylling av relevante skjemaer for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere hvilke diagnostiske problemstillinger som passer.

Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette vil imidlertid forutsette at du samtykker til slik innhenting.

Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi er i dårlig humør, og det vi opplever når symptomene kan beskrives som en depresjon, en psykisk lidelse. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner.

Angst

Mange med depresjon opplever i tillegg symptomer på angst. Angst kan være svært ubehagelig, men det er aldri farlig. Vi ser at når depresjonen blir behandlet og avtar, så avtar angsten også. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og dersom den fortsatt er veldig kraftig vil du kunne få behandling rettet mot angstlidelsen.

Manisk eller hypoman

Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært «oppstemt» eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes. Det kan f.eks være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse skal behandles på en litt annen måte enn en «vanlig» (unipolar) depresjon.

Selvmordstanker

Når du kjenner seg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom slike tanker blir veldig påtrengende, og du får tanker om å handle på tankene, det vil si skade deg selv eller ta ditt liv, er dette noe som er svært viktig å fortelle om. Behandler kan da vurdere om det må settes inn beskyttende tiltak, å forsøke og hjelpe deg til å få tilbake håpet og troen på at livet er verdt å leve. De tunge tankene du har når du er deprimert, vil forsvinne når depresjonen letter.

2. Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Som tiltak mot depresjon er det en rekke ting som har effekt. Ved milde og moderate depresjoner har det vist seg at trening og fysisk aktivitet kan være vel så effektivt som terapi. Trening demper stress og vil dermed også ha en god effekt på angst. Å komme i gang med fysisk aktivitet kan oppleves vanskeligere jo dypere depresjonen er, da de kroppslige symptomene da ofte er mer framtredende. Du kan føle deg sliten og ha en følelse av lite overskudd. Det er vanlig å kjenne det slik når du er deprimert, men det er viktig å starte med en eller annen form for fysisk aktivitet allikevel. Mange vil ha utbytte av å gå turer, alene eller sammen med noen. Sammen kan dere støtte hverandre og øke motivasjonen for fysisk aktivitet.

De mest brukte behandlingsmetodene av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi. Det kan også være aktuelt med medikamentell behandling.

Les mer om Psykodynamisk terapi
Les mer om Kognitiv terapi
Les mer om Interpersonlig terapi
Les mer om Depresjon - medikamentell behandling voksne

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (elektrostimulering) - ECT
Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Depresjon: Kognitiv trening som forebygging av tilbakevennende depresjon Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Selv om behandlingen mot depresjon har vært vellykket og du føler deg helt frisk, betyr ikke det at du er immun mot depresjon resten av livet. Det er mange som blir helt friske av depresjon, men noen vil bli deprimerte på nytt. Dersom du skulle oppleve at depresjonssymptomene kommer tilbake, er det viktig at du søker hjelp og blir vurdert for ny behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Bærum DPS
Telefon
Direktenummer finner du under besøksadressene til høyre.
mandag - fredag 08.00-15.30
Fra 15. mai til 15. september er telefontiden kl. 08:00-15:00
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen

Kredittkassegården i Sandvika
Besøksadresse
Rådmann Halmrasts vei 7(Google maps)
1337 Sandvika
Telefon
Sentralbord: 03525 ; Poliklinikk 1, 3 etg: 67814350 ; Poliklinikk 1, 4 etg: 67814300 ; Poliklinikk 2: 67814330 .

Praktisk informasjon

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Send oss klage/avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester - enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sosiale medier - huskeregler

​Stadig flere pasienter og pårørende velger å dele sine opplevelser på sosiale medier og blogger. Stort sett er dette positivt, men vi håper du tar hensyn til andre pasienter og våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Takk for at du tar hensyn!

Gi oss gjerne synspunkter på behandlingen og servicen du har fått.
Det kan du gjøre ved å gå til nettsiden vår om ris og ros. Tilbakemeldingene dine blir da formidlet til den eller de
det gjelder, og du kan få svar om hvordan saken er håndtert.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.