CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

• undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
• oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
• kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
• avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.

• vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

Med gastroskopi undersøker man spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop.

Formålet med gastroskopi er å påvise sykdommer i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, for eksempel betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. Gastroskopi er en undersøkelse som blir utført ofte og på de fleste sykehus. De fleste undersøkelsene blir gjort polikliniske, det vil si uten at du blir innlagt på sykehuset. Enkelte spesialister gjør undersøkelsen også i privatpraksis.

1. Før

Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

• Du må møte fastende til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter klokka 24:00 kvelden før undersøkelsen - eller senest 6 timer før undersøkelsen.
• Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justeres.
• Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.
• Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.

2. Under

Umiddelbart før undersøkelsen kan du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent 1/2 time. Det hender at det blir gitt en sprøyte med beroligende middel. Du vil få plassert en plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle løse tenner må tas ut før undersøkelsen begynner.

Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange. Det er tynnere enn mye av den maten du svelger ned. Gastroskopet føres så inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at den som undersøker deg får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 10 og 30 minutter.

3. Etter

Det forekommer nesten aldri skader på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det imidlertid en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da bli nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

Videre oppfølging

Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Utstyret ligner på en slange, omtrent like tykk som pekefingeren, og det inneholder et videokamera. 

1. Før

Det er svært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. 
I innkallingsbrevet står det om:

• Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.

• Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.

• Om du har diabetes, sukkersyke, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter, før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe å spise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dette for at du skal unngå unødige svinginger i blodsukkeret.

Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 5 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur, multivitamintabletter, brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

2. Under

Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopiet føres inn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal som det kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg. 

Du må gjerne ha med følge.

Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

3. Etter

Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknipe etter undersøkelsen.

Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelinga du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

Oppfølging

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som framstiller brystvevet for å oppdage eventuelle forandringer.

1. Før

Du bør ikke bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noe slag i armhulen eller på/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

Før selve røntgenundersøkelsen vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

2. Under

Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter. Brystet plasseres på en plate, og en øvre plate senkes ned og legger press på brystet for å øke skarpheten i bildet og redusere stråledosen. Noen kvinner synes dette er ubehagelig, men det varer bare noen få sekund.

Ut fra hva som er årsaken til at du skal til mammografi, er gjennomføringen slik:

• Når du er henvist til mammografi på grunn av et symptom fra brystene tar vi to bilder av hvert bryst, og eventuelt tilleggsbilder. Vi tar også ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
• Når du er henvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilder av hvert bryst. Vi tar også her en ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
• Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilder av hvert bryst.

3. Etter

Mammografiscreening

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

1. Før

Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

3. Etter

Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

Prøvesvar

Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.