Under
Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.
Fysioterapi, opptrening og behandling
Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
Pusterommene
Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har speisalkompetanse innen fysisk aktivtet og kreft.
Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.
Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer betaljert infomasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.
Trening
Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.
Ergoterapi
Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.
Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
Psykiatrisk behandling
Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.
Støttesamtaler
Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
Vardesenter
Vardesentrene er åpene for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
Sexologisk rådgiving
Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
Ernæring
Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
Lærings- og mestringskurs
Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.
Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.
Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.