hjemmeoppfølging av hjertesvikt

Hjemmeoppfølging av hjertesvikt

I et nyoppstartet forskningsprosjekt vil pasienter med hjertesvikt bli tilfeldig valgt ut til å bli fulgt opp hjemme. Pasientene skal noen ganger i måneden registrere sin helsetilstand digitalt, og slipper å dra til sykehuset. 

​​​Hjertesvikt er en vanlig tilstand og en hyppig årsak til forringet livskvalitet, sykdom og tidlig død. Kan digital hjemmeoppfølging gi disse pasientene bedre livskvalitet og færre sykehusinnleggelser? Det ønsker forskere ved Drammen Sykehus å finne ut.

Innlogging for pasienter

Pasienter som er valgt ut til digital hjemmeoppfølging kan logge seg på her for egenregistrering​

Om hjertesvikt​

​Hjertesvikt innebærer at hjertet har redusert pumpefunksjon. Det vil si at hjertet arbeider ineffektivt fordi det er skadet eller svekket. Hjertet kan ha problemer med å pumpe ut blod på grunn av redusert kraft i hjertemuskelveggen, eller det kan ha problemer med å fylle seg med blod på grunn av stivhet i hjertemuskelveggen.

Hjertesvikt gjør at hjertet ikke klarer å forsyne kroppens ulike organer og vev med tilstrekkelig oksygenrikt blod. I tillegg vil ulike mekanismer i kroppen aktiveres for å forsøke å opprettholde normale funksjoner. Dette vil blant annet føre til at væske og salt blir holdt tilbake i blodbanen, og man kan få økt væskeansamling i beina og/eller lungene.
Det finnes ulike grader av hjertesvikt, og det kan være flere årsaker. Oftest er det venstre hjertekammer som ikke fungerer optimalt, men hjertesvikt kan også forekomme i høyre hjertekammer og i begge hjertekamrene samtidig.

Årsak
Hjertesvikt kan oppstå akutt (for eksempel etter et hjerteinfarkt), men er oftere en gradvis innsettende tilstand som utvikler seg over flere år. Hjertesvikt rammer først og fremst eldre mennesker, og 10 prosent av alle over 75 år lider av kronisk hjertesvikt.

Mulige årsaker:
Kransåresykdom
Gjennomgått hjerteinfarkt
Hjerteklaffefeil
Langvarig ubehandlet høyt blodtrykk
Medfødt hjertefeil
Hjerterytmeforstyrrelser
Kronisk lungesykdom
Kardiomyopati (sykelig forandringer i hjertemuskelen)
Infeksjonssykdommer:

o Myokarditt (infeksjon/betennelse i hjertemuskelen)
o Endokarditt (betennelse i den glatte slimhinnen som kler hjertets innside)
o Perikarditt (betennelse i hjerteposen)
o Høy alder.
o Stort alkoholforbruk over tid.

Hvis hjertesvikt først har oppstått så er dette i seg selv en alvorlig tilstand som trenger behandling med medisiner. Livsstilen din er også viktig og kan være med på å forsinke, og kanskje forhindre, at hjertesvikten utvikler seg ytterligere.

​Symptomer

Tungpusthet
Hovne bein
Vektendringer
Hjertebank
Tretthet og tiltaksløshet

Et hovedsymptom ved hjertesvikt er at det er tungt å puste, man får åndenød.
Hvis hjertet ikke klarer å pumpe like mye blod som tidligere, vil de fleste merke at de ikke klarer like mye fysisk aktivitet som før. Vi sier at den fysiske yteevnen er redusert. Dette gir ofte også en allmenn følelse av tretthet.

Behandling
Kronisk hjertesvikt kan sjelden helbredes fullstendig. Men vær klar over at alt avhenger av hva som er den bakenforliggende årsaken til hjertesvikten.
Hvis blodårene i hjertet er trange, kan det være aktuelt å blokke dem ut med såkalt ballongutvidelse og innsetting av stent (PCI-behandling).
Klaffefeil og medfødte hull i hjerteskilleveggen kan opereres.
Hvis du har lungesykdom eller høyt blodtrykk, kan dette behandles. Alle disse behandlingene reduserer belastningen på hjertet og gjør at det jobber lettere.

Medisiner
De fleste som har kronisk hjertesvikt, får behandling med medisiner. Først og fremst brukes fire typer medisiner:

Vanndrivende medisiner (diuretika)
ACE-hemmere / ARNI (blodtrykksmedisin.)
Betablokkere (blodtrykksmedisin og reduserer hjertets arbeidsbelastning)
SGLT2-hemmere (hjertesvikt og diabetesmedisin)

Disse medisiner lindrer symptomene, styrker hjertet og bremser sykdommen.
I tillegg er det vanlig med medisiner som motvirker forkalkning i blodårene, samt blodfortynnende medisiner. Det er svært viktig at du tar dine hjertemedisiner som foreskrevet. Vi anbefaler sterkt at du legger medisinene dine i en dosett. Studier har vist at dette fører til at flere klarer å ta sine medisiner.  
I enkelte tilfeller kan hjertesvikt behandles med en spesiell pacemaker (biventrikulær pacemaker/ICD).

Forebygging
Hvis du har hjertesvikt, er det mange ting du kan gjøre selv for å bli bedre.

Mosjon er bra
Du holder hjertets pumpekraft ved like ved å bruke hjertet. Derfor er det bra for pasienter med hjertesvikt å mosjonere. Du skal imidlertid ikke anstrenge deg mer enn at du samtidig kan snakke. Og viktigst av alt er det at du ikke plutselig og uten veiledning eller opptrening tar for hardt i.
En gradvis stigende intensitet i treningen er best.
Ved svært alvorlig hjertesvikt kan trening derimot forverre sykdommen og må unngås.
Hvilken type mosjon du bør velge, avhenger av hva du kan klare. Det kan for eksempel være en daglig gåtur, sykling, svømming eller dans. Ved regelmessig trening vil du oppleve at du kan klare mer, og at du vil bli mindre trøtt og sliten.

Velg små og hyppige måltider
Det er viktig at hjertepasienter spiser riktig mat. Har du væskeopphopning (ødemer) på grunn av et dårlig fungerende hjerte, er det viktig å redusere bruken av salt.
Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid.

Røykeslutt bør være et mål
Røyking er skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å stumpe røyken for godt.

Vektøkning ved væskeopphopning
Hvis du har hjertesvikt, skal du være oppmerksom hvis du opplever en vektøkning på mer enn to kilo som ikke skyldes endringer i spisevanene dine.
Vektøkningen kan være tegn på en væskeopphopning på grunn av en forverring av sykdommen. Det kan også være et eller tegn på at du ikke får nok vanndrivende medisin og du må enten ta mer vanndrivende i henhold til din egenbehandlingsplan eller kontakte hjertesykepleier via den digital plattformen for hjemmeoppfølging.

Hjertesvikt og feber
En febersykdom som varer over mer enn et par dager, særlig hvis feberen er høy, kan gjøre det nødvendig å gjøre justeringer i dosene av en eller flere av de medisinene du bruker. Dette må gjøres av legen din, i samråd med sykepleier på hjertepoliklinikken eller via din egenbehandlingsplan. Det kan også bli nødvendig å ta enkle blodprøver for å se på hvordan feberen påvirker nyrefunksjonen og sammensetningen av salter (elektrolytter) i blodet.
Ved feber øker kroppens behov for oksygen, og hjertet blir ekstra belastet, noe som fører til en forverring av sykdommen.
Generelt sett tåler hjertesviktpasienter infeksjoner noe dårligere enn friske personer. Får du feber, bør du ta kontakt med lege.
Du bør dessuten vaksinere deg mot influensa og lungebetennelse.

Søvnproblemer med hjertesvikt
Pasienter med hjertesvikt kan få problemer med å sove, fordi de kan ha vanskeligheter med å få luft når de ligger.
Du kan eksperimentere med ulike sovestillinger. Prøv gjerne å heve hodet, men hvis det ender med at du må sitte for å sove, er det et tegn på at medisinene ikke virker som de skal. Da bør du henvende deg til legen eller hjerteavdelingen for å få medisindosene regulert.

Moderat alkoholforbruk
Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol, fordi dette kan skade muskelcellene i hjertet ytterligere. Noen pasienter har hjertesvikt ene og alene på grunn av altfor høyt alkoholforbruk.

Prognose
Hjertesvikt er en komplisert sykdom. Forskning viser at du sannsynligvis vil ha en bedre prognose hvis du lever sunt og passer på å ta medisinene dine.

Hva vil du bruke kreftene på?
Det tar tid å venne seg til å leve med kronisk hjertesvikt. Du har ikke de samme kreftene som før du ble syk. Det kan være lett å overvurdere egne krefter og tro at man klarer det samme som tidligere. Finn ut hva du vil bruke kreftene dine på.
Generelt skader det ikke hjertet ditt om du jobber, så lenge du føler at du har krefter til det. Det gjelder imidlertid ikke hardt og ensformig kroppsarbeid, som kan være belastende for et svakt hjerte.
Redusert arbeidstid kan være hensiktsmessig. Arbeidet ditt må ikke belaste deg fysisk eller psykisk.

Psykiske reaksjoner
Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert.
Noen føler også angst fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer. Mange er usikre på om det er lungesykdom eller hjertesykdom som er årsaken til at de opplever tung pust ved aktiviteter. Det er viktig å ta dette opp med legen, og bli grundig utredet hvis du opplever tung pust. Det er også lurt å eventuelt få hjelp av fagfolk til å bearbeide reaksjonen.

Kilder
Se Nasjonalforeningens video om hjertesvikt

 

Om forskningsprosjektet​​​

Hjertesvikt er en vanlig tilstand og en hyppig årsak til forringet livskvalitet, sykdom og tidlig død. Pasienter med hjertesvikt er også ressurskrevende for helsevesenet fordi pasientene skal følges opp poliklinisk på sykehuset. 

Et alternativ er at disse pasientene kan få oppfølging hjemme via en digital plattform. I f​orskningsprosjektet vil pasientene bli randomisert (tilfeldig) delt inn i to grupper. Den ene gruppen vil få vanlig oppfølging med kontroller på sykehus. Den andre gruppen vil få oppfølging hjemme. 

Målet med studien er å se om en sykepleierstyrt digital oppfølging av hjertesvikt er nyttig, gjennomførbart og velegnet tilbud til pasientene i klinisk praksis. Forskerne vil også undersøke om tilbudet bedrer pasientenes livskvalitet, bedrer pasientenes egenomsorg og reduserer psykiske helseplager. Man vil også se om digital hjemmeoppfølging medfører lavere forbruk av helsetjenester, inkludert risikoen for nye innleggelser på sykehus. 

Dersom det viser seg at tilbudet er gjennomførbart, har gunstig effekt på pasientenes helse og livskvalitet, vil det trolig bli tatt i bruk i vanlig praksis.

Digital hjemmeoppfølging

​Hjemmeoppfølgingen vil gjøres av en hjertesykepleier. Pasientene vil få god informasjon i forkant. Det blir utarbeidet en individuell behandlingsplan. Pasientene vil få utdelt en dosett med medikamenter for å sikre god etterlevelse av medisinbruk.  en til tre ganger i måneden skal pasientene logge seg på en digital plattform. Her skal de registrere blodtrykk, puls og vekt. Dette skal foregå over en periode på 3 måneder etter utskrivelse fra sykehuset. Pasienter som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å registrere målinger selv, vil få hjelp til dette av hjemmesykepleie eller pårørende. 

Mer informasjon​​

Studien finansieres av Vestre Viken og forskningsgruppen NORCOR. Her kan du lese mer om NORCOR
Her kan du lese mer detaljert informasjon om forskningsprosjektet​

Fant du det du lette etter?