Hjerneslag, Bærum sykehus

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Bærum sykehus

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Innledning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk.

Forebygge hjerneslag

Hjerneslag rammer ca. 12 000 personer i Norge hvert år.
Hjerneslag kommer inn under gruppen hjerte/karsykdom og kan ramme både unge og gamle. Det er mange årsaker til hjerneslag. Du kan forebygge hjerneslag ved å redusere risikofaktorer og ha en sunn livsstil.

Når du er hos fastlegen din bør du snakke med ham/henne dersom du eller andre i din nære familie har følgende risikofaktorer:

Høyt blodtrykk Forstyrrelser i hjerterytmen Høyt kolesterol Diabetes

Det er flere livsstilsrelaterte risikofaktorer du kan gjøre noe med selv, som:

Overvekt Fysisk aktivitet Røyk og andre rusmidler Alkohol

For helsepersonell

Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for hjerneslag

1. Utredning

2. Behandling

3. Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

På sykehuset

Under sykehusoppholdet vurderes ditt behov for rehabilitering. Før du skrives ut ser vi også på om det er behov for et overføringsmøte med personell på sykehuset og i kommunen, og deg og dine pårørende. Målet med overføringsmøtet er å sørge for at overgangen fra sykehuset til kommunen blir god, og at du og dine pårørende vet hvordan veien videre ser ut.

Fastlegen din får en epikrise (skriftlig oppsummering) fra sykehuset.
Sykehuslegen vurderer om du skal innkalles til kontroll etter hjerneslaget (vanligvis etter 3 måneder).

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

Hva er rehabilitering

Rehabilitering er en planlagt prosess med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Det betyr at du skal få mulighet til å delta aktivt i din egen rehabiliteringsprosess. Du skal også være med på å sette mål og få hjelp av et tverrfaglig team til å sette i gang tiltak for at du skal nå dem.
Det finnes forskjellige tjenester og nivåer av rehabilitering. Du følges enten opp i din hjemkommune eller på utvalgte rehabiliteringsinstitusjoner.

Private helseinstitusjoner med avtale med Helse Sør-Øst

Rehabilitering i kommunen

Rehabiliteringstilbudene varierer fra kommune til kommune. Døgnrehabilitering på institusjon, dagrehabilitering og rehabilitering i hjemmet er de vanligste alternativene.  Informasjon om tilbudene i din kommune og informasjon om hvordan du kan kontakte din saksbehandler og søke om tjenester, finnes på nettsidene til den enkelte kommune.

Asker kommune Bærum kommune

Rehabiliteringsinnhold

Ved oppstart av rehabiliteringsperioden i kommunen skal det gjennomføres en samtale med deg og dine nye behandlere. Hvis du ønsker det kan også pårørende være med.

På møtet får du informasjon om rehabiliteringstilbudet, og annen praktisk informasjon. Det gjøres en kartlegging av din fysiske, psykiske, sosiale og kognitive tilstand for å skreddersy et opplegg for deg. Denne kartleggingen er utgangspunkt for hva som skal være dine mål og hvilke tiltak som da er nødvendige.

I rehabiliteringsperioden skal du få støtte og hjelp ut fra dine behov og mål, blant annet med trening, tilrettelegging og motivasjon til egen innsats. Et tverrfaglig team vil bistå deg i rehabiliteringen. Det kan være sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, lege, sosionom, synspedagog, NAV og andre aktuelle.

For deg som er på rehabilitering på institusjon vil det underveis vurderes behov for hjemmebesøk/befaring, slik at helsepersonellet ser hva som eventuelt må tilrettelegges før du reiser hjem. Det kan også gjennomføres trening i hjemmet hvis du trenger det. I rehabiliteringsperioden skal det gjennomføres en evaluering med deg, pårørende og det tverrfaglige teamet. På slutten av rehabiliteringsperioden vil det gjennomføres en avslutningssamtale med deg og dine pårørende for å se om du har nådd målene dine. Her vil du få informasjon om hvilke muligheter som finnes videre.

Behovet for videre oppfølging vil være individuelt.

Hjelpemidler

Hvis du trenger hjelpemidler for en kort periode, kan du låne dem fra kommunens hjelpemiddellager. Sykehuset melder vanligvis fra til kommunen om dine behov før du skrives ut. Kommunene har ulike rutiner for hvordan de leverer ut hjelpemidler.

Asker kommune Bærum kommune

Trenger du hjelpemidler over lengre tid, må du søke NAVs hjelpemiddelsentral om dette. Kommunen kan hjelpe deg med søknaden. Er du på rehabiliteringsinstitusjon er det viktig at du setter i gang søkeprosessen allerede mens du er der, da det kan være ventetid på noen hjelpemidler, spesielt de som må tilpasses for deg og hjemmet ditt.

Å mestre hverdagen

Forebygge nye hjerneslag

Mange som har hatt hjerneslag er bekymret for å få et nytt slag. Det er viktig at du følger råd fra legen og tar medisinene som foreskrevet. Det er mange ting du kan gjøre selv for å redusere risiko for nye slag (se avsnittet Forebygge hjerneslag).

Fysisk aktivitet og å holde seg i form 

For noen kan funksjonsnivået ha blitt endret etter hjerneslaget. For de fleste slagpasienter er det ikke farlig å presse seg ved fysisk aktivitet, men du bør likevel spørre legen din om det er noe i sykdomsbildet som tilsier at treningsbelastningen bør tilpasses. Din fysiske funksjon kan bedres i lang tid etter hjerneslaget, selv om det etter hvert går noe saktere med fremgangen. Trening kan bidra i denne prosessen, for aktuelle tilbud i din kommune, se kommuneoversikt her:

Asker kommune Bærum kommune

Det finnes også Frisklivsentraler i mange kommuner. Her er mer informasjon om dette.

Følelsesmessige endringer etter hjerneslag

Det er normalt å bli trist, sint, redd eller føle sorg etter et hjerneslag. Rundt 30 prosent av de som har hatt hjerneslag utvikler depresjon som trenger behandling. Hvis du lurer på om du er deprimert, er det viktig å snakke med fastlegen din, som kan veilede deg videre.

Kognitive endringer

Kognitive funksjoner et begrep som viser til sammensatte funksjoner i hjernen.
Det kan være hukommelse, evne til struktur og planlegging, samt andre forhold som er med på å styre hvordan vi forstår, tenker og handler i hverdagen. Endringer i kognitiv funksjon blir ofte kalt for de usynlige vanskene, fordi de ikke synes på en person.

Trettbarhet (fatigue)

Det anslås at opp mot 70 prosent av de som rammes av slag kan oppleve det som kalles trettbarhet (fatigue). Dette er en følgetilstand av sykdom som beskrives som «en subjektiv opplevelse av langvarig eller stadig tilbakevendende trøtthet og redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet». Mange slagrammede opplever å føle frustrasjon og skyldfølelse på grunn av dette.

Pårørende

God informasjon til og støtte fra familie og venner er ofte avgjørende for god livskvalitet. Vær åpen og fortell hvordan du har det. En utfordring for mange pårørende er å finne en balanse mellom å hjelpe til og ikke «ta over» Det er viktig å avklare hva som er viktig for den slagrammede og de pårørende.
Det kan være krevende å være pårørende til en som har hjerneslag. Har du behov for hjelp, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din hjemkommune. Se kommuneoversikt her:Asker kommune

Bærum kommune

Samliv og seksualitet

Etter et hjerneslag kan noen oppleve funksjonsbegrensinger som gjør sex vanskelig. Det er ingen holdepunkter for at sex fremprovoserer nye slag. Om du opplever dette snakk med din fastlege, det finnes hjelp å få.

Arbeid og studier

Hvis du er i jobb eller studier kan funksjonsutfordringer etter hjerneslag gjøre at du får behov for tilrettelegging. Det er ulike ordninger i trygdesystemet som gjør dette mulig.

Bilkjøring og transport

Etter et hjerneslag skal du ikke selv kjøre bil på noen måneder. Legen vurderer når det er forsvarlig at du igjen etter deg bak rattet.

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordning) er en ordning hvor det gis tilskudd til bruk av drosje.

For veiledning om søknadsprosessen og andre transportstønader, ta kontakt med din kommune.

Ved behov for transport til avlastning/dagtilbud/institusjoner, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din kommune.

Du kan også ha rett på å få dekket transportutgifter til og fra behandling på sykehus. Les mer om hvordan du går frem på www.helsenorge.no.

Lærings- og mestringssentre

Lærings- og mestringssentre finnes på alle sykehusene i Vestre Viken, og i noen kommuner. Her kan du og dine pårørende få kurs, opplæring, informasjon og veiledning. Sentrene har tilbud innen både somatisk og psykisk helse. For mer informasjon om lærings- og mestringssenteret, ta kontakt med koordinatoren på sykehuset eller med kommunen.

Likeperson   

En likeperson er en som selv har hatt hjerneslag, og som har mange verdifulle tips og råd om hvordan du best kan mestre hverdagen. Det finnes også likepersoner for pårørende.

Brukerstyrt personlig assistent Individuell plan og koordinator  Samtykke, informasjon og medvirkning Livet etter hjerneslag

Les mer om hjerneslag på helsenorge.no

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 DRAMMEN
Bærum sykehus
Besøksadresse
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100,1346 Gjettum(Kart)
Postadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 67 80 94 00
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 67 80 94 00.
E-post
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.