Hjerneslag, Bærum sykehus

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Bærum sykehus

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Informasjon fra helsenorge.no

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er 

  • lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag (helsenorge.no)

Innledning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk.

Forebygge hjerneslag

Hjerneslag rammer ca. 12 000 personer i Norge hvert år.
Hjerneslag kommer inn under gruppen hjerte/karsykdom og kan ramme både unge og gamle. Det er mange årsaker til hjerneslag. Du kan forebygge hjerneslag ved å redusere risikofaktorer og ha en sunn livsstil.

Når du er hos fastlegen din bør du snakke med ham/henne dersom du eller andre i din nære familie har følgende risikofaktorer:

Høyt blodtrykk Forstyrrelser i hjerterytmen Høyt kolesterol Diabetes

Det er flere livsstilsrelaterte risikofaktorer du kan gjøre noe med selv, som:

Overvekt Fysisk aktivitet Røyk og andre rusmidler Alkohol

For helsepersonell

Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for hjerneslag

1. Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Les mer om EKG, Bærum sykehus

EKG, Bærum sykehus

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

     

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG, Bærum sykehus

Les mer om Blodtrykksmåling, Bærum sykehus

Blodtrykksmåling, Bærum sykehus

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Blodtrykket måles av lege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Gå til Blodtrykksmåling, Bærum sykehus

Les mer om Blodprøve, Bærum sykehus

Blodprøve, Bærum sykehus

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Blodprøve tas ved Avdeling for medisinsk biokjemi, mandag–fredag, kl. 08:30–14:30.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve, Bærum sykehus

Avdeling
Medisinsk biokjemi, Bærum sykehus
Sted
Bærum sykehus
Oppmøte
Benytt sykehusets hovedinngang. Gå rett fram til høyre for resepsjonen og fortsett rett fram. Blodprøvetaking på venstre side. Se skilt.
Les mer om CT av hodet (caput)

 Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

2. Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Les mer om Trombolysebehandling ved hjerneslag, Bærum sykehus

Trombolysebehandling ved hjerneslag, Bærum sykehus

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med CT gir svar på at vi står ovenfor en sannsynlig blodpropp og ikke en hjerneblødning.

    I noen tilfeller vil det bli tatt blodprøver før behandlingen starter.

  2. Under

    Trombolysebehandlingen gis intravenøst via venekanyle på hånd/arm. En tiendedel av dosen settes som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

    Under og rett etter behandlingen blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor.

  3. Etter

    Behandlingen innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%), men for sikkerhets skyld anbefales sengeleie inntil det er blitt foretatt nye CT-bilder av deg. CT-kontroll blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling.

Vær oppmerksom

En tid etter trombolysebehandlingen vil du merke at du lettere får blåmerker enn vanlig. Dette er ikke vedvarende.

Gå til Trombolysebehandling ved hjerneslag, Bærum sykehus

Hjerneblødning

Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.

Les mer om Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Bærum sykehus

Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Bærum sykehus

I hyperakutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være naturlig forhøyet. For å forhindre for høyt blodtrykk, vil det i noen tilfeller være behov for å senke blodtrykket. Medikamentet gis intravenøst eller som tablett. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse eller ikke.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser. Blodtrykket ditt vil bli målt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du vil få blodtrykksmedisinen i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig også under behandlingen.

    Dosering og varighet av behandlingen vil variere ut fra responsen blodtrykksmedisinen gir.

  3. Etter

    Etter behandling vil blodtrykket fortsatt måles. Resultatet av målingene vil være førende for videre medisinering.

Gå til Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Bærum sykehus


Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

3. Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

På sykehuset

Under sykehusoppholdet vurderes ditt behov for rehabilitering. Før du skrives ut ser vi også på om det er behov for et overføringsmøte med personell på sykehuset og i kommunen, og deg og dine pårørende. Målet med overføringsmøtet er å sørge for at overgangen fra sykehuset til kommunen blir god, og at du og dine pårørende vet hvordan veien videre ser ut.

Fastlegen din får en epikrise (skriftlig oppsummering) fra sykehuset.
Sykehuslegen vurderer om du skal innkalles til kontroll etter hjerneslaget (vanligvis etter 3 måneder).

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

Hva er rehabilitering

Rehabilitering er en planlagt prosess med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Det betyr at du skal få mulighet til å delta aktivt i din egen rehabiliteringsprosess. Du skal også være med på å sette mål og få hjelp av et tverrfaglig team til å sette i gang tiltak for at du skal nå dem.
Det finnes forskjellige tjenester og nivåer av rehabilitering. Du følges enten opp i din hjemkommune eller på utvalgte rehabiliteringsinstitusjoner.

Private helseinstitusjoner med avtale med Helse Sør-Øst

Rehabilitering i kommunen

Rehabiliteringstilbudene varierer fra kommune til kommune. Døgnrehabilitering på institusjon, dagrehabilitering og rehabilitering i hjemmet er de vanligste alternativene.  Informasjon om tilbudene i din kommune og informasjon om hvordan du kan kontakte din saksbehandler og søke om tjenester, finnes på nettsidene til den enkelte kommune.

Asker kommune Bærum kommune

Rehabiliteringsinnhold

Ved oppstart av rehabiliteringsperioden i kommunen skal det gjennomføres en samtale med deg og dine nye behandlere. Hvis du ønsker det kan også pårørende være med.

På møtet får du informasjon om rehabiliteringstilbudet, og annen praktisk informasjon. Det gjøres en kartlegging av din fysiske, psykiske, sosiale og kognitive tilstand for å skreddersy et opplegg for deg. Denne kartleggingen er utgangspunkt for hva som skal være dine mål og hvilke tiltak som da er nødvendige.

I rehabiliteringsperioden skal du få støtte og hjelp ut fra dine behov og mål, blant annet med trening, tilrettelegging og motivasjon til egen innsats. Et tverrfaglig team vil bistå deg i rehabiliteringen. Det kan være sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, lege, sosionom, synspedagog, NAV og andre aktuelle.

For deg som er på rehabilitering på institusjon vil det underveis vurderes behov for hjemmebesøk/befaring, slik at helsepersonellet ser hva som eventuelt må tilrettelegges før du reiser hjem. Det kan også gjennomføres trening i hjemmet hvis du trenger det. I rehabiliteringsperioden skal det gjennomføres en evaluering med deg, pårørende og det tverrfaglige teamet. På slutten av rehabiliteringsperioden vil det gjennomføres en avslutningssamtale med deg og dine pårørende for å se om du har nådd målene dine. Her vil du få informasjon om hvilke muligheter som finnes videre.

Behovet for videre oppfølging vil være individuelt.

Hjelpemidler

Hvis du trenger hjelpemidler for en kort periode, kan du låne dem fra kommunens hjelpemiddellager. Sykehuset melder vanligvis fra til kommunen om dine behov før du skrives ut. Kommunene har ulike rutiner for hvordan de leverer ut hjelpemidler.

Asker kommune Bærum kommune

Trenger du hjelpemidler over lengre tid, må du søke NAVs hjelpemiddelsentral om dette. Kommunen kan hjelpe deg med søknaden. Er du på rehabiliteringsinstitusjon er det viktig at du setter i gang søkeprosessen allerede mens du er der, da det kan være ventetid på noen hjelpemidler, spesielt de som må tilpasses for deg og hjemmet ditt.

Å mestre hverdagen

Forebygge nye hjerneslag

Mange som har hatt hjerneslag er bekymret for å få et nytt slag. Det er viktig at du følger råd fra legen og tar medisinene som foreskrevet. Det er mange ting du kan gjøre selv for å redusere risiko for nye slag (se avsnittet Forebygge hjerneslag).

Fysisk aktivitet og å holde seg i form 

For noen kan funksjonsnivået ha blitt endret etter hjerneslaget. For de fleste slagpasienter er det ikke farlig å presse seg ved fysisk aktivitet, men du bør likevel spørre legen din om det er noe i sykdomsbildet som tilsier at treningsbelastningen bør tilpasses. Din fysiske funksjon kan bedres i lang tid etter hjerneslaget, selv om det etter hvert går noe saktere med fremgangen. Trening kan bidra i denne prosessen, for aktuelle tilbud i din kommune, se kommuneoversikt her:

Asker kommune Bærum kommune

Det finnes også Frisklivsentraler i mange kommuner. Her er mer informasjon om dette.

Følelsesmessige endringer etter hjerneslag

Det er normalt å bli trist, sint, redd eller føle sorg etter et hjerneslag. Rundt 30 prosent av de som har hatt hjerneslag utvikler depresjon som trenger behandling. Hvis du lurer på om du er deprimert, er det viktig å snakke med fastlegen din, som kan veilede deg videre.

Kognitive endringer

Kognitive funksjoner et begrep som viser til sammensatte funksjoner i hjernen.
Det kan være hukommelse, evne til struktur og planlegging, samt andre forhold som er med på å styre hvordan vi forstår, tenker og handler i hverdagen. Endringer i kognitiv funksjon blir ofte kalt for de usynlige vanskene, fordi de ikke synes på en person.

Trettbarhet (fatigue)

Det anslås at opp mot 70 prosent av de som rammes av slag kan oppleve det som kalles trettbarhet (fatigue). Dette er en følgetilstand av sykdom som beskrives som «en subjektiv opplevelse av langvarig eller stadig tilbakevendende trøtthet og redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet». Mange slagrammede opplever å føle frustrasjon og skyldfølelse på grunn av dette.

Pårørende

God informasjon til og støtte fra familie og venner er ofte avgjørende for god livskvalitet. Vær åpen og fortell hvordan du har det. En utfordring for mange pårørende er å finne en balanse mellom å hjelpe til og ikke «ta over» Det er viktig å avklare hva som er viktig for den slagrammede og de pårørende.
Det kan være krevende å være pårørende til en som har hjerneslag. Har du behov for hjelp, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din hjemkommune. Se kommuneoversikt her:Asker kommune

Bærum kommune

Samliv og seksualitet

Etter et hjerneslag kan noen oppleve funksjonsbegrensinger som gjør sex vanskelig. Det er ingen holdepunkter for at sex fremprovoserer nye slag. Om du opplever dette snakk med din fastlege, det finnes hjelp å få.

Arbeid og studier

Hvis du er i jobb eller studier kan funksjonsutfordringer etter hjerneslag gjøre at du får behov for tilrettelegging. Det er ulike ordninger i trygdesystemet som gjør dette mulig.

Bilkjøring og transport

Etter et hjerneslag skal du ikke selv kjøre bil på noen måneder. Legen vurderer når det er forsvarlig at du igjen etter deg bak rattet.

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordning) er en ordning hvor det gis tilskudd til bruk av drosje.

For veiledning om søknadsprosessen og andre transportstønader, ta kontakt med din kommune.

Ved behov for transport til avlastning/dagtilbud/institusjoner, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din kommune.

Du kan også ha rett på å få dekket transportutgifter til og fra behandling på sykehus. Les mer om hvordan du går frem på www.helsenorge.no.

Lærings- og mestringssentre

Lærings- og mestringssentre finnes på alle sykehusene i Vestre Viken, og i noen kommuner. Her kan du og dine pårørende få kurs, opplæring, informasjon og veiledning. Sentrene har tilbud innen både somatisk og psykisk helse. For mer informasjon om lærings- og mestringssenteret, ta kontakt med koordinatoren på sykehuset eller med kommunen.

Likeperson   

En likeperson er en som selv har hatt hjerneslag, og som har mange verdifulle tips og råd om hvordan du best kan mestre hverdagen. Det finnes også likepersoner for pårørende.

Brukerstyrt personlig assistent Individuell plan og koordinator  Samtykke, informasjon og medvirkning Livet etter hjerneslag

Les mer om hjerneslag på helsenorge.no

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • Onsdag 23.01.
    Slagdag, Bærum sykehus, 2019

    Velkommen til slagdag på Bærum sykehus for deg som nylig er blitt rammet av hjerneslag og dine pårørende. Dagskurset er lagt opp med foredrag fra fagpersoner hvor det er satt av god tid til spørsmål/svar.

  • Tirsdag 29.01.
    Kurs for deg med hjerneslag, Ringerike sykehus

    Velkommen til kurs om hjerneslag. Kurset er lagt opp med foredrag og erfaringsutveksling.

  • Tirsdag 29.01.
    Kurs for deg med hjerneslag og pårørende, Ringerike sykehus

    Ringerike sykehus arrangerer kurs om hjerneslag for pasienter og pårørende over to dager både i januar/februar og mai. Kurset er lagt opp med foredrag og erfaringsutveksling.

  • Onsdag 27.03.
    Slagdag, Bærum sykehus, 2019

    Velkommen til slagdag på Bærum sykehus for deg som nylig er blitt rammet av hjerneslag og dine pårørende. Dagskurset er lagt opp med foredrag fra fagpersoner hvor det er satt av god tid til spørsmål/svar.

  • Onsdag 15.05.
    Slagdag, Bærum sykehus, 2019

    Velkommen til slagdag på Bærum sykehus for deg som nylig er blitt rammet av hjerneslag og dine pårørende. Dagskurset er lagt opp med foredrag fra fagpersoner hvor det er satt av god tid til spørsmål/svar.

  • Tirsdag 21.05.
    Kurs for deg med hjerneslag, Ringerike sykehus

    Velkommen til kurs om hjerneslag. Kurset er lagt opp med foredrag og erfaringsutveksling.

  • Tirsdag 21.05.
    Kurs for deg med hjerneslag og pårørende, Ringerike sykehus

    Ringerike sykehus arrangerer kurs om hjerneslag for pasienter og pårørende over to dager både i januar/februar og mai. Kurset er lagt opp med foredrag og erfaringsutveksling.

  • Slagdag, Bærum sykehus

    For å forbedre oppfølgingen av pasienter med hjerneslag etter utskrivelse fra Bærum sykehus innføres nå en ny modell for oppfølging av pasientene. .

Kontakt

Medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 DRAMMEN
Bærum sykehus
Besøksadresse
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100,1346 Gjettum(Google maps)
Postadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 67809400
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 67 80 94 00.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Bærum sykehus

På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.

Du kan avlyse eller endre avtalt time på to måter:
 

1. Time til innleggelse på sykehus

Hvis du skal legges inn på sykehus og vil avlyse timen eller endre tidspunkt, ring avdelingen og gi beskjed. Telefonnummer finner du i innkallingsbrevet du har mottatt, eller på avdelingssiden til avdelingen du skal møte hos. Du kan eventuelt ringe sentralbordet på telefon 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

2. Time til poliklinikk, dagbehandling eller røntgen

Hvis du har time ved en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du logge deg inn på minjournal.no og gjøre endringer der.  Avdelingene får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

MERK

  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier som Facebook, Twitter, eller liknende. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

  • Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr.

  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøkstid

​Besøkstider Bærum sykehus

  • Intensiv: Ingen faste besøkstider. Kontakt personalet ved ankomst. 
  • Gynekologisk seksjon: kl. 18:00-19:00 alle dager.  Hvis pasienten har enerom er vi ikke strenge på når de får besøk utenom dette.
  • Barsel: det er barselkvinnen som bestemmer hvem som skal komme på besøk og når det passer.
  • Medisinske sengeposter (hjerte-/lunge-seksjon, generell medisin, infeksjonspost, geriatri, slag og rehabilitering, medisinsk observasjonspost, ortopedisk sengepost): kl. 14:00-15:00 og kl. 18:00-19:00 alle dager.
  • Kirurgisk sengepost: kl. 14:00-15:00 og 18:00-19:00 alle dager.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling (gebyr) hvis du ikke møter til timen

Du må betale gebyr hvis du ikke møter til timen

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før. Sier du ikke ifra innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.

Informasjon om hvordan du avlyser eller endrer time finner du under avsnittet «Avlyse eller endre time» på denne siden.

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel.

 I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel. Er du fritatt må du ha med dokumentasjon på det.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Har du fått frikort? Husk å ta det med til timen

Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Les mer om frikort hos helsenorge.no

Ta med bankkort
Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta imot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Norske statsborgere har i de fleste tilfeller rett til gratis behandling, eller behandling mot en relativt liten egenandel innenfor det norske helsevesenet, men det er mange situasjoner der personer kan falle utenfor denne ordningen, eller hvor det finnes andre ordninger. Noen eksempler på dette kan være at du ikke har norsk personnummer, at du ikke er norsk statsborger, at du er flyktning eller asylsøker, at du er EØS-borger eller utenlandsk student, arbeidstaker, pensjonist eller turist som ønsker helsehjelp i Norge mfl.

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Bærum sykehus

På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.

På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning. 

Dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise - hva må du huske på før du drar hjem fra sykehuset?

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

Tips til hva du kan spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Kiosk

​Kiosken på Bærum sykehus

Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Normale åpningstider:

Mandag–torsdag: kl. 08:00–20:00.
Fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–19:00.

Avvikende åpningstider for jul og nyttår 2018–2019

Desember 2018
Mandag 24. desember: kl. 09:00–16:00
Tirsdag 25. desember: kl. 11:00–19:00
Onsdag 26. desember: kl. 11:00–19:00
Torsdag 27. desember: kl. 08:00–19:00
Fredag 28. desember: kl. 13:00–19:00
Lørdag 29. desember: kl. 11:00–19:00
Søndag 30. desember: kl. 11:00–19:00
Mandag 31. desember: kl. 09:00–16:00

Januar 2019
Tirsdag 1. januar: kl. 11:00–19:00

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Offentlig transport til og fra sykehuset

​Offentlig transport til og fra Bærum sykehus

Besøksadresse: Sogneprest Munthe-kaas vei 100, Gjettum.

Bærum sykehus ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss til sykehuset. Bussen stopper ca 100 meter fra hovedinngangen.

Parkering

​Parkering ved Bærum sykehus

Det er parkeringsplass med totalt 600 plasser cirka 300 meter fra sykehusets hovedinngang.

  • Fra mandag til lørdag må du betale for parkering mellom kl. 09:00-15:00.  Både kort og kontant kan benyttes.

  • El-bil
    Pasienter og besøkende ved Bærum sykehus har tilgang til 10 plasser med ladestasjon for el-bil. Plassene er ikke reserverte og det er gratis for el-biler å stå på plassene så lenge de lader, men parkeringstiden er begrenset til 35 timer, som på normale parkeringsplasser.

  • HC-parkering
    Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig og synlig oblat fra kommunen.

  • HC-plasser finner du på følgende steder:
      - Ved hovedinngangen til sykehuset
      - På parkeringsplass 16, før blodgiverplassene
      - På parkeringsplass 17, foran legevaktens inngang
      - Se kart over parkeringsplassene lenger ned på siden

  • De vanlige parkeringsplassene langs fasaden ved hovedinngangen er kun for av- og påstigning, samt henting av pasienter. Derfor er det kun lov å stå 15 minutter på disse plassene. HC-plassene som også ligger like ved hovedinngangen er det ikke en slik tidsrestriksjon på.

  • Blodgivere har egne reservert plasser. Se parkeringsplass 16 på kartet. Ved disse plassene står det skilt med teksten: «P Reservert Blodgivere Kun med P-bevis».
    Blodgivere får tilsendt parkeringsbevis der de fyller inn aktuell dato. Beviset skal legges synlig i bilens frontrute.

  • Det kan til tider være vanskelig å finne parkering ved sykehuset. Derfor er det viktig at du beregner god tid, slik at du rekker timen. - Kommer du for sent, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag, så ring avdelingen du skal til hvis du blir forsinket.

Se kart over parkeringsområdene rundt Bærum sykehus her.

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillatt å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Send oss klage/avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester - enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sosiale medier - huskeregler

​Stadig flere pasienter og pårørende velger å dele sine opplevelser på sosiale medier og blogger. Stort sett er dette positivt, men vi håper du tar hensyn til andre pasienter og våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Takk for at du tar hensyn!

Gi oss gjerne synspunkter på behandlingen og servicen du har fått.
Det kan du gjøre ved å gå til nettsiden vår om ris og ros. Tilbakemeldingene dine blir da formidlet til den eller de
det gjelder, og du kan få svar om hvordan saken er håndtert.

Sykehusoppholdet - hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

WiFi - Trådløst nettverk

Slik kobler du til trådløst internett på sykehuset:

1. Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2. Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3. Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4. Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5. Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn

Nå er du koblet til og kan surfe på gjestenettverket.

Merk
Dersom du bruker mobiltelefon eller nettbrett med 4G, Bluetooth eller annen nettverksoppkobling kan disse noen ganger koble deg på et annet nettverk. Derfor bør du prøve å skru av dette hvis du har problemer.

Bruker du mobiltelefon eller nettbrett kan fremgangsmåten variere noe utfra hvilken nettleser du bruker. Noen ganger må man skrive inn en nettadresse for at startsiden for gjestenettverket skal vises. For eksempel: www. vestreviken.no

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.