Hjerneslag, Drammen sykehus

Behandlingsprogram, Avdeling for nevrologi, revmatologi og reHabilitering, Drammen sykehus

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Informasjon fra helsenorge.no

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er 

  • lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag (helsenorge.no)

Innledning

Prate, smile, løfte. Slik gjenkjenner du et hjerneslag.

For fastleger ved mistanke om hjerneslag

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk.

Forebygge hjerneslag

Hjerneslag rammer ca. 12 000 personer i Norge hvert år.
Hjerneslag kommer inn under gruppen hjerte/karsykdom og kan ramme både unge og gamle. Det er mange årsaker til hjerneslag. Du kan forebygge hjerneslag ved å redusere risikofaktorer og ha en sunn livsstil.

Når du er hos fastlegen din bør du snakke med ham/henne dersom du eller andre i din nære familie har følgende risikofaktorer:

Høyt blodtrykk Forstyrrelser i hjerterytmen Høyt kolesterol Diabetes

Det er flere livsstilsrelaterte risikofaktorer du kan gjøre noe med selv, som:

Overvekt Fysisk aktivitet Røyk og andre rusmidler Alkohol

For helsepersonell

Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for hjerneslag

1. Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Blodtrykksmåling, Drammen sykehus

Blodtrykksmåling, Drammen sykehus

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Blodtrykket måles av lege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

3. Etter

Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.


 

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Medisinsk avdeling, Drammen sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Blodprøve, Drammen sykehus

Blodprøve, Drammen sykehus

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Medisinsk biokjemi, Drammen sykehus

Telefon
Medisinsk biokjemi: 32 80 37 38 / Sentralbord: 03525
mandag08:30-20:30
tirsdag08:30-20:30
onsdag08:30-20:30
torsdag08:30-20:30
fredag08:30-20:30
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

CT, Drammen sykehus

CT, Drammen sykehus

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Bildediagnostikk (røntgen), Drammen sykehus

Telefon
Bildediagnostikk, Drammen: 32 86 20 55 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

CT, Drammen sykehus

 Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

2. Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Trombolysebehandling ved hjerneslag, Drammen sykehus

Trombolysebehandling ved hjerneslag, Drammen sykehus

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

1. Før

Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med CT gir svar på at vi står ovenfor en sannsynlig blodpropp og ikke en hjerneblødning.

I noen tilfeller vil det bli tatt blodprøver før behandlingen starter.

2. Under

Trombolysebehandlingen gis intravenøst via venekanyle på hånd/arm. En tiendedel av dosen settes som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

Under og rett etter behandlingen blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor.

3. Etter

Behandlingen innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%), men for sikkerhets skyld anbefales sengeleie inntil det er blitt foretatt nye CT-bilder av deg. CT-kontroll blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling.

Vær oppmerksom

En tid etter trombolysebehandlingen vil du merke at du lettere får blåmerker enn vanlig. Dette er ikke vedvarende.

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Medisinsk avdeling, Drammen sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen


Hjerneblødning

Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.

Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Drammen sykehus

Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Drammen sykehus

I hyperakutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være naturlig forhøyet. For å forhindre for høyt blodtrykk, vil det i noen tilfeller være behov for å senke blodtrykket. Medikamentet gis intravenøst eller som tablett. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse eller ikke.

1. Før

Behandlingen krever ingen forberedelser. Blodtrykket ditt vil bli målt hyppig i akuttfasen.

2. Under

Du vil få blodtrykksmedisinen i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig også under behandlingen.

Dosering og varighet av behandlingen vil variere ut fra responsen blodtrykksmedisinen gir.

3. Etter

Etter behandling vil blodtrykket fortsatt måles. Resultatet av målingene vil være førende for videre medisinering.

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Medisinsk avdeling, Drammen sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Hjerneinfarkt og hjerneblødning

For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

3. Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

På sykehuset

Under sykehusoppholdet vurderes ditt behov for rehabilitering. Før du skrives ut ser vi også på om det er behov for et overføringsmøte med personell på sykehuset og i kommunen, og deg og dine pårørende. Målet med overføringsmøtet er å sørge for at overgangen fra sykehuset til kommunen blir god, og at du og dine pårørende vet hvordan veien videre ser ut.

Fastlegen din får en epikrise (skriftlig oppsummering) fra sykehuset.
Sykehuslegen vurderer om du skal innkalles til kontroll etter hjerneslaget (vanligvis etter 3 måneder).

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

Hva er rehabilitering

Rehabilitering er en planlagt prosess med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Det betyr at du skal få mulighet til å delta aktivt i din egen rehabiliteringsprosess. Du skal også være med på å sette mål og få hjelp av et tverrfaglig team til å sette i gang tiltak for at du skal nå dem.
Det finnes forskjellige tjenester og nivåer av rehabilitering. Du følges enten opp i din hjemkommune eller på utvalgte rehabiliteringsinstitusjoner.

Private helseinstitusjoner med avtale med Helse Sør-Øst

Rehabilitering i kommunen

Rehabiliteringstilbudene varierer fra kommune til kommune. Døgnrehabilitering på institusjon, dagrehabilitering og rehabilitering i hjemmet er de vanligste alternativene.  Informasjon om tilbudene i din kommune og informasjon om hvordan du kan kontakte din saksbehandler og søke om tjenester, finnes på nettsidene til den enkelte kommune.

Drammen kommune Lier kommune

Rehabiliteringsinnhold

Ved oppstart av rehabiliteringsperioden i kommunen skal det gjennomføres en samtale med deg og dine nye behandlere. Hvis du ønsker det kan også pårørende være med.

På møtet får du informasjon om rehabiliteringstilbudet, og annen praktisk informasjon. Det gjøres en kartlegging av din fysiske, psykiske, sosiale og kognitive tilstand for å skreddersy et opplegg for deg. Denne kartleggingen er utgangspunkt for hva som skal være dine mål og hvilke tiltak som da er nødvendige.

I rehabiliteringsperioden skal du få støtte og hjelp ut fra dine behov og mål, blant annet med trening, tilrettelegging og motivasjon til egen innsats. Et tverrfaglig team vil bistå deg i rehabiliteringen. Det kan være sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, lege, sosionom, synspedagog, NAV og andre aktuelle.

For deg som er på rehabilitering på institusjon vil det underveis vurderes behov for hjemmebesøk/befaring, slik at helsepersonellet ser hva som eventuelt må tilrettelegges før du reiser hjem. Det kan også gjennomføres trening i hjemmet hvis du trenger det. I rehabiliteringsperioden skal det gjennomføres en evaluering med deg, pårørende og det tverrfaglige teamet. På slutten av rehabiliteringsperioden vil det gjennomføres en avslutningssamtale med deg og dine pårørende for å se om du har nådd målene dine. Her vil du få informasjon om hvilke muligheter som finnes videre.

Behovet for videre oppfølging vil være individuelt.

Hjelpemidler

Hvis du trenger hjelpemidler for en kort periode, kan du låne dem fra kommunens hjelpemiddellager. Sykehuset melder vanligvis fra til kommunen om dine behov før du skrives ut. Kommunene har ulike rutiner for hvordan de leverer ut hjelpemidler.

Drammen kommune

Lier kommune

Trenger du hjelpemidler over lengre tid, må du søke NAVs hjelpemiddelsentral om dette. Kommunen kan hjelpe deg med søknaden. Er du på rehabiliteringsinstitusjon er det viktig at du setter i gang søkeprosessen allerede mens du er der, da det kan være ventetid på noen hjelpemidler, spesielt de som må tilpasses for deg og hjemmet ditt.

Å mestre hverdagen

Forebygge nye hjerneslag

Mange som har hatt hjerneslag er bekymret for å få et nytt slag. Det er viktig at du følger råd fra legen og tar medisinene som foreskrevet. Det er mange ting du kan gjøre selv for å redusere risiko for nye slag (se avsnittet Forebygge hjerneslag).

Fysisk aktivitet og å holde seg i form 

For noen kan funksjonsnivået ha blitt endret etter hjerneslaget. For de fleste slagpasienter er det ikke farlig å presse seg ved fysisk aktivitet, men du bør likevel spørre legen din om det er noe i sykdomsbildet som tilsier at treningsbelastningen bør tilpasses. Din fysiske funksjon kan bedres i lang tid etter hjerneslaget, selv om det etter hvert går noe saktere med fremgangen. Trening kan bidra i denne prosessen, for aktuelle tilbud i din kommune, se kommuneoversikt her:

Drammen kommune

Lier kommune

Det finnes også Frisklivsentraler i mange kommuner. Her er mer informasjon om dette.

Følelsesmessige endringer etter hjerneslag

Det er normalt å bli trist, sint, redd eller føle sorg etter et hjerneslag. Rundt 30 prosent av de som har hatt hjerneslag utvikler depresjon som trenger behandling. Hvis du lurer på om du er deprimert, er det viktig å snakke med fastlegen din, som kan veilede deg videre.

Kognitive endringer

Kognitive funksjoner et begrep som viser til sammensatte funksjoner i hjernen.
Det kan være hukommelse, evne til struktur og planlegging, samt andre forhold som er med på å styre hvordan vi forstår, tenker og handler i hverdagen. Endringer i kognitiv funksjon blir ofte kalt for de usynlige vanskene, fordi de ikke synes på en person.

Trettbarhet (fatigue)

Det anslås at opp mot 70 prosent av de som rammes av slag kan oppleve det som kalles trettbarhet (fatigue). Dette er en følgetilstand av sykdom som beskrives som «en subjektiv opplevelse av langvarig eller stadig tilbakevendende trøtthet og redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet». Mange slagrammede opplever å føle frustrasjon og skyldfølelse på grunn av dette.

Pårørende

God informasjon til og støtte fra familie og venner er ofte avgjørende for god livskvalitet. Vær åpen og fortell hvordan du har det. En utfordring for mange pårørende er å finne en balanse mellom å hjelpe til og ikke «ta over» Det er viktig å avklare hva som er viktig for den slagrammede og de pårørende.
Det kan være krevende å være pårørende til en som har hjerneslag. Har du behov for hjelp, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din hjemkommune. Se kommuneoversikt her:

Drammen kommune

Lier kommune

Samliv og seksualitet

Etter et hjerneslag kan noen oppleve funksjonsbegrensinger som gjør sex vanskelig. Det er ingen holdepunkter for at sex fremprovoserer nye slag. Om du opplever dette snakk med din fastlege, det finnes hjelp å få.

Arbeid og studier

Hvis du er i jobb eller studier kan funksjonsutfordringer etter hjerneslag gjøre at du får behov for tilrettelegging. Det er ulike ordninger i trygdesystemet som gjør dette mulig.

Bilkjøring og transport

Etter et hjerneslag skal du ikke selv kjøre bil på noen måneder. Legen vurderer når det er forsvarlig at du igjen etter deg bak rattet.

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordning) er en ordning hvor det gis tilskudd til bruk av drosje.

For veiledning om søknadsprosessen og andre transportstønader, ta kontakt med din kommune.

Ved behov for transport til avlastning/dagtilbud/institusjoner, ta kontakt med kontoret for tjenestetildeling i din kommune.

Du kan også ha rett på å få dekket transportutgifter til og fra behandling på sykehus. Les mer om hvordan du går frem på www.helsenorge.no.

Lærings- og mestringssentre

Lærings- og mestringssentre finnes på alle sykehusene i Vestre Viken, og i noen kommuner. Her kan du og dine pårørende få kurs, opplæring, informasjon og veiledning. Sentrene har tilbud innen både somatisk og psykisk helse. For mer informasjon om lærings- og mestringssenteret, ta kontakt med koordinatoren på sykehuset eller med kommunen.

Likeperson

En likeperson er en som selv har hatt hjerneslag, og som har mange verdifulle tips og råd om hvordan du best kan mestre hverdagen. Det finnes også likepersoner for pårørende.

Brukerstyrt personlig assistent Individuell plan og koordinator  Samtykke, informasjon og medvirkning Livet etter hjerneslag

Les mer om hjerneslag på helsenorge.no


Arrangementer

  • Slagdag, Bærum sykehus

    For å forbedre oppfølgingen av pasienter med hjerneslag etter utskrivelse fra Bærum sykehus innføres nå en ny modell for oppfølging av pasientene. .

  • Temadager for slagrammede og pårørende ved Bærum sykehus

    Lærings- og mestringssenteret ved Bærum sykehus arrangerer temadager med ulike temaer knyttet til hjerneslag. Pårørende er alltid velkommen enten man kommer alene, eller sammen med den slagrammede.

Kontakt

Avdeling for nevrologi, revmatologi og reHabilitering, Drammen sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

​Slik avbestiller eller endrer du en time

Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Merk:

  • Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post
  • Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale egenandel på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Drammen sykehus

De fleste avdelingene har besøkstid kl. 15:00-19:00 alle dager.

Unntak fra den ordinære besøkstiden:

  • Barsel: kl. 18:00-19:00 alle dager, kun besteforeldre.
    Far og søsken har adgang hele døgnet.

  • Kirurgisk intensiv: kl. 10:00-13:30 og 15:30-19:00 eller etter avtale.

  • Kirurgisk sengepost 1: kl. 16:00-19:00 alle dager.

  • Medisinsk intensiv: tar kun imot besøkende etter avtale.

  • Nyfødt intensiv: kl. 13:00-14:00 og 17:00-19:00 alle dager.
    Foreldre med søsken har adgang hele døgnet.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Blomster

​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på disse stedene. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Kiosk og kafé

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Endrede åpningstider for sommeren 2017

Kiosk
Fra 2. juni til 20. august 2017
Mandag-fredag: Kl. 09:00-19:00
Lørdag-søndag: Kl. 11:00-18:30

Personalkantina
Fra 3. juli til 11. august 2017
Mandag-fredag: 08:00-15:00
Lørdag-søndag: Stengt

 

Normale åpningstider:

Kiosk
Mandag-fredag: 09:00-19:00
Lørdag-søndag: 11:00-18:30

Kafé
Mandag-fredag: 08:00-17:00
Lørdag-søndag: stengt

 

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Parkering

​Parkering ved Drammen sykehus

Det er en del parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset. Disse er det et veldig stort press på. Vi anbefaler derfor at pasienter og besøkende benytter offentlig kommunikasjon så langt det er mulig. Dersom du må kjøre bil, bør du beregne ekstra god tid.

Alternativ parkering: Det ligger et parkeringshus i Thamsgate 5, hvor det ofte er ledig kapasitet. Fra dette parkeringshuset tar det ca. 5-10 minutter å gå til sykehuset. Se hvor parkeringshuset ligger (Google maps).

Parkering for blodgivere: Reserverte plasser i bakgården, på høyre side av inngangen til Avdeling for bildediagnostikk (røntgen), med gyldig parkeringsbevis som fås hos Blodbanken.

Kart over parkeringsmuligheter rundt Drammen sykehus kan du se her.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest»

3 Når du er koblet til, åpnes et vindu der du må opprette ny bruker

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.