HELSENORGE
Gynekologisk avdeling, Ringerike sykehus

Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft, Ringerike sykehus

Å fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).

Ventetider

Innledning

Det finnes flere sykdommer, som ikke er kreft, der behandlingen er å fjerne livmoren. Disse sykdommene er sjelden farlige, men kan føre til store plager og nedsatt livskvalitet. 

Når livmoren blir fjernet vil du ikke lenger ha mulighet for å få barn, og menstruasjonen stanser. Du vil fortsatt ha din normale hormonproduksjon fordi det er det eggstokkene som produserer. Det er ikke nødvendig å fjerne eggstokkene selv om du fjerner livmoren. Dersom eggstokkene blir fjernet, vil du gå direkte i overgangsalderen fordi hormonproduksjonen forsvinner. Noen ganger kan det være sykdom på eggstokkene som gjør at disse også må fjernes.

Sykdommer der behandlingen kan være å fjerne livmoren:

Kroniske underlivssmerter

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som henviser deg til sykehuset for å få fjernet livmoren.

Før

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil være. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere da du vil bli prioritert foran andre pasienter med mindre plager. Om du må gjennom flere forundersøkelser som et ledd i utredningen, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, noe som også kan påvirke ventetiden.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse, Ringerike sykehus

Gynekologisk undersøkelse, Ringerike sykehus

Gynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.   

  1. Før

    Du må kle av deg nedentil like før undersøkelsen. Du kan ikke ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanligvis ligger du på en benk med beina opp, hvilende i beinholdere. Legen setter et instrument inn i skjeden din for å få bedre oversikt. Det kan føles litt kaldt, men gjør ikke vondt. Legen bruker glidemiddel på instrumentet, slik at det ikke skal være ubehagelig.

    Noen ganger er det nødvendig å ta celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden og en hånd på magen din samtidig. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog blir vanligvis avsluttet med vaginal ultralydundersøkelse. Det innebærer at legen fører et avlangt ultralydapparat opp i skjeden, slik at ultralydbilder av livmor og eggstokker vises på en skjerm ved siden av undersøkelsesbenken.

    I noen tilfeller må gynekologen gjøre en generell undersøkelse, og vil da ta både røntgen og blodprøver.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt, men har du mye luft i tarmene kan du få litt luftsmerter.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er ferdig, kan du dra hjem. Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Hvis du er innlagt på sykehuset får du vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse, Ringerike sykehus

Avdeling
Gynekologisk avdeling, Ringerike sykehus
Sted
Ringerike sykehus
Les mer om Ultralydundersøkelse, Ringerike sykehus

Ultralydundersøkelse, Ringerike sykehus

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse, Ringerike sykehus

Avdeling
Bildediagnostikk (røntgen), Ringerike sykehus
Sted
Ringerike sykehus
Oppmøte
Henvend deg i skranken på venterommet ved ankomst.
Les mer om MR, Ringerike sykehus

MR, Ringerike sykehus

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR, Ringerike sykehus

Avdeling
Bildediagnostikk (røntgen), Ringerike sykehus
Sted
Ringerike sykehus
Les mer om CT, Ringerike sykehus

CT, Ringerike sykehus

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT, Ringerike sykehus

Avdeling
Bildediagnostikk (røntgen), Ringerike sykehus
Sted
Ringerike sykehus
Oppmøte
Henvend deg i skranken på venterommet ved ankomst.

 

Før operasjon

Før operasjon blir du kalt inn til forberedende dag på sykehuset. Du vil bli undersøkt av en lege / gynekolog, og vi gjør en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Ved behov kan det også være aktuelt med andre undersøkelser før operasjon. Du vil få snakke med andre som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, anestesilege og/eller fysioterapeut.

Under forberedelsene får du informasjon om inngrepet, og du vil ha mulighet til å stille spørsmål. Ta med liste over faste medisiner til sykehuset, og opplys om eventuelle allergier. Har du spesielle behov eller funksjonshemminger, vær vennlig å informere om dette slik at vi kan tilrettelegge best mulig for deg under innleggelse og operasjon.

Når det er bestemt at du skal operere bort livmoren, vil du bli lagt inn på sykehuset. Det er vanlig å bli innlagt samme morgen som du skal opereres.

Forberedelser hjemme før operasjon

  • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjon. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må være tørr i håret på operasjonsdagen for ikke å fryse.
  • Ikke ta på deg bodylotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern eventuell naglelakk, smykke, ringer og piercinger.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

 

Under

Vi kan fjerne livmoren med 3 forskjellige operasjonsmetoder, hvor kikkhullskirurgi er den mest vanlige.

  • Kikkhullskirurgi (hysterektomi per laparaskopi)
  • Åpen kirurgi (hysterektomi per laparotomi)
  • Vaginal hysterektomi.

I de tilfeller at det kan det være behov for å bruke åpen kirurgi, kan årsakene være:

  • Livmoren er for stor til å gjøre operasjonen med kikkhullsmetoden.
  • Du har vært operert i magen tidligere, noe som gjør at det er mer kompliserte forhold.
  • Om det oppstår komplikasjoner under kikkhullsoperasjonen som gjør at vi må ha mer oversikt og se inn i magen.

Det er legen din som avgjør hva slags operasjon som er best for deg. Noen ganger kan vi la livmorhalsen bli igjen, mens andre ganger fjerner vi den sammen med livmorkroppen.

Operasjonsdagen

Når du kommer til sykehuset operasjonsdagen, blir du møtt av en sykepleier som skal gjøre deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i. Sykepleieren vil fjerne kjønnshår slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig. Etter hvert blir du kjørt til operasjonsavdelingen, og du vil få narkose før operasjonen begynner. Operasjonen tar vanligvis 1-2 timer.

Under operasjonen

Fjerning av livmor ved kikkhullsoperasjon

Når livmoren blir fjernet med kikkhullskirurgi, vil du komme deg mye fortere enn om det blir gjort med åpen kirurgi.

Operasjonen blir gjort med kikkhullsteknikk (laparoskopi). Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den enten gjennom skjeden, eller l deler den opp og så fjerner den via kikkhullet.

Fjerning av livmor ved åpen kirurgi

Noen ganger er det planlagt på forhånd at livmoren skal fjernes med åpen kirurgi, mens andre ganger kan det oppstå komplikasjoner under en kikkhullsoperasjon som gjør at legene må lage et snitt i magen for å få bedre oversikt.
Dersom det skulle bli nødvendig vil det under operasjonen enten bli laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt»), eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilket snitt du får. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den gjennom snittet på magen.

Fjerning av livmor via skjeden 

Når livmoren blir fjernet via skjeden uten at vi lager snitt i huden på magen, kaller vi det for en vaginal hysterektomi. I dette inngrepet blir også livmorhalsen fjernet, og du trenger ikke lenger å ta celleprøver.
Under denne operasjonen ligger du i gynekologisk leie. Operasjonen vil bli utført i narkose eller med ryggbedøvelse (spinal anestesi).

Etter

Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. En lege vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er klar vil du bli flyttet til sengeposten.

Det er helt vanlig å være svimmel og kvalm etter operasjonen. Du får tilbud om kvalme- og smertestillende tabletter. Det er viktig å komme seg på beina raskt etter operasjonen. Dette vil sykepleier hjelpe deg med. Det blir lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Dette blir som oftest fjernet operasjonsdagen, eller dagen etter.

Ved kikkhullskirurgi er det vanlig å være på sykehuset til dagen etter operasjon. Ved åpen kirurgi ligger du på sykehuset i 1-3 dager.

Fjerne livmoren er en stor operasjon, og det tar tid å komme seg etterpå. Her finn du mer informasjon om ulike hensyn du må ta etter fjerning av livmoren:

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kan skje ved alle typer operasjoner. Ved åpen kirurgi kan følgende skje:

  • Bløding under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæra, såret eller dypt i magen
  • Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
  • Nerveskader som gir endra kjensle i hud (sjelden)
  • Blodpropp (sjelden)
  • Problemer med bedøvelse (svært sjelden)

Smerter

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smertene er avhenger av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet 1-2 dager etter operasjonen.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende tablettene du får. Det er individuelt hvor sterke smerter du har etter operasjonen, og vi vil derfor ha individuelle behov for smertestillende.

Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgulvet. Dette på grunn av CO2-gass som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

Operasjonssår

Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

  • Vi legger bandasje over såret. Bandasjen skal bare skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt tåler vann, og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.
  • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
  • Har du små barn og er avhengig av å løfte de, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.

Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen gi deg fire små arr på ca. 1-2 cm.

  • I navlen og i midtlinja, over skambenet, blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.
  • Bandasjen skal ikke skiftes, og om den ikke har løst seg opp etter en uke, kan du selv fjerne den. Bandasjene skal kun skiftes om det kommer blod gjennom, eller de har blitt våte etter dusjing eller lignende.

Infeksjon

Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret væsker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om ikke infeksjonen går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.

Blødning

Du kan få blødninger fra skjeden de første dagene. Dette er helt normalt. Bruk bind, ikke tampong.

Dusj og hygiene

Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

Røyk og snus

Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det kan gjøre deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme hjem.

Svar på prøver

Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. I noen tilfeller får henvisende lege kopi av svaret og brev om inngrepet.

Kontroller

Som regel er det ikke nødvendig med kontroll etter du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser hjem.

Du må fortsette å ta celleprøver av livmorhalsen hvert tredje år dersom livmorhalsen ikke er fjernet.

Restitusjon og sykemelding

Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker. Ved åpen kirurgi må du vente 8-12 uker. Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tida etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.

Unngå samleie 10 uker etter operasjonen.

Lengde på sykmelding er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved kikkhullsoperasjon er det vanlig med et par uker etter operasjonen. Ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding, avhengig av hvor fysisk krevende arbeid du har.

Vær oppmerksom

 Alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Ta direkte kontakt med sykehuset og avdelingen som opererte deg dersom:

Ved fjerning av livmor via skjeden

  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du har smerter som ikke blir lindret når du tar smertestillende medisin.

Ved fjerning av livmor ved kikkullsoperasjon

  • Operasjonssåret ser rødt og hovent ut, og du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.
  • Du har smerter i beina eller svært tung pust.

Ved fjerning av livmor ved åpen kirurgi

  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du får smerter, hevelse i beina eller svært tung pust.
  • Du har sterke magesmerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin.
  • Operasjonssåret er rødt og hovent.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

Avbestille eller endre time

Besøkstider / visittider

​Besøkstider Ringerike sykehus

Besøkstidene ved Ringerike sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 

Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. ​

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


Blomster

​Blomster på Ringerike sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er lungeavdelingen L3 blomsterfri. 

Dekning av reiseutgifter

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise – hva må du huske på før du drar fra behandlinsstedet?

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

Kiosk og kafe

​Kiosk og kafé på Ringerike sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.

Normale åpningstider:

Mandag–fredag: kl. 09:00–19:00.
Lørdag og søndag: 11:00–18:00.

Koronavirus / Corona virus – Hjelp oss å hindre smitte

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, og hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

Andre virus

Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.

Mat, drikke og ernæring

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Offentlig transport til og fra sykehuset

​Offentlig transport til og fra Ringerike sykehus

​Besøksadresse: Arnold Dybjords vei 1, Hønefoss.

Ringerike sykehus ligger like ved E16 i Hønefoss. Fra Hønefoss sentrum kan du ta buss nummer 228 til sykehuset. Brakar har ekspressbuss fra Oslo til Hønefoss (linje 200), som stopper utenfor sykehuset. Stoppestedet heter "Ringerike sykehus".

Parfyme på sykehusene

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering

Parkering ved Ringerike sykehus

Generell info

Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

 

Parkeringstid

Hvor lenge du kan stå parkert varier fra 15 minutter opp til 3–5 timer. Se skiltingen der du parkerer. HC-plassene som ligger i nærheten av hovedinngangen er det ikke tidsrestriksjon på.

Ved akuttmottaket er det egen regulering med parkering uten betaling i inntil én time for akutte nødstilfeller.
 

Betaling

Det er mulig å betale med både kort og kontanter.
Enkelte steder er det også mulig å betale med parkerings-app.

Parkeringsplass for besøkende (P1 og P2) er avgiftsbelagt mandag–fredag mellom kl. 08:00 og kl. 16:00.

Parkering i P-hus (P1) er avgiftsbelagt mandag–fredag mellom kl. 09:00 og kl. 16:00.

På ”Røde dager” i kalenderen utføres ikke parkeringskontroll på plass: P1, P2, P3, P4 eller P6.

Mer info om priser for parkering på Ringerike sykehus sine parkeringsområder finner du på Aimo Parks nettsted

NB! Det er egne ordninger for ansatte, som finner info om dette på intranettet i Vestre Viken.

    

El-bil parkering

Det er ikke parkeringsplasser med lademulighet for elbiler på området til Ringerike sykehus, men det er mange ladeplasser i nærområdet til sykehuset.

Det er ikke gratis parkering for el-biler på plasser for el-bil, eller på vanlige parkeringsplasser. Det finnes unntak for dette på kommunale parkeringsplasser. Se skiltingen der du parkerer.
 

Handikapp-parkering

Det er flere plasser for handikapp-parkering ved Ringerike sykehus. Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten.

Blodgivere

Blodgivere som har registrert seg som giver hos sykehuset kan parkere på alle oppmerkede plasser.

Blodgivere oppgir bilnummer hos Servicetorget / Resepsjonen for gratis parkering.​
   

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Send tilbakemeldinger med klage, avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet – hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Ta bilder, video eller lyd?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Virus og koronavirus

​Virus

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Koronavirus / Corona virus



Fant du det du lette etter?