Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Kjønnsinkongruens - barn og unge under 18 år, BUPA

Den medisinske diagnosen kjønnsinkongruens beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitetsopplevelse ikke samsvarer med det kjønn som ble tildelt ved fødsel. Ofte har personen samtidig kjønnsdysfori, som defineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og personens egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke stemmer overens.

Innledning

Fra 15. Mai 2017 ble Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus.
Fra 1. januar 2020 ble begrepet kjønnsinkongruens innført, og behandlingstjenestens forkortelse endret til NBTK (Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens).

I Norge er det NBTK som er tillagt ansvar for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens. I henhold til «Veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (jan 2017)» fremkommer det at bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes å henvise pasienter til dette behandlingstilbudet den nasjonale behandlingstjenesten er tillagt ansvar for.

I tråd med dette omfatter tjenestene diagnoser innen disse ICD10 kodene: Z-76.80, kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder og Z-76.89 (uspesifisert kjønnsinkongruens).

Alle pasienter under 18 år, både nyhenviste og de som er under 18 år og allerede er under utredning og/eller behandling på NBTK, er nå ivaretatt i «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge» (KID-Teamet) på Barne- og ungdomsklinikken, under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP).

Det finnes ingen nedre aldersgrense for å henvises til teamet, derimot finnes det aldersgrenser for ulike typer av behandling.

Regionale sentre for kjønnsinkongruens

Alle helseregioner har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å bygge opp regionale sentre for kjønnsinkongruens. Dette oppdraget er under arbeid. Mer informasjon vil følge her.
Foreløpig er det i Helse Sør Øst etabler et Regionalt senter for kjønnsinkongruens på

Sykehuset i Vestfold ved BUP Tønsberg Akershus universitetssykehus ved BUP Kongsvinger

Regionalt senter for barn og unge vil være et kompetansesenter som kan bistå lokale BUP-er og primærhelsetjenesten i regionen som møter barn og unge som har utfordringer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, eller som opplever kjønnsinkongruens eller dysfori. Senteret skal ikke drive med utredning eller behandling.

Til deg som ikke lenger ønsker å stå på behandling du har startet med. 

Det kan være mange årsaker til at man ikke lenger ønsker å fortsette med hormonell behandling man har startet med. Det kan være plagsomme bivirkninger, eller det kan være et ønske om å gå tilbake til det kjønnet man ble tildelt ved fødsel. Noen kan oppleve dette som skamfullt og våger ikke å snakke med andre om dette.

Vi ønsker at du skal kjenne deg trygg på at du kan ta kontakt med oss for å diskutere dette. Noen har bestemt seg for at de ønsker å avslutte behandling, mens andre gjerne vil utforske dette nærmere i samtaler.

Ta kontakt med oss på telefon oppgitt i kontakt informasjonen under og be om å bli kontaktet av en behandler, eller ta det opp din neste time. Noen kan foretrekke å sende et brev til oss.

Telefonnummer for veiledning: 909 34 749

Mandag kl. 14-15
Tirsdag kl. 14-15
Onsdag kl. 14-15
Torsdag kl. 14-15 

Henvisning og vurdering

NBTK barn og unge har egne etablerte henvisningskriterier i henhold til forskrift- og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten.

Ved mistanke om kjønnsinkongruens og et ønske om kjønnsbekreftende behandling skal pasienten henvises av fastlegen til spesialisthelsetjenesten lokalt, dvs til lokal Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Etter at BUP har gjennomført en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå, samt en grundig utforskning av kjønnsidentitet, henviser BUP på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).

Enkelte pasienter velger å bli henvist fra privatpraktiserende avtalespesialister. Samme henvisningskrav gjelder for disse. Se sjekkliste for henvisning under.

Kontakt på BUP lokalt parallelt med utredning på NBTK barn og unge.

Det forutsettes at alle pasienter som henvises til «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge»(KID-Teamet) har en behandlingskontakt på BUP lokalt som utredningsteamet kan samarbeide med.

Erfaringsmessig ser vi at pasientene er tjent med psykoterapeutisk- og/ eller støttebehandling parallelt med utredning- og behandling ved KID teamet.

Av våre pasienter er det ca. ¾ som har moderat til alvorlig psykisk lidelse ved siden av sin kjønnsinkongruens. Disse har naturlig plass hos lokal BUP. De som ikke har moderat til alvorlig psykisk lidelse kan allikevel ha nytte av oppfølging hos lokal BUP da de er en sårbar pasientgruppe med risiko for å utvikle psykisk uhelse. Vår erfaring er at pasientene kan ha behov for ytterligere utforskning av identitet generelt, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, seksualitet og ulike utfordringer knyttet til dette underveis i utredningen hos oss.

Enkelte pasienter tar også en pause i utredningen hos oss for videre utforsking lokalt. Noen BUP har kompetanse og ønsker å ivareta dette, andre ønsker at det ivaretas i primærhelsetjenesten lokalt (for eksempel kommunepsykolog). Her kan lokal BUP finne egne lokale gode løsninger for pasienten, men det er viktig at pasientene raskt kan komme inn igjen til BUP ved behov. Det er nødvendig for oss med en initial utredning på BUP før en henvisning til oss, uavhengig av om fastlege finner moderat/alvorlig psykisk lidelse eller ikke.

Vår erfaring er at det er ansatte på lokal BUP som er best på å gjøre en barnepsykiatrisk utredning som er viktig for vårt videre arbeid.

Ventetider frem til første time

Ventetider frem til første time varierer avhengig av hvor mange som går i utredning hos oss. Utredningsteamet sender ut en innkallelse med posten med opplysninger om dato, tid og plass for første treff. Mellom tre og ni måneders ventetid er vanlig.

Til første samtale innkalles pasientens behandler på lokal BUP sammen med pasienten og foresatte. Behandler inviteres med for å støtte pasienten og for å supplere med informasjon om aktuell status og funksjon. Vi ønsker også at vi sammen planlegger behandlingsløpet videre.

Det er mulig å be om konsultasjon med oss i forkant av henvisning og det er mulig å ta telefonisk kontakt for drøfting.

Henvisninger blir vurdert løpende og det gis raskt beskjed hvis henvisningen ikke tas imot.

Alle henvisninger skal sendes via Oslo universitetssykehus:
NBTK barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)
Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)
Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

+47 23 07 49 40

Praktiske spørsmål som har med reise og timeavtaler rettes til merkantil funksjon på telefonnummer nevnt ovenfor, og til pasientreiser (se nedenfor).

Vi har fast telefontid hvor behandlerne i teamet tar i mot henvendelser fra lokalt hjelpeapparat, pasienter og pårørende. Telefontiden skal benyttes til spørsmål knyttet til utredning og behandling.

Telefonnummer for veiledning: 90 93 47 49

Mandag kl. 14-15
Tirsdag kl. 14-15
Onsdag kl. 14-15
Torsdag kl. 14-15

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig fra lokal BUP før henvisning til «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge" (KID-Teamet):

  • Utviklingsanamnese inklusive familieforhold og opplysninger om pasientens somatiske status, inkludert BMI og pubertetsstadium.  Det er vanlig å bruke Tanners stadier som inndeler pubertetsutviklingen. Se link til Helsebibliotekets sider om normal pubertet: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144406&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5964
  • ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
  • Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)
  • Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
    Forskning viser er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønnsinkongruens (opp mot 30 %). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er pålitelige nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst».

    Selv om BUP har foretatt screening, kan det være at vi senere ber om en komplett utredning for autisme, dette for at vi best mulig skal kunne tilpasse oss pasientens utfordringer i utredningen og behandlingen.
    Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelser på bufdir.no
  • Rus-screening der det er mistanke om pågående misbruk.
  • Utforskning av kjønnsidentitet, kropp og seksualitet er svært viktig og helt nødvendig FØR en henvisning til NBTK barn og unge. Temaer som er nyttig og utforske er ulike kjønnsidentitetsvariasjoner som finnes, kroppslig kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsroller, seksualitet generelt, forholdet til kropp og pubertetsutviklingen, utvikling av kjønnsidentitet (pasienten kan gjerne skrive ned sin egen historie), relasjoner til jevnaldrende og familie.

Som tidligere beskrevet utelukker ikke nødvendigvis tilstedeværelsen av samtidige forhold som angår psykisk helse tilgang til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Snarere må disse håndteres før eller samtidig med behandling av kjønnsdysfori. Disse utfordringene må være under god kontroll.

Pasienter som opplever kjønnsinkongruens kan slite med psykiske vansker eller bekymringer, enten det er relatert eller ikke-relatert til en historie med kjønnsinkongruens. Mulige vansker eller bekymringer inkluderer angst, depresjon, selvskading, historie med overgrep og omsorgssvikt, tvangshandlinger, rusmisbruk, seksuelle problemer eller utfordringer, spiseforstyrrelser, psykotiske symptomer, og utviklingsforstyrrelser. Lokal BUP bør screene for både disse og andre psykiske helseproblemer.

Disse vanskene eller bekymringene kan være betydelige kilder til sterkt ubehag, og hvis de forblir ubehandlet, kan de komplisere prosessen med utforsking av kjønnsidentitet, og med å finne løsninger med hensyn til kjønnsinkongruens. Fokus på disse vanskene kan i stor grad avhjelpe prosessen mot å finne en løsning med hensyn til kjønnsinkongruens, gjøre eventuelle valg av kjønnsrolle enklere, legge til rette for å ta informerte beslutninger om medisinske tiltak og sannsynliggjøre bedre livskvalitet.

Kartlegging av kjønnsidentitet/dysfori;

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen og ungdomstid:

  • Klesstil: Kjønnsuttrykk; klær, hår, farge, stil
  • Rolleleker/fantasileker
  • Preferanse av leker, aktiviteter
  • Lekekamerater/sosial samspill
  • Ønske å tilhøre noe annet kjønn
  • Misliker sin egen kjønnsanatomi/ønske om å ha noen andre kjønnskarakteristika
  • Tanker angående puberteten
  • Følelse å være annerledes
  • Kjønnsidentitet som barn/peripubertal/postpubertal- utvikling
  • Kjønnsdysfori/inkongruens
  • Hvordan fant pasient ut at det finns mulighet for å endre kjønn/ få kjønnsbekreftende behandling/alder/omstendigheter
  • «Komme-ut-prosessen» (når, til hvem, funksjonsøkning etterpå?)
  • Kontakt med andre i samme situasjon/kontakt med foreninger/ LHGBTI-miljøet
  • Tiltrekning
  • Seksuell erfaring
  • Hvilke tanker har pasienten om fremtiden som det å leve som “mann/kvinne” eller noe midt i mellom (ikke- binær identitet), eventuelle utfordringer?
  • Hva kommer til å bli lettere/bedre med kjønnsbekreftendebehandling?
  • Hvilke tanker har pasienten om event å skulle komme til å angre på kjønnsbekreftende behandling, og hvor vil pasienten i så fall hente støtte?
  • Egen nedskrevet beskrivelse av opplevelse av kjønnsidentitet i barndom, pubertet og ungdomstid legges ved henvisningen

Puberteten:

  • Alder oppstart pubertet:
    • Menarche
    • Psykiske vansker i forbindelse med pubertetsutviklingen

Ønske/Forventninger til KID-teamet:

  • Ønske om pubertetsblokker
  • Ønske om kjønnsbekreftende behandling
  • Ønske om brystkirurgi
  • Ønske om gentialkirurgi
  • Forventninger i forbindelse med behandling

Komparentopplysninger innhentes fra foresatte.

  • Når begynte pasienten å merke at noe var annerledes?
  • Hvem fortalte pasienten det til først?
  • Hvordan var det for pasienten å komme inn i puberteten?
  • Hvordan opplever pasienten eventuell kjønnsdysfori; start, hva forverrer/gjør det enklere?
  • Hvordan fant pasienten ut at det var mulig å få kjønnsbekreftende behandling.
  • Hvordan var pasienten sin prosess med å komme ut?
  • Sosial situasjon/fungering med jevnaldrende/ sosial samspill

Aktuelle dokumenter sendes med henvisningen for å gjøre sikre god vurdering og forkorte utredningsprosessen.

Ofte stilte spørsmål fra henviser/lokal behandler

  • Hva kreves for å sende en henvisning? Se «Sjekkliste for henvisning»
  • Hvor detaljert skal en henvisning være? Se «Sjekkliste for henvisning». Vi ønsker en oppsummering og konklusjon av samlet utredning som er gjort.
  • Når kan pasienten forvente å bli tatt inn til en førstegangssamtale? Vi har ventetid på 3-9 måneder, avhengig av alder på pasient og kapasitet i teamet.
  • Kan pasienten bli avvist hvis det kommer frem at det foreligger flere tilleggs utfordringer? Ved vurdering av henvisingen kan det være forhold som gjør at man i utredningsteamet sammen med henviser kan foreslå at pasienten stabiliseres på lokalt nivå før en ny henvisning eventuelt sendes. I noen tilfeller innkalles bare henviser, eventuelt sammen med pasient og foresatte til en vurderingssamtale der man sammen vil konkludere om utredning er tilrådelig.
    Teamet gjør også en vurdering av om man er tilstrekkelig psykisk stabil for å gå gjennom en utredning. De fleste trenger hjelp og støtte ved siden av utredningen. Om man har det veldig dårlig kan man behøve å gjøre en pause i utredningen, men man har rett til å bli tatt inn til utredning selv om man ikke har det bra. Derimot kan andre tiltak være nødvendig før man kan fullføre utredningen.
    Tilstedeværelsen av forhold som angår psykisk helse utelukker derfor ikke muligheten for tilgang til feminiserende/maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men disse må forvaltes optimalt før eller samtidig med en behandling av kjønnsdysforien. Dette er svært viktig. I tillegg må alltid pasientens evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlinger vurderes.
  • Hvordan stiller vi oss til at pasienten begynner med behandling privat? Bestemmelser i henhold en nasjonal behandlingstjeneste innebærer at bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for.

    Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes å å henvise pasienter til det behandlingstilbudet den nasjonale/flerregionale behandlingstjenesten er tillagt ansvar for. (Jmf. «Veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (jan 2017)» kapitel II «utfyllende kommentarer til kapittel 4 i forskrift», punkt 2. Nasjonale og flerregionale behandlertjenester: § 4-2 Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.)

    Utredning og diagnostisering av diagnosen kjønnsinkongruens påvirkes av at pasienten starter kjønnsbekreftende hormonell/kirurgisk behandling utenfor NBTK. NBTK har ikke mulighet til å stille sikker diagnose når denne type behandling er/blir påbegynt før man er ferdig med utredningen ved NBTK.

    Påbegynt kjønnsbekreftende hormonell/kirurgisk behandling setter NBTK i en svært vanskelig situasjon, fordi vi da ikke kan vite hva som er riktig påfølgende behandling for den aktuelle pasienten.

    Oppstart av hormonell/kirurgisk behandling på feil indikasjon kan få alvorlige irreversible konsekvenser.

    På bakgrunn av dette har NBTK bedt helsemyndighetene om en avgjørelse knyttet til situasjonen.
  • Kan pasienten starte med hormonbehandling før fylte 16 år? Nei, i Norge er man helserettslig myndig og kan ta et eget selvstendig samtykke til behandling ved 16 års alder, og man forholder seg til denne alderen for en alvorlig avgjørelse som denne behandlingen innebærer.
  • Må jeg som lokal behandler være med til førstegangssamtale eller er telefonkontakt/video-konferanse godt nok? Vi ønsker at lokal behandler møter til første samtale for å sikkerstille optimal oppfølging av pasienten. Vi har nå tatt i bruk videokonferanse for de som foretrekker dette.
  • Kan vi på BUP avslutte pasienten, selv om pasienten går til utredning på Rikshospitalet? Se teksten under «Kontakt på BUP lokalt parallelt med utredning på NBTK barn og unge» over.

Utredning

Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) består av barne- og ungdomspsykiatri, psykologspesialister, barnelege, og sexolog. Teamet samarbeider tett med barnelege som er ekspert på hormoner (barneendokrinolog). Det er også tilknyttet plastikkirurg og gynekolog til teamet. Utredningen består av samtaler, semi-strukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjemaer.

Samtaler i KID-teamet

På det første møtet skal du få informasjon om hva utredningen går ut på. Hvor lang tid utredningen tar varierer fra person til person. Hvilke momenter som inngår og hvor lang tid utredningen tar avhenger av dine behov.

Utredningen vil kunne ta lengre tid dersom du selv eller utredningsteamet er usikre på om kjønnsbekreftende behandlingen med pubertetsblokker, hormoner og/eller kirurgi er nødvendig for å kunne ha det bra. Noen ganger er det behov for innhenting av ytterligere utredninger fra lokal BUP, eller behandling av andre vansker parallelt med utredningen i KID-teamet.

Samtalene har som mål å utrede kjønnsinkongruens og behandle kjønnsdysfori. Samtidig vil utredningen kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringer.

Teamet gjør også en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil for å kunne gjennomføre en krevende utredning. De fleste trenger hjelp og støtte ved siden av utredningen. Om du har det veldig dårlig kan du ha behov for en pause i utredningen. Andre tiltak kan være nødvendig før du kan fullføre utredningen.

Din psykiske helse utelukker ikke muligheten for feminiserende/maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men den helhetlige psykiske helsetilstanden må ivaretas før eller samtidig med en behandling av kjønnsinkongruens. Din evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlinger må alltid vurderes.

Du blir innkalt til flere samtaler, men hvor ofte avhenger av alderen din og hva du selv har behov for. Du og dine foresatte, og behandler fra BUP, vil få råd og veiledning om hvordan utfordringer knyttet til kjønnsidentitet kan håndteres.
Foresatt blir spurt om kjønnsidentiteten din, om den tidligere utviklingen din, og om hvordan du fungerer psykisk, fysisk og sosialt.

Behandling

Sosial transisjon i tidlig barndom

Det er ikke uvanlig at barn har en kjønnsatypisk væremåte. Det er heller ikke uvanlig at barn uttrykker at de vil være, eller at de har tilhørt, det motsatte kjønn. Et bestående ønske om å tilhøre det motsatte kjønn er allikevel uvanlig. Det er derfor viktig å diskutere de sosiale konsekvensene med foreldre og med barnet, og være bevisst på at majoriteten av de yngre barna ikke kommer til å ha et bestående ønske om kjønnsbekreftende behandling.

KID-teamet kan hjelpe dere i familien med å ta avgjørelser med hensyn til tidspunkt, og med hensyn til eventuelle endringer i kjønnsrollen barnet deres skal fungere i. KID-teamet bidrar med informasjon og hjelp til foreldre med å veie potensielle fordeler og utfordringer ved ulike valg.

Barn og unge under 16 år

For noen barn og unge er det mulig å minimere uønsket pubertetsutvikling ved hjelp av pubertetsstoppende hormoner. Meningen med denne behandlingen er å unngå utvikling av bryster hos dem med tildelt jentekjønn ved fødsel, og behåring, mørk stemme og penisvekst hos dem som er tildelt guttekjønn ved fødsel. Det vil kunne gi en utsettelse for å følge utviklingen av kjønnsinkongruens.

Pubertetsstoppende behandling

Pubertetsstoppende hormonbehandling ved kjønnsdysfori innebærer behandling med GnRH analoger som reversibelt stopper puberteten. Behandlingen kan innledes først når det er fysiologiske tegn på at puberteten din har startet. En strikt aldersgrense kan derfor ikke settes. Du skal ha oppnådd begynnende brystutvikling dersom du er tildelt jentekjønn ved fødsel (Tanner stadium 2), og testikkelvolum >4 ml dersom du er tildelt guttekjønn.

Det er viktig at pubertetsutviklingen har startet, dels for å være sikker på at pubertetsutviklingen fungerer som den skal, og dels for at den gir verdifull informasjon om hvordan du reagerer på den kroppslige utviklingen.

Hos barn eller ungdom med kjønnsdysfori øker oftest ubehaget med egen kropp når puberteten inntrer. Det er barnendokrinologer på Oslo Universitetssykehus, tilknyttet utredningsteamet som vurderer hvor langt du har kommet i pubertet, etter at du er henvist av utreder i KID-teamet. Pubertetsstoppende behandling anbefales ikke dersom du har kommet for langt i puberteten.

Pubertetsutsettelse kan fortsette i noen få år. På et tidspunkt tas en avgjørelse om enten å avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Pubertetsutsettelse fører ikke nødvendigvis til videre kjønnsbekreftende behandling.

Selv om de aller første resultatene av denne tilnærmingen pubertetsutsettende behandling er lovende (vurdert for ungdom fulgt over 10 år som startet behandling ved tidligst 12 års alder), kan ikke langsiktige effekter fastslås før de tidligste behandlede pasientene når tilstrekkelig alder. Kjente bivirkninger er vektøkning, redusert lengdevekst, redusert benmineralisering og mulig innvirkning på psykologisk modning.

For de som har kommet langt i pubertet kan bivirkninger i form av humørsvingninger og hetetokter være svært plagsomt. Ofte vil man kunne foreslå andre alternativer som behandling med p-piller for å stanse plagsomme menstruasjonsblødninger.

Du har flere samtaler i KID-teamet frem mot 16 års alder før diagnose eventuelt settes. Du vil treffe flere behandlere i utredningsteamet, og i dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. Din lokale behandler får tilbud om veiledning i forhold til utforskning av kjønnsidentitet ved behov hos regionale team for kjønnsinkongruens. Du følges dermed i KID-teamet inn i og gjennom pubertet om kjønnsidentitetsutfordringen vedvarer.

Ungdom over 16 år

Endokrinologisk behandling

Dersom du oppfyller kriteriene for diagnosen kjønnsinkongruens, og viser stabilitet psykisk, somatisk og sosialt, blir du anbefalt endokrinologisk vurdering dersom du har fylt 16 år. Ved 16 års alder har du nådd helserettslig myndighetsalder og kan gi ditt eget samtykke. Det vil ved behov bli foretatt individuell vurdering av modenhet.

Ideelt sett bør beslutningen om behandling tas av deg, familien din og behandlingsteamet sammen.

Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglig team før de henvises til barneendokrinolog.

Dersom det ikke er noen fysiske kontraindikasjoner kan du få behandling med hormoner fra 16 års alder: testosteron dersom du er tildelt kjønnstilhørighet jente, østrogen samt antiandrogen dersom du er tildelt kjønn gutt. Kjønnskontrære hormoner settes inn i forsiktig opptrapping for å etterligne den fysiologiske puberteten, og behandlingen følges opp med blant annet skjelettmodning.

Du følges jevnlig opp av barneendokrinolog etter behandlingens start, parallelt med timer i KID-teamet.

Fysiske effekter av feminiserende/maskuliniserende hormonbehandling vil fremkalle fysiske endringer som er mer sammenfallende med din kjønnsidentitet. Disse endringene er irreversible.

Hos personer med tildelt kjønnstilhørighet jente forventes følgende fysiske endringer:

  • dypere stemme
  • forstørring av klitoris (variabel)
  • økt hårvekst i ansiktet og på kroppen
  • opphør av menstruasjon
  • svinn av brystvev
  • økt libido
  • redusert mengde kroppsfett i forhold til muskelmasse


Hos personer med tildelt kjønnstilhørighet gutt forventes følgende fysiske endringer:

  • vekst av bryster (variabel)
  • reduksjon av libido og ereksjoner
  • nedsatt testikkelstørrelse
  • mer kroppsfett i forhold til muskelmasse

All kirurgisk behandling utføres på Avdeling for rekonstruktiv- og plastikkirurgi ved Oslo universitetssykehus, bortsatt fra fjerning av livmor og eggstokker som utføres på gynekologisk avdeling.

Kirurgisk behandling kan gis etter tverrfaglig utredning i den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens der du har fått diagnosen Kjønnsinkongruens.

Alderstersklene bør sees på som et minimumskriterium og ikke noe som i seg selv indiserer aktive tiltak: For dem med tildelt kjønnstilhørighet jente finnes mulighet for å fjerne brystene (mastektomi), men det anbefales minst ett år med hormonbehandling før dette.

Hensikten med denne foreslåtte rekkefølgen er å gi ungdom tilstrekkelig mulighet til å oppleve og sosialt tilpasse seg en mer maskulin kjønnsrolle før de gjennomgår irreversibel kirurgi.

Tidligst fra 18 års alder tilbys du også fjerning av eggstokker og livmor, samt operasjon av ytre kjønnsorganer.

All kirurgi er frivillig. 

På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1. juli 2016 er det ikke lenger påkrevd at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gjennomgå sterilisering.

Hvis du er født biologisk som mann får noen ved 18 års alder tilbud om brystaugmentasjon avhengig av effekt på brystkjertelvevet fra østrogen, samt operasjon av kjønnsorganer om man ønsker det.

Kjønnskorrigerende operasjoner er svært store operasjoner med fare for komplikasjoner der god forberedelse og modenhet er avgjørende. Dette er derfor inngrep som blir planlagt over lang tid. 

Fertilitet:

Ulik behandlingsinnvirkning på fertilitet blir informert gjentatte ganger i kontakten med NBTK. Det er vesentlig å informere pasientene om at vi fortsatt ikke vet nok om hvordan kjønnskontrær hormonell behandling påvirker pasientenes fertilitet (begge kjønn).

Fødselskjønn kvinne:

Bioteknologiloven er endret og det blir mulig i fremtiden å tilby bl.a. nedfrysning av egg og eggdonasjon i det offentlige helsevesenet. Endringene trer i kraft gradvis, og vi kommer til å informere om nye tilbud når det er etablert hos Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, og når de er klare til å ta imot henvisning.

Vi avventer blant annet endelige retningslinjer fra Helsedirektoratet. Transmenn kan oppsøke en privat klinikk i Norge og fryse ned egg.

Vi diskuterer alltid sammen med hver enkel pasient om det er riktig å gjennomføre fertilitetsbevarende behandling nå, eller utsette behandlingen til senere når pasienten har et reelt barneønske. Det finnes allikevel usikkerhet knyttet til testosteronbehandlings innvirkning på eggenes kvalitet.

Pasienter som skal fryse ned egg, må gå igjennom en refeminiserende prosess der de går av testosteronbehandling, noe som kan oppleves som vanskelig for pasientgruppen med kjønnsinkongruens.

I tillegg må pasientene ha gjennomgått en biologisk pubertet, og de må ta flere gynekologiske undersøkelser.

Fødselskjønn mann:

Det er etablert tilbud om nedfrysning av sæd før oppstart med østrogenbehandling. Dette gjøres på Andrologisk laboratorium Oslo universitetssykehus.

Hos de med fødselskjønn mann som har gått gjennom puberteten viser et litteratursammendrag at hormonell behandling reduserer sædkvalitet slik at det er lurt å fryse ned sæd før østrogen behandling. Pasienter som senere ønsker å fryse ned sæd må gå gjennom en remaskuliniserende prosess.

Begge kjønn

Hva gjelder pasienter som settes på pubertetsutsettende behandling (begge kjønn) er det nødvendig å gjennomgå fullstendig pubertet for å fryse ned egg eller sæd. Det er uklart hvordan pubertetsutsettende behandling påvirker fremtidig egg- og sædkvalitet.


Hjelpemidler

Helse- og Omsorgsdepartementet vedtok i 2014 at utgifter til hjelpemidler hvis formål er å hjelpe pasienter, som oppfyller kriteriene for Z 76.80 (ICD-10) og Z 76.89 (kun kompressjonsplagg), til å oppnå et annet kjønnsuttrykk skal dekkes av helseforetakene.

  • Fødselskjønn mann: Hårfjerning (ansikt, overkropp), vaginal blokkere, saltvannsbelger, kvinnekateter og glidemiddel. Parykk og brystproteser.
  • Fødselskjønn kvinne: Kompresjonsplagg (binder), og ulike typer penisproteser («packer» og erigert protese).

NBTK kan søke om hjelpemidler på vegne av pasienten.

Enkelte av hjelpemidlene kan du søke om via fastlegen (erigert protese, glidemiddel, saltvannsbelg, kvinnekateter).

Logopedisk rådgivning

Tilbys til begge kjønn, etter en vurdering, som oppfyller kriteriene for Z 76.80 og som sliter med stemmen. NBTK kan søke på vegne av deg.

Ofte stilte spørsmål fra pasient/pårørende

Når er min neste time? Neste time blir noen ganger tildelt direkte etter konsultasjonen, men ofte er det slik at utredningsforløpet diskuteres fortløpende i tverrfaglig team slik at time blir ettersendt til helsenorge.no eller per post.

Hva skal skje i neste time? Noen ganger vil du få informasjon om hva som skal skje i neste time under konsultasjonen, andre ganger vil dette bli diskutert fortløpende i utredningsteamet og ikke være klart. Da vil vi ringe til deg etter at vi har dette klart.

Hvorfor er det så langt utredningsforløp? Utredningsforløpet varierer etter alder, hvor langt man har kommet i prosessen, om man har andre tilleggs utfordringer og også tilgjengelige ressurser i teamet.

Kan jeg få bo på pasienthotellet? NBTK barn og unge har pasienter som kommer reisende fra hele landet. Pasienter med lang reisevei kan eventuelt bo på Rikshospitalets sykehotell.

Gjeldende regler i forhold til hva som dekkes og eventuell egenandel finnes på https://pasientreiser.no/Kan jeg få dekket utgifter i forbindelse med reiser til NBTK barn og unge? Gjeldende regler i forhold til hva som dekkes og eventuell egenandel finnes på https://pasientreiser.no/

Kan to foresatte få dekket reise gjennom pasientreiser? Gjeldende regler i forhold til hva som dekkes og eventuell egenandel finnes på

https://pasientreiser.no/

Hvordan endrer jeg min oppsatte time?
Digital dialog om timeendring via helsenorge.no
Tjenestene blir innført trinnvis, og det er fra 19. mars 2021 mulig å ha dialog med sykehuset om endring av time. Det gjelder pasienter som er over 16 år og som har en bruker på helsenorge.no. Dialogen blir mulig via svarknapp i innkallingsbrev som blir mottatt på helsenorge.no.

Hvis du ikke har en bruker på helsenorge.no, og mottar innkallingsbrev på Digipost, e-Boks eller som papirpost vil du måtte ringe avdelingen for å endre time.
Tlf. 23 07 49 40

Hvordan kan jeg og mine foresatte få tilsendt oppmøtebekreftelse i ettertid? Først og fremst ber vi om at man melder inn behov for oppmøtebekreftelse samtidig med oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet. Da slipper du å kontakte oss for ettersending av dette. Ring ellers til +47 23 07 49 40.

Oppfølging

Etter fylte 18 år overføres du til NBTS voksen.

Ofte stilte spørsmålfra pasient/pårørende

Ofte stilte spørsmål fra henvisere/lokal behandler

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?