Livmorhalskreft​, Drammen sykehus

Behandlingsprogram, Gynekologisk poliklinikk, Drammen sykehus

Livmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.

Les mer om Livmorhalskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen.

Symptomer på livmorhalskreft

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet. Symptomer kan være

  • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • blodig, illeluktende utflod
  • uregelmessig menstruasjon
  • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • smerter, spesielt i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Livmorhalskreft (helsenorge.no)

Innledning

Pakkeforløp for kreft er en betegnelse for et tilrettelagt forløp innen ulike typer kreftsykdommer. Det er utarbeidet nasjonale veiledere for å sikre at undersøkelser og behandling blir igangsatt så hurtig som mulig.

Det gjøres en medisinskfaglig vurdering av alle pasienter. Selve forløpet for livmorhalskreft starter hvis gynekolog eller lege vurderer at det er begrunnet mistanke om kreft.

Etter pakkeforløpet er satt i gang anbefales det at det tar maksimalt 16 dager fra første oppmøte ved sykehuset til det enten er avklart at du ikke har kreft eller til du har fått en diagnose og det er besluttet hvilken behandling du skal få.

Henvisning og vurdering

Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Blødningsforstyrrelser
  • Blødning etter samleie
  • Underlivssmerter og/eller blodig utflod
  • Synlige suspekte forandringer på livmorhalsen

Legen henviser deg først til utredning. Årsaken til dette er at du har et eller flere av symptomene, eller at det er utført undersøkelser som gir mistanke om at det kan foreligge en kreftsykdom.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)

Henvisningen sendes Gynekologisk poliklinikk, Drammen sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for livmorhalskreft».

1. Utredning

Følgende undersøkelser kan være en del av din utredning:

Les mer om  Gynekologisk undersøkelse, Drammen sykehus

Gynekologisk undersøkelse, Drammen sykehus

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

1. Før

Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

3. Etter

Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

Prøvesvar

Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Gynekologisk poliklinikk, Drammen sykehus
Telefon
Gynekologisk poliklinikk: 32 80 32 26 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Les mer om  CT, Drammen sykehus

CT, Drammen sykehus

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Bildediagnostikk (røntgen), Drammen sykehus
Telefon
Bildediagnostikk, Drammen: 32 86 20 55 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

CT, Drammen sykehus
Les mer om  MR, Drammen sykehus

MR, Drammen sykehus

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Bildediagnostikk (røntgen), Drammen sykehus
Telefon
Bildediagnostikk, Drammen: 32 86 20 55 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

MR, Drammen sykehus

 

I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å foreta en PET-CT-undersøkelse, en bildeundersøkelse med sporstoffer.

  

 

I tillegg blir det gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

2. Behandling

Hvilken behandling du skal ha bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. I noen få tilfeller tilbys operasjon, men oftest tilbys stråling og cellegift samtidig.

Cellegift gis til noen pasienter når svulsten er stor, og hvor vi tror den kan reduseres med cellegift, for så å fjernes ved operasjon.

Behandling med kirurgi

Hvilken type kirurgi som velges er avhengig av stadium av sykdommen, og om du har ønske om barn eller ikke.

  • Konisering
  • Fjerning av livmor og livmorhalsen (enkel hysterektomi)
  • Fjerning av livmor, livmorhalsen og støttevev omkring, samt øvre del av skjeden (radikal hysterektomi
  • Fertilitetsbevarende operasjon - fjerning av livmorhals med bevaring av livmor
  • Fjerning av lymfeknuter i bekkenet
Les mer om  Fjerning av livmortapp (konisering), Kongsberg sykehus

Fjerning av livmortapp (konisering), Kongsberg sykehus

Konisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen) med en liten slynge. Dette gjøres når det er registrert middels eller store celleforandringer på livmorhalsen. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.

Dersom vevsprøver fra livmorhalsen din har bekreftet mistanke om celleforandringer, anbefaler vi en mindre operasjon, det vil si fjerning av livmortappen. Her er litt generell informasjon. Eventuelle tilleggsspørsmål kan du ta opp når du kommer til inngrepet.

1. Før

Koniseringen gjøres med strømførende instrumenter (diatermi). Derfor er det viktig at alt metall, som smykker, ringer, klokker, piercing etc. fjernes før inngrepet.

Behandlingen foregår som oftes i lokalbedøvelse på poliklinikken.

Dersom inngrepet skal utføres i narkose behøver du å faste før behandlingen. Dersom dette er aktuelt for deg, vil du få beksjed om det i forkant. Generelle regler for faste er at du ikke skal spise, drikke, røyke, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter klokken 24:00.

2. Under

Konisering er en skånsom behandling. En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge.  Siden det vanligvis ikke er nødvendig å sy vil det derfor være en viss blødningsrisiko.

3. Etter

Etter inngrepet blir det av og til lagt inn en spesiell tampong i skjeden. Denne fjerner du selv samme kveld, dette avtales med lege.

Hvis det skulle begynne å blø, tar du kontakt med avdelingen der inngrepet ble utført. Blødningsfaren er størst de første dagene etter koniseringen. Du må også ta kontakt ved økende smerter og/eller feber.

Som regel har denne behandlingen liten betydning for seinere svangerskap.

Etter konisering er det viktig å unngå karbad, tampong og samleie i to til tre uker, eller så lenge du blør.

Vær oppmerksom

Noen får menstruasjonslignende smerter etter konisering. Det går ca. 3 uker før såret på livmorhalsen gror, og i denne tiden må du regne med økt mengde delvis blodtilblandet utflod. I denne perioden frarådes samleie, tampongbruk og store fysiske anstrengelser. Sykemelding kan være aktuelt i èn dag.

Biten som er skåret bort sendes til undersøkelse. Både du og henvisende lege vil få informasjon om prøvesvar. Det anbefales kontroll av celleprøven seks måneder etter behandlingen, dette kan gjøres hos din fastlege.

Etter konisering skal du ta celleprøve, inklusive virusprøve, hos fastlegen din etter 6 måneder og etter 12 måneder.

Dersom celleprøvene er normale skal du ta ny celleprøve hvert 3. år hos fastlegen din i minimum 10 år.

Hvis det er tvil om celleforandringene er fullstendig fjernet, vil du bli innkalt til en kontroll hos oss seks måneder etter koniseringen.

Kongsberg sykehus
Besøksadresse
Drammensveien 4, 3612 Kongsberg (Google maps)
Telefon
03525
Gynekologisk avdeling, Kongsberg sykehus
Telefon
Sengepost: 32 72 57 13 /Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Les mer om  Gynekologisk kreft - åpen kirurgi, Drammen sykehus

Gynekologisk kreft - åpen kirurgi, Drammen sykehus

Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle

1. Før

Forberedelser til operasjon

Du må komme fastende (fra midnatt) og nydusjet til avdelingen. Her blir du tatt imot av sykepleier  og lagt i en seng som er klargjort for operasjon. Anestesilege gir deg beroligende medisiner.

Alle smykker, neglelakk, ringer, armbåndsur og piercing er tatt av – også giftering.

2. Under

For mange pasienter medfører den kirurgiske behandlingen et operasjonssår på magen. Snittet legges vanligvis nedover magen, men i noen tilfeller legges bikinisnitt, dvs. på tvers like over behåringen. Operasjonen utføres som regel i full narkose.


 

3. Etter

Når operasjonen er ferdig, skal du ligge ei stund på overvåkning. Noen pasienter kommer opp på sengepost allerede samme kveld, andre overvåkes over natta eller eventuelt lengre.  Dagen etter inngrepet gis informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. De fleste reiser hjem etter 3 – 5 dager.

Smerter

De fleste pasientene får innlagt epiduralkateter for kontinuerlig smertelindring de første 1 til 3 dagene etter operasjonen. Ellers brukes en fast grunndose med Paracet og eventuelt andre tilleggsmedisiner etter behov. På hjemreisetidspunkt er som oftest reseptfrie, smertestillende medikamenter tilstrekkelig.

Hoste/brekninger

Hvis du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde mot såret med håndflaten eller med en pute. Dette skåner såret fordi sårflatene presses sammen.

Forebygging av brokk

Du vil få praktisk veiledning i hvordan du skal reise deg opp fra sengen. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mulig. Stå opp fra siden.

Forebygging av blodpropp

Du vil få 1 sprøyte blodfortynnende medikament daglig for å unngå blodpropp. Denne behandlingen skal du ha i 2 - 6 uker etter operasjonen. Det er vanlig å få opplæring i å sette sprøytene selv, eventuelt med hjelp fra en pårørende eller hjemmesykepleie. Dersom du ikke har smerter eller andre plager, kan du være i vanlig fysisk aktivitet etter operasjonen med noen unntak (se under).

Sår øverst i skjeden

Dersom hele livmoren er fjernet, vil det være et sår øverst i skjeden. Det er vanlig å blø litt fra skjeden noen dager etterpå, og en ukes tid etter operasjonen kan dette øke på da sårskorpene øverst i skjeden løsner. Dersom blødningen blir kraftigere enn en menstruasjon, bør du kontakte ditt lokalsykehus. Unngå karbad, svømmebasseng, samleie og bruk av tampong de første 2 - 4 ukene etter operasjonen.

Operasjonssår

Det vanligste er at det ytre, synlige såret blir stiftet sammen med metallstifter, såkalte agraffer. Agraffene fjernes etter 5 –10 dager hos fastlegen din. Bandasjene fjernes dagen etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikke nødvendig å legge på ny bandasje.

Mat og drikke

Det gis intravenøs væske via venekanyler under og etter operasjonen. Du kan drikke og spise allerede på operasjonsdagen, så lenge du ikke føler deg kvalm. Det kan være lurt å starte med lettkost som ristet loff, havresuppe og lignende.

Trening/løft

Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4 – 6 uker etter operasjonen. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer/ved, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du greier å løfte på strak arm, er greit.

Hvis du har små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling ved hjelp av armmusklene. Bruk lårmusklene når du må hente noe fra gulvet.

Såre slimhinner

Noen opplever at slimhinnene i underliv og urinrør blir tørre og såre dersom eggstokkene er fjernet (gjelder kvinner før overgangsalder). Glidemiddel fås kjøpt reseptfritt på apoteket til bruk ved samleie. Ved tørr skjede kan man kjøpe resept- og hormonfrie produkter på apoteket. Alternativt kan du spørre legen om muligheten for hormonbehandling.

Svar på prøver

Det som fjernes under inngrepet, blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret foreligger vanligvis etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Det vil også bli gitt informasjon om du skal ha tilleggsbehandling som cellegiftbehandling og/eller strålebehandling.

Sykmelding

Du får sykmelding ved hjemreise. Lengden på sykmeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet rekonvalesenstid. Fastlegen din ordner med forlengelse ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen to uker får:

  • Tiltagende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Rikelig væske fra såret
  • Andre uforklarlige smerter eller ubehag
  • Det oppstår uvanlig blødning fra skjeden, store mengder

 

 

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Gynekologisk poliklinikk, Drammen sykehus
Telefon
Gynekologisk poliklinikk: 32 80 32 26 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen


 

Livmorhalskreft som ikke er i tidlig stadium behandles med strålebehandling. Dette gis da som regel i kombinasjon med cellegift. Cellegift samtidig med strålebehandling øker effekten av strålebehandlingen. Strålebehandlingen gis vanligvis først som «vanlig utvendig stråling», deretter gis gjerne 4 doser med innvendig stråling, brachyterapi.

Les mer om  Strålebehandling
Les mer om  Cellegiftbehandling, Drammen sykehus

Cellegiftbehandling, Drammen sykehus

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Hematologisk og infeksjonsmedisinsk poliklinikk (HIPO)
Telefon
HIPO: 32 80 40 22 / Sentralbord: 03525
mandag - fredag Kl. 08.00-15.30
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Innvendig strålebehandling (brachyterapi)

3. Oppfølging

Etter behandlingen er det vanlig å bli fulgt opp med kontroller:

  • første 2 år: kontroll hver 3. måned
  • fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned
  • etter 5 år: kontroll årlig

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Ved spørsmål om behandling av livmorhalskreft ved Drammen sykehus, ta kontakt med forløpskoordinator Karin Sire på telefon: 32 80 32 27, alle hverdager fra kl. 09:00 til kl. 14:00.
Gynekologisk poliklinikk, Drammen sykehus
Telefon
Gynekologisk poliklinikk: 32 80 32 26 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

​Slik avbestiller eller endrer du en time

Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Merk:

  • Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post
  • Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale egenandel på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Drammen sykehus

De fleste avdelingene har besøkstid kl. 15:00-19:00 alle dager.

Unntak fra den ordinære besøkstiden:

  • Akutt observasjonspost: kl. 17:00–19:00 alle dager.

  • Barsel: kl. 18:00-19:00 alle dager, kun besteforeldre.
    Far og søsken har adgang hele døgnet.

  • Kirurgisk intensiv: kl. 10:00-13:30 og 15:30-19:00 eller etter avtale.

  • Kirurgisk sengepost 1: kl. 16:00-19:00 alle dager.

  • Medisinsk intensiv: tar kun imot besøkende etter avtale.

  • Nyfødt intensiv: kl. 13:00-14:00 og 17:00-19:00 alle dager.
    Foreldre med søsken har adgang hele døgnet.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Blomster

​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på disse stedene. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

Egenandel og frikort

​Ta med frikort hvis du har. Har du ikke frikort, må du betale en egenandel på kr. 345,-. Du kan betale med bankkort.
Hvis du ikke skal betale egenandel, må du ta med dokumentasjon på at du er fritatt.

Vær oppmerksom på at du – selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel – vil måtte betale for materiell (for eksempel bandasje).

Les mer om egenandel og frikort

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Kiosk og kafé

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Åpningstider i juletiden 2017:

Kiosken

Fredag 22. desember: kl. 09:00-19:00.
Lille julaften, 23. desember: kl. 11:00-18:30.
Julaften, 24. desember: kl. 11:00-16:00.
1. juledag, 25. desember: kl. 11:00-18:30.
2. juledag, 26. desember: kl. 11:00-18:30.
Onsdag 27. desember: kl. 09:00-19:00.
Torsdag 28. desember: kl. 09:00-19:00.
Fredag 29. desember: kl. 13:00-19:00.
Lørdag 30. desember: kl. 11:00-18:30.
Nyttårsaften, 31. desember: kl. 11:00-16:00.
1. nyttårsdag, 1. januar 2018: kl. 11:00-18:30.
Tirsdag 2. januar 2018: kl. 09:00-19:00.


Kantine/Kafé

Fredag 22. desember: kl. 08:00-17:00.
Lille julaften, 23. desember: Stengt.
Julaften, 24. desember: Stengt.
1. juledag, 25. desember: Stengt.
2. juledag, 26. desember: Stengt.
Onsdag 27. desember: kl. 08:00-15:00.
Torsdag 28. desember: kl. 08:00-15:00.
Fredag 29. desember: kl. 08:00-15:00.
Lørdag 30. desember: Stengt.
Nyttårsaften, 31. desember: Stengt.
1. nyttårsdag, 1. januar 2018: Stengt.
Tirsdag 2. januar 2018: kl. 08:00-17:00.

 

Normale åpningstider:

Kiosk
Mandag-fredag: kl. 09:00-19:00.
Lørdag-søndag: kl. 11:00-18:30.

Kafé
Mandag-fredag: kl. 08:00-17:00.
Lørdag-søndag: stengt

 

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Parkering

​Parkering ved Drammen sykehus

Det er en del parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset. Disse er det et veldig stort press på. Vi anbefaler derfor at pasienter og besøkende benytter offentlig kommunikasjon så langt det er mulig. Dersom du må kjøre bil, bør du beregne ekstra god tid.

Alternativ parkering: Det ligger et parkeringshus i Thamsgate 5, hvor det ofte er ledig kapasitet. Fra dette parkeringshuset tar det ca. 5-10 minutter å gå til sykehuset. Se hvor parkeringshuset ligger (Google maps).

Parkering for blodgivere: Reserverte plasser i bakgården, på høyre side av inngangen til Avdeling for bildediagnostikk (røntgen), med gyldig parkeringsbevis som fås hos Blodbanken.

Kart over parkeringsmuligheter rundt Drammen sykehus kan du se her.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.