Gynekologisk avdeling, Kongsberg sykehus

Livmorkreft​, Kongsberg sykehus

Livmorkreft er kreftsykdom som har startet i selve livmoren, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som får livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sykdommen oppdaget tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft blir behandlet primært med operasjon.

Innledning

Henvisning og vurdering

Dersom fastlegen har mistanke om kreft blir du henvist til gynekolog (på sykehus eller privat) for utredning. Når gynekologen har begrunnet mistanke om kreft, blir du henvist til pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)

Henvisningen sendes Gynekologisk avdeling, Kongsberg sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for livmorkreft».

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi tar ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredning. Svar på vevsprøve vil gi endelig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om livmorkreft, (helsedirektoratet.no).

Undersøkelser som kan være en del utredningen

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om

I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å foreta en PET-CT-undersøkelse, en bildeundersøkelse med sporstoffer.

Kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon. For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

Behandling

Kongsberg sykehus samarbeider med andre sykehus som Drammen og Oslo universitetssykehus når det gjelder kreftbehandling. De fleste operasjonene i forbindelse med livmorkreft foregår ved Radiumhospitalet.

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med livmorkreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Les mer om Gynekologisk kreft - åpen kirurgi, Kongsberg sykehus

Gynekologisk kreft - åpen kirurgi, Kongsberg sykehus

Gynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.

Kongsberg sykehus samarbeider med andre sykehus som Drammen og Oslo universitetssykehus når det gjelder kreftbehandling. De fleste operasjonene i forbindelse med gynekologisk kreft foregår ved Radiumhospitalet.

  1. Før

    Forberedelser til operasjon

    Hvis du skal opereres på dagkirurgisk enhet må du faste fra midnatt kvelden før operasjonen.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    • Du må dusje samme dag som du skal opereres
    • Ta av alle smykker, neglelakk, ringer (også giftering), klokke og piercing.
    • Hvis du blir lagt inn på sengepost dagen før operasjonen blir forberedelsene gjort på sykehuset.

  2. Under

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle hvordan vi skal operere. Ofte er det nødvendig å gjøre et midtlinjesnitt. Ved operasjon for kreft i livmorhalsen,er det av og til mulig å operere ved å gjøre et bikinisnitt (snitt på tvers helt nederst på magen).

    Operasjonen utføres som regel i full narkose.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig, ligger du en stund på overvåkning. Noen pasienter kommer t på sengeposten samme kveld, andre overvåkes over natta eller lengre. Dagen etter inngrepet får du informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. Du kan som oftest reise hjem etter 3 – 5 dager.

    Smerter

    De fleste får epiduralkateter for å lindre smertene de første 1 - 3 dagene. Ellers får du Paracet og andre tilleggsmedisiner hvis du har behov for det.

    Når du reiser hjem vil som oftest reseptfrie, smertestillende medikamenter være nok til å lindre smertene.

    Operasjonssår

    Vi fjerner vanligvis bandasjene 1-2 dager etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikke nødvendig å legge på ny bandasje.

    Vanligvis blir det ytre, synlige såret stiftet sammen med metallstifter. Disse fjernes etter 7-10 dager hos fastlegen din. Du må selv ringe og bestille time for dette.

    Sår øverst i skjeden

    Det blir et sår øverst i skjeden hvis hele livmoren er fjernet. Det er vanlig å blø litt noen dager etterpå, og en ukes tid etter operasjonen kan blødningen øke, fordi sårskorpene øverst i skjeden løsner.

    Hvis blødningen blir kraftigere enn en menstruasjon, kontakt ditt lokalsykehus. Unngå karbad og svømmebasseng så lenge du har blør fra skjeden for å forebygge infeksjoner og sørge for at såret gror. Du bør også unngå samleie i 6 uker etter operasjonen.

    Såre slimhinner

    Noen opplever at slimhinnene i underlivet og urinrøret blir tørre og såre hvis eggstokkene er fjernet (gjelder kvinner før overgangsalder). Du får kjøpt glidemiddel til å bruke ved samleie reseptfritt på apoteket.

    Hvis du har tørr skjede kan du kjøpe hormonfrie produkter reseptfritt på apoteket. Alternativt kan du spørre legen din om muligheten for hormonbehandling.

    Hoste/brekninger

    Hvis du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde mot såret med håndflaten eller med en pute for å skåner såret.

    Forebygging av brokk

    Du vil få praktisk veiledning i hvordan du skal reise deg opp fra sengen. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mulig. Stå opp fra siden.

    Forebygging av blodpropp

    Du får en sprøyte med blodfortynnende medisin hver dag i 2-6 uker for å unngå blodpropp. Det er vanlig at du får opplæring i å sette sprøytene selv, eventuelt at du får hjelp fra en pårørende eller hjemmesykepleie.

    Mat og drikke

    Vi gir deg intravenøs væske via venekanyler under og etter operasjonen. Du kan drikke og spise allerede på operasjonsdagen hvis du ikke føler deg kvalm. Det er lurt å starte med lettkost som ristet loff, havresuppe og lignende.

    Trening/løft

    Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4 – 6 uker. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer/ved, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du greier å løfte på strak arm, er greit.

    Hvis du har små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling ved hjelp av armmusklene. Bruk lårmusklene når du må hente noe fra gulvet.

    Svar på prøver

    Det vi fjerner under operasjonen blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Du får vanligvis svar på denne undersøkelsen via en poliklinisk time, telefon eller brev etter noen uker. Fastlegen din og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Vi informerer også om du skal ha cellegiftbehandling og/eller strålebehandling.

    Sykmelding

    Du får sykmelding ved hjemreise. Lengden på sykmeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet rekonvalesenstid. Fastlegen din ordner med forlengelse ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen to uker får:

  • ØKende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Mye væske fra såret
  • Uforklarlige smerter eller ubehag
  • Uvanlig blødning og stor fra skjeden

Gå til Gynekologisk kreft - åpen kirurgi, Kongsberg sykehus

Les mer om Gynekologisk kreft - kikkhullskirurgi, Kongsberg sykehus

Gynekologisk kreft - kikkhullskirurgi, Kongsberg sykehus

Gynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved kikkhullskirurgi får du mindre arr på magen, mindre smerter, kortere sykmeldingstid, mindre risiko for sammenvoksninger og kortere liggetid på sykehus etter operasjonen enn ved åpen kirurgi.

 

Kongsberg sykehus samarbeider med andre sykehus som Drammen og Oslo universitetssykehus når det gjelder kreftbehandling. De fleste operasjonene i forbindelse med gynekologisk kreft foregår ved Radiumhospitalet.

  1. Før

    Du blir kalt inn til en forundersøkelse før operasjonen for at du skal få informasjon og for at vi skal planlegge inngrepet. Vi undersøkelser av hjerte og lunger, og gjør en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Ta med deg en oppdatert liste over medisinene du bruker til forundersøkelsen.

    • Du får beskjed om nødvendige forberedelser. Skal du til dagkirurgi, forbereder du deg hjemme. Legges du inn på sykehuset dagen før operasjonen skjer forberedelsene der.
    • Neglelakk og alle smykker, ringer, armbåndsur og piercing må være tatt av – også giftering.
    • Det kan i noen tilfeller være aktuelt med tarmtømming for operasjonen
    • Hvis vi mistenker at kreftsykdommen affiserer en tarm, markerer vi på huden hvor du kan få utlagt tarm (stomi).
    • Du får beroligende tabletter før du kjøres ned til operasjon.

    Før operasjonen må du være fastende.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Inngrepet utføres i full narkose.

    Vi lager et snitt i navlen, og bukhulen fylles med gass for å få bedre oversikt. Laparoskopet, som er et tynt rør eller en slags ”kikkert” med videotilknytning, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en tv-skjerm sjekker vi bukhulen, livmoren, eggstokker og eggledere. Når vi skal operere, trenger vi flere hjelpeinstrumenter og lager derfor flere små snitt nedenfor og til siden for navlen. Hvis livmoren skal fjernes, gjør vi dette noen ganger via skjeden.

    Iblant kan det være vanskelig å gjennomføre operasjonen med kikkhullskirurgu. Vi vil i så fall skifte til en vanlig operasjon, laparotomi når du er i narkose. Vi avklarer det med deg før operasjonen starter. Du må da regne med å være på sykehuset noen flere dager.

  3. Etter

    Du ligger på overvåkning i noen timer etter operasjonen. Du kan drikke og eventuelt spise, avhengig om du føler deg kvalm.

    Før hjemreise får du informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. Ofte er det mulig å reise dagen etter operasjonen, men noen ganger er det nødvendig å ligge lenger på skykehuset.

    Litt blødning fra skjeden er vanlig. De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og kanskje ha vondt i skuldrene. Dette skyldes irritasjon fra gassen som ble satt inn i bukhulen under operasjonen og kan som oftest lindres med reseptfrie, smertestillende medisiner.

    Hvis livmoren er fjernet, må du på grunn av operasjonssåret i skjeden unngå karbad, svømmebasseng, bruk av tampong og samleie de første 2 – 4 - 6 ukene. Dersom du ikke har smerter eller andre plager kan du være i vanlig fysisk aktivitet.

    Sårene på magen er lukket med metallstifter (agraffer) eller selvoppløselig tråd. Metallstiftene blir fjernet etter 3-7 dager hos fastlegen din. Bandasjene skiftes hvis de blir våte eller gjennomtrukket av blod.

    Det vi eventuelt fjerner under operasjonen, blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Du får vanligvis svar på denne undersøkelsen etter 2-3 uker via telefon, brev eller time på poliklinikken. Fastlegen din får kopi av svaret og brev om inngrepet.

    Du får sykemelding ved hjemreise. Lengden på sykemeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet tid du trenger på å komme deg etter operasjonen. Sykmeldingen kan forlenges av fastlegen din ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen 14 dager får:

  • Økende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Uforklarlige smerter eller ubehag
  • Uvanlig og stor blødning fra skjeden

Gå til Gynekologisk kreft - kikkhullskirurgi, Kongsberg sykehus

Etter operasjonen blir det som er fjernet undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil du vanligvis ikke ha behov for mer behandling. Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller svulsten har vokst mer enn halvveis inn i livmorveggen, tilhører du høyrisikogruppen. Det samme gjelder hvis sykdommen har spredt seg utenfor livmoren din. Er du i denne gruppen vil du som oftest bli tilbudt cellegiftbehandling etter operasjonen.
Dersom operasjon av en eller annen grunn frarådes, gis strålebehandling i stedet.
 Mange kvinner med livmorkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjonen for å redusere risikoen for tilbakefall.

Cellegiftbehandling ved livmorkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer som med 3 uker mellom hver kur. Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter operasjon.

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Oppfølging

Kontroller etter behandling:

  • de første 2 årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra 3. til og med 5. året: Kontroll hver 6. måned
  • etter 5 år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på:

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig. Det kan også være aktuelt å ta vevsprøve dersom dette er mulig.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

Avbestille eller endre time

Besøkstider / visittider

​Besøkstider Kongsberg sykehus

Besøkstidene ved Kongsberg sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 

Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. ​

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


Blomster

​Blomster på Kongsberg sykehus

Kongsberg sykehus er et blomsterfritt sykehus men på grunn av allergier og infeksjonsfare er det ikke tillatt på Kongsberg. 

Dekning av reiseutgifter

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise – hva må du huske på før du drar fra behandlinsstedet?

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

Kiosk og kafe

Kiosk og kafé på Kongsberg sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.

Normale åpningstider:

Mandag–fredag kl. 09:00–19:00.
Stengt lørdag, søndag og helligdager.

Koronavirus / Corona virus – Hjelp oss å hindre smitte

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, og hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

Andre virus

Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.

Mat, drikke og ernæring

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Offentlig transport til og fra sykehuset

​Offentlig transport til og fra Kongsberg sykehus

Besøksadresse: Drammensveien 4, Kongsberg.

Kongsberg sykehus ligger i gangavstand fra Kongsberg sentrum. Fra togstasjonen i Kongsberg tar det rundt 15 minutter å gå.

Du kan ta buss til sykehuset. Timeekspressen, linje 1 mellom Oslo og Notodden, stanser like utenfor sykehuset. Stoppestedet heter Kongsberg sykehus.

Parfyme på sykehusene

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering

​Parkering ved Kongsberg sykehus

Generell info

Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved hovedinngangen til sykehuset, samt foran Kongsberg distriktpsykiatrisk senter (KDPS) og på parkeringsplassen nedenfor legevakten.

Det er stort press på plassene, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

Klikk deg inn for å lese mer om parkering ved Kongsberg sykehus

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Send tilbakemeldinger med klage, avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet – hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Ta bilder, video eller lyd?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Virus og koronavirus

​Virus

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Koronavirus / Corona virus



Fant du det du lette etter?