Medisinsk avdeling, Bærum sykehus

Lungekreft, Bærum sykehus

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene. 

Innledning

Henvisning og vurdering

Når lege har begrunnet mistanke om kreft henvises du til pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)

Henvisningen sendes til Medisinsk avdeling, Bærum sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for Lungekreft»

Utredning

Ansvaret for utredning og behandling av lungekreft er et samarbeid mellom flere klinikker og avdelinger. 
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke, og eventuelt hvilken type kreft du har.
Som regel tar vi først en CT-røntgen av lunger, lever og binyrer. Ved mistanke om kreft gjør vi ofte en bronkoskopi, en undersøkelse hvor de sentrale luftveiene (luftrøret og bronkier) undersøkes ved hjelp av en bevegelig slange med kamera festet i tuppen. Under en bronkoskopi kan vi også ta en vevsprøve av eventuelle svulster. Andre undersøkelser kan også være aktuelle på dette tidspunktet.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne stille en diagnose og avklare om du har kreft eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Les mer om Røntgen av lungene, Bærum sykehus

Røntgen av lungene, Bærum sykehus

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene, Bærum sykehus

Avdeling
Bildediagnostikk (røntgen), Bærum sykehus
Sted
Bærum sykehus
Les mer om CT, Bærum sykehus

CT, Bærum sykehus

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

 

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT, Bærum sykehus

Avdeling
Bildediagnostikk (røntgen), Bærum sykehus
Sted
Bærum sykehus
Les mer om Bronkoskopi, Bærum sykehus

Bronkoskopi, Bærum sykehus

Bronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.
Vi fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).
Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner.
  1. Før

    Du skal være fastende i minst 4 timer før undersøkelsen. Noen skal faste lengre, følg beskjeden du får fra avdelingen via telefon eller brev.

    Før undersøkelsen får du lokalbedøvelse og beroligende medisiner. Lokalbedøvelsen får du som spray i svelget. Beroligende medisiner får du gjennom en blodåre. Medikamentene virker både avslappende, hostedempende og smertestillende.

    Faste medisiner
    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til avdelingen din i god tid før undersøkelsen. Avdelingen vil fortelle deg om du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.
    Du kan ta faste medisiner som vanlig, også inhalasjonsmedisiner hvis du bruker det.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen i en seng eller på en benk. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet går ned, får du ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

    Legen fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Derfra kan han eller hun undersøke slimhinnene i de største og mellomste luftveiene, og ta vevs- og celleprøver for videre undersøkelse. Det gjør ikke vondt å ta slike prøver.

    Slimhinnen i halsen blir bedøvd med lokalbedøvelse via bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

    Du kan bli tungpustet under undersøkelsen, men det følger vi godt med på underveis slik at vi kan hjelpe deg dersom det skulle oppstå.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i to-tre timer og ta det med ro til bedøvelsen har sluttet å virke og svelgrefleksen er normal.

    Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men på grunn av medisinene du har fått, skal du ikke kjøre bil denne dagen.

    Du vil få en timeavtale ved avdelingen for svar på prøvene, vanligvis etter ca. en uke. Da vil du også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste forekommer relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve en følelse av trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Hvis det er tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden.
  • Noen får feber etter undersøkelsen. Denne går vanligvis fort over.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen.
Ta kontakt med avdelingen eller ring 113 dersom du opplever noen av disse plagene:
  • Hvis det stadig kommer friskt blod i spyttet etter hjemkomst.
  • Hvis feberen ikke har gått over til neste dag, eller du føler deg redusert.

Gå til Bronkoskopi, Bærum sykehus

Avdeling
Medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Sted
Bærum sykehus
Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om Mediastinoskopi
Utføres hos Oslo universitetssykehus

Mediastinoskopi

Ved utredning av uklare forandringer i lungene eller øvre del av brystet kan det være behov for utredning med mediastinoskopi. Dette er et inngrep hvor vi går med et kamera (endoskop) via halsgropen din og ned til øvre del av brystet for å ta de vevsprøver som trengs. Inngrepet inngår som et utredningssteg for å kunne stille en sikker diagnose, og gi deg best mulig behandling.

  1. Før

    Om du bruker på medisiner, er det enkelte typer du må slutte med i forkant av operasjonen. Dette vil du få informasjon om ved innkallingen.

    Forberedende dag

    Dagen før inngrepet vil du få en samtale med oss. Du vil få informasjon om hva som nå skal skje. I tillegg vil det bli tatt blodprøver og EKG av deg, samt målt lengde og vekt.

    Etter dette kan du reise hjem.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det inneber at du ikkje kan ete, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må vere tom for at ikkje mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følgjer instruksjonane om korleis du skal kome godt førebudd til sjukehuset. Dersom du ikkje følger reglar om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsetje operasjonen.

    Du skal ikkje ete fast føde eller drikke mjølk i 6 timar før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te, kaffi utan mjølk/fløyte) inntil 2 timar før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timar før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisinar med eit glas vatn (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det vere andre rutinar som gjeld. Dette blir du orientert om på sjukehuset før operasjonen.

    Operasjonsdagen

    På operasjonsdagen vil rengjøre og eventuelt barbere brystet ditt. Deretter skal du dusje. Etterpå får du ta på ren skjorte, legge deg i seng og du får en sovetablett. Du får også en kanyle på håndbaken din som det blir sprøytet sovemiddel i.

  2. Under

    Under inngrepet fører kirurgen et kamera ned via halsgropen din og ned til øvre del av brystkassen. Her tar vi vevsprøver som trengs for videre utredning. Vi undersøker også lymfekjertlene.

  3. Etter

    Når du våkner etter operasjonen er du allerede overflyttet til intensivavdelingen. Det vil hele tiden være helsepersonell hos deg som tar kontroller og ser til at alt er som det skal. Etter en stund kjøres du tilbake til avdelingen.

    Hjemreise

    De fleste blir utskrevet dagen etter operasjonen.

    Operasjonssåret

    4 dager etter operasjonen kan du ta bort bandasjen som er over operasjonssåret.

Gå til Mediastinoskopi Oslo universitetssykehus

Avdeling
Lungemedisinsk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus
Sted
Ullevål sykehus, Medisinsk bygning (bygg 3) Oslo universitetssykehus
Les mer om Ultralyd - endoskopisk bronkial
Dersom det skulle vise seg at du har lungekreft, jobber vi videre med å:
  • lokalisere primærsvulsten
  • måle svulstens størrelse
  • finne ut hvilken type kreftceller det er i svulsten
  • avklare om svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen
  • avklare din generelle helsetilstand
  • gi en anbefaling om behandling

Aktivitet etter undersøkelse

Etter undersøkelsene kan du gå tilbake til normal aktivitet og du kan være i arbeid om du ønsker det.

Sykemelding

Det er vanligvis ikke behov for sykmelding i etterkant av undersøkelsene, men noen kan være redusert av andre grunner. Snakk med legen din hvis du ikke føler deg i stand til å jobbe.

Resultat av utredning og videre plan

Noen dager etter undersøkelsene vil du få en ny time ved lungeavdelingen for informasjon om diagnose og behandling. I mellomtiden har legene gjort en tverrfaglig vurdering av tilstanden din og kommet fram til en behandlingsanbefaling.
Det kan være vanskelig å få med seg all informasjonen som blir gitt, og huske å spørre om alt du lurer på. Det er derfor en fordel om du tar med en pårørende eller bekjent til dette møtet.

Behandling

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Det er tre hovedtyper behandling mot lungekreft: Kirurgi (operasjon), strålebehandling eller medikamentell behandling. Behandlingen gis enten alene eller i ulike kombinasjoner, i henhold til nasjonalt handlingsprogram.

Når du, sammen med behandlerne dine, har besluttet hvilken behandling som passer best for deg, får du utfyllende informasjon om behandlingen, hvilke forberedelser som anbefales, mulige bivirkninger og tiden etter behandling. Du har anledning til å ta med deg pårørende når du får informasjonen.
Les mer om Lungekreftoperasjon

Medikamentell kreftbehandling

Medikamentell kreftbehandling har til hensikt å gi best mulig sykdomskontroll. Noen ganger blir den gitt som tilleggsbehandling (for eksempel etter kirurgi), noen ganger samtidig med annen behandling (for eksempel strålebehandling), og noen ganger som hovedbehandling. Tradisjonelt har dette blitt kalt «cellegift», men de siste årene har det kommet flere andre typer behandling som kan gi bedre sykdomskontroll og ofte mildere bivirkninger enn cellegift. Mange av de nye typene behandling blir omtalt med samlebetegnelsen «immunterapi». 
Les mer om Cellegiftbehandling
Les mer om Immunterapi

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det en rekke muligheter for både livsforlengende behandling og tiltak som kan forebygge og lindre symptomer/plager. En del pasienter med kreft som har spredt seg, kan leve godt i lang tid, og noen dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Oppfølging

Etter operasjon

Hvis du har blitt operert for lungekreft, vil du bli innkalt til kontroll fire til seks uker etter operasjonen. Innen den tid vil det også være klart om vi anbefaler tilleggsbehandling. Ved kontrollene blir du undersøkt av lege, og vi tar ofte CT-undersøkelse på forhånd.

Etter strålebehandling

Du vil gå til ukentlige kontroller hos lege eller sykepleier gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle bivirkninger. Toleransen for strålebehandling varierer veldig fra person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelingen dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Noen bivirkninger kan forverres de første dagene og ukene etter at behandlingen er avsluttet.

Etter medikamentell behandling

Under behandling vil vi med jevne mellomrom gjøre CT-undersøkelser for å undersøke om behandlingen har effekt eller om du har fått tilbakefall av sykdommen. Resultatene av disse undersøkelsene får du ved konsultasjon hos lege.
Hvorvidt du kan være i arbeid avhenger av formen din og vurderes under konsultasjoner med lege.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Besøksadresse
Bærum sykehus
Drammen sykehus
Kongsberg sykehus
Ringerike sykehus

Etter at behandlingen er fullført blir du fulgt opp etter nasjonale retningslinjer

Handlingsplan lungekreft (pdf), HelsedirektoratetPakkeforløp lungekreft (pdf), HelsedirektoratetHandlingsplan palliativ behandling (pdf), Helsedirektoratet

Pasientorganisasjoner og tilbud

KreftforeningenLungekreftforeningenVardesenteret Pusterommet - Aktiv mot kreft

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Bærum sykehus

På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

Besøkstider / visittider

​Besøkstider Bærum sykehus

​Besøkstidene ved Bærum sykehus er fra 17 - 19, men kan variere litt mellom avdelingene.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 

Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. 

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


Blomster

​Blomster på Bærum sykehus

På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.

På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning. 

Dekning av reiseutgifter

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise – hva må du huske på før du drar fra behandlinsstedet?

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

Kiosk

​Kiosken på Bærum sykehus

Kiosken finner du ved sykehusets resepsjon.

​Normale åpningstider:

Mandag–torsdag: kl. 08:00–20:00.
Fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–19:00.

Koronavirus / Corona virus – Hjelp oss å hindre smitte

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, og hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

Andre virus

Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.

Mat, drikke og ernæring

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Offentlig transport til og fra sykehuset

Offentlig transport til og fra Bærum sykehus

Besøksadresse: Sogneprest Munthe-kaas vei 100, Gjettum.

Bærum sykehus ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss til sykehuset. Bussen stopper ca 100 meter fra hovedinngangen.

Parfyme på sykehusene

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering

Parkering ved Bærum sykehus

Generell info

Det er parkeringsplass med totalt 700 plasser ca. 300 meter fra sykehusets hovedinngang. Det kan til tider være stort press på disse, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

 

Parkeringstid

Hvor lenge du kan stå parkert varier fra 15 minutter opp til 5 timer. Se skiltingen der du parkerer.

HC-plassene som ligger like ved hovedinngangen er det ikke tidsrestriksjon på.

Ved akuttmottaket er det egen regulering med parkering uten betaling i inntil én time for akutte nødstilfeller.
 

Betaling

Det er mulig å betale med både kort og kontanter.
Enkelte steder er det også mulig å betale med parkerings-app.

Mer info om priser for parkering på Bærum sykehus sine parkeringsområder finner du på Aimo Parks nettsted

Mer info om priser for parkering på kommunale parkeringsplasser finner du på Bærum kommunes nettsted

NB! Det er egne ordninger for ansatte, som finner info om dette på intranettet i Vestre Viken.

     

Kontrollavgift (parkeringsbot)

Mottar du en kontrollavgift du er uenig i må du kontakte ansvarlig leverandør for parkeringsplassen. Dette er kommunen eller Aimo Park, ikke sykehuset eller Vestre Viken. Se skilt på stedet for hvem som er ansvarlig for parkeringsplassen.
 

El-bil parkering

Pasienter og besøkende ved Bærum sykehus har tilgang til 3 plasser med ladestasjon for el-bil/ladbar hybrid.

Handikapp-parkering

Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten.

Parkering er gratis på plasser merket med HC dersom du er bevegelseshemmet og har gyldig og synlig oblat.

HC-plasser finner du på følgende steder:

  • Ved hovedinngangen til sykehuset
  • På parkeringsplass 16, før blodgiverplassene
  • På parkeringsplass 17, foran legevaktens inngang
  • Se kart over parkeringsplassene lenger opp på siden
     

Blodgivere

Blodgivere har egne reservert plasser. Se parkeringsplass 15 på kartet. Ved disse plassene står det skilt med teksten: «P Reservert Blodgivere. Kun med P-bevis». Blodgivere får tilsendt parkeringsbevis der de fyller inn aktuell dato. Beviset skal legges synlig i bilens frontrute.​


Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Send tilbakemeldinger med klage, avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet – hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Ta bilder, video eller lyd?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Virus og koronavirus

​Virus

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Koronavirus / Corona virus



Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?