Menstruasjonsblødninger, Ringerike sykehus

Behandlingsprogram, Gynekologisk avdeling, Ringerike sykehus

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med god oppfølging fra lege eller gynekolog som kan foreslå behandlinger som fungerer.

Les mer om Menstruasjon med store blødninger - Menoragi
Informasjon fra helsenorge.no

Menstruasjon med store blødninger - Menoragi

Kraftige menstruasjonsblødninger er sjelden tegn på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Hva er en stor blødning?

Kraftige menstruasjonsblødninger kalles på fagspråket menoragi. De kan føre til slapphet, jern- og  blodmangel på grunn av blodtapet. Noen opplever også at det påvirker livskvaliteten, både sosialt og i arbeidslivet.  

Her er noen tegn som kan tyde på at du har unormalt store blødninger:

  • Du trenger ni eller flere tamponger eller bind på dagene med de kraftigste blødningene.
  • Du må bruke både tampong og bind for å unngå gjennomblødning.
  • Menstruasjonen varer mer enn seks dager.
  • Du må stå opp om natten for å skifte bind eller tampong.
  • Det kommer blodklumper.
  • Det kommer blod på sengetøyet selv om du bruker bind og tampong.
  • Du holder deg hjemme under menstruasjonen i frykt for uhell.
  • Du føler deg sliten, spesielt under menstruasjonen. Dette kan bety at du har jern- og blodmangel, også kalt jernmangelanemi. Anemi oppstår når kroppen ikke klarer å lage nok røde blodlegemer til å veie opp for tapet du får ved blødningene. Hvis du har anemi og jernmangel, kan du trenge tilskudd av jern. Det kan undersøkes med en blodprøve hos legen.

Menstruasjonsblødninger er ofte kraftige i korte perioder av gangen, for eksempel i puberteten eller i overgangsalderen. Er du i overgangsalderen og vet at menstruasjonen snart blir borte, kan du i samråd med lege se an situasjonen om du trenger behandling.

Årsaker til kraftige menstruasjonsblødninger

Hos mange kvinner finner man ingen spesiell årsak til kraftig menstruasjon. Likevel kan det være grunn til å sjekke seg hos legen, dersom blødningsmønsteret forandrer seg. Det være seg blødninger etter sex, mellomblødninger eller plutselig kraftigere blødninger under mensstruasjonen.

Du bør fortelle legen om du har andre plager i tillegg, som for eksempel smerter, vekttap, vektøkning og slapphet.

Man kan ha unormal blødning tidlig i svangerskapet, og noen kan ha blødning i forbindelse med svangerskap utenfor livmoren. Da vil man normalt ha smerter og oppfylling på en side ved gynekologisk undersøkelse. Legen vil vurdere om det er grunn til å ta en graviditetstest.

Blodprøver kan avdekke hormonforstyrrelser og anemi. Ved behov kan man gjøre ultralydundersøkelser eller målrettede undersøkelser som vevsprøve eller hysteroscopi.

Eksempler på medisinske tilstander som kan forårsake kraftig menstruasjon er:

Uregelmessig menstruasjon (dysfunksjonelle uterinblødninger): Uregelmessig menstruasjon er vanlig, særlig hos jenter i puberteten og kvinner i overgangsalderen. Det skyldes hormonsvingninger.

Muskelknuter i livmoren (myomer): Myomer er vanlig hos kvinner fra 30-40 års alderen. Det er muskelknuter i livmoren som vanligvis ikke gir symptomer, men noen ganger gir de opphav til kraftige blødninger. En ultralydundersøkelse kan fastslå om du har livmorknuter.

Spontranabort: De fleste spontanaborter skjer før det har gått 12 uker. Vanligvis gir det blødning med smerter og klumper så de fleste skjønner selv at dette er en spontanabort. Hvis man er i tvil om man har abortert tidlig i svangerskapet, kan man måle HCG i blodet med to dagers mellomrom. Spontanabort med svært kraftig blødning kan føre til innleggelse på sykehus, men dette er sjelden. Ved blødning ut over tre dager bør man sjekke at aborten er komplett.

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS): Dersom du har PCOS, kan du ha en ubalanse i hormonproduksjonen som påvirker menstruasjonene dine. Dette kan gi uregelmessige blødninger eller bortfall av menstruasjon.

Livmorbetennelse (sjelden): Man kan få infeksjon inne i livmoren etter en fødsel, eller etter en spontanabort eller kirurgisk abort. Da blir man syk og får feber. Man kan i tillegg få underlivssmerter og blødninger. Ved mistanke om livmorbetennelse skal man søke legehjelp raskt.

Bekkeninfeksjon (sjelden): Bekkeninfeksjon er en annen infeksjon som vanligvis overføres gjennom sex. Det kan ramme både livmor, eggledere og eggstokker. Man føler seg syk, har underlivssmerter og unormal utflod, og man kan også ha unormal blødning. Rask undersøkelse hos lege er nødvendig.

Andre sjeldne årsaker til kraftige blødninger kan være feil i levringsevnen i blodet. Dette kan være medfødt eller del av annen underliggende sykdom.

Dersom du får mellomblødninger eller dype smerter eller blødninger i forbindelse med sex, er det viktig at du oppsøker lege. Disse symptomene kan av og til tyde på mer alvorlige sykdommer.

Les mer om Menstruasjon med store blødninger - Menoragi (helsenorge.no)

Innledning

Selv om de fleste kvinner i voksen alder har regelmessige menstruasjonsblødninger, er forbigående eller midlertidige endringer i blødningsmønsteret ganske vanlig og som oftest ufarlig. I startfasen av menstruasjon (tidlig i tenårene) og ved starten av overgangsalderen er uregelmessige blødinger svært vanlige.

Andre årsaker til kraftige uregelmessige blødinger

  • Muskelknuter på livmoren
  • Polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinnen)
  • Blødning etter at menstruasjonen er stoppet for godt (overgangsalder / menopause), skal alltid undersøkes! Selv om dette som oftest skyldes godartede endringer, kan det være et mulig symptom på kreft og derfor kreve utredning.
  • Endometriose – er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen inne i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av egglederne eller på eggstokkene, i bukhinnen, på tarmene eller på urinblæren.
    Les om endometriose på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlege eller din private gynekolog kan som oftest behandle kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Om de ikke kan tilby behandling, kan de sende en henvisning til sykehuset. Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning.

1. Utredning

Før du kommer til sykehuset, er det noen spørsmål som er viktige at du kan svare på:

  • Er menstruasjonen regelmessig (kommer den med samme mellomrom regnet fra 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (den kommer med ulikt tidsintervall)?
  • Blør du i perioden mellom det du regner som menstruasjon? Hvor lenge har du hatt unormale blødninger?
  • Får du blødninger under samleie?
    Det er nyttig om du fører en blødningskalender, det vil si at du krysser av i en kalender for dagene du har blødning - marker gjerne med et stort kryss for kraftig blødning og et lite kryss ved liten blødning.
  • Er menstruasjonen unormalt kraftig? Hvor mange bind / tamponger må du skifte i løpet av en dag / natt? Blir du blodfattig? Har legen din målt blodprosenten / jernlageret?
  • Kan du være gravid? Bruker du prevensjon? Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mye å si for behandlingen.
  • Har du fått behandling mot blødningsforstyrrelser tidligere? Hva har vært prøvd?
  • Tar du medisiner? Noen medisiner som er blodfortynnende kan gi økt risiko for blødning.
  • Har du andre sykdommer som du får behandling for eller går til kontroll for?

Under utredningen kan det være nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Hvor lang tid utredningen tar, vil variere fra pasient til pasient. Det vil også variere hva slags undersøkelser du må i gjennom. Det kan være flere årsaker til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger.  Etter at utredningen er over, vil legen kunne si noe om hva som er årsaken til dine menstruasjonsplager, og dette vil være med på å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse, Ringerike sykehus

Gynekologisk undersøkelse, Ringerike sykehus

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

    Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse, Ringerike sykehus

2. Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødninger skyldes hormonforstyrrelser, og plagene vil kunne reguleres med medisiner. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om dette kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Det er din behandlende lege som avgjør dette.

Operasjon som behandling

I noen tilfeller der medisiner ikke lindrer plagene, kan det være aktuelt med operasjon. Hva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut i fra årsaken til dine plager. Noen operasjoner blir utført som dagbehandling og du kan reise hjem samme dag. Andre operasjoner krever at du overnatter på sykehuset i 1-3 dager etter operasjonen.

Les mer om Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft, Ringerike sykehus

Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft, Ringerike sykehus

Det kan være ulike årsaker til at du må fjerne livmoren. Mange forbinder denne behandlingen med kreft, men det finnes mange andre sykdommer der behandlingen er å fjerne livmoren. Disse sykdommene er sjelden farlige, men kan føre til store plager og nedsatt livskvalitet.

Å fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).

Når du fjerner livmoren vil du ikke lenger ha mulighet for å få barn, og du vil miste menstruasjonen. Du vil fortsatt ha din normale hormonproduksjon fordi det er det eggstokkene som produserer. Det er ikke nødvendig å fjerne eggstokkene selv om du fjerner livmoren. Dersom eggstokkene blir fjernet, vil du gå direkte i overgangsalderen fordi hormonproduksjonen forsvinner. Noen ganger kan det være sykdom på eggstokkene som gjør at disse også må fjernes.

Sykdommer der behandlingen kan være å fjerne livmoren:

Livmorknuter

Endometriose

Blødingsplager

Kroniske underlivssmerter

  1. Før

    Hvor lang tid tar utredningsfasen?

    Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil være. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere da du vil bli prioritert foran andre pasienter med mindre plager. Om du må gjennom flere forundersøkelser som et ledd i utredningen, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, noe som også kan påvirke ventetiden.

    Før operasjon

    Før operasjon blir du kalt inn til forberedende dag på sykehuset. Du vil bli undersøkt av en lege / gynekolog, og vi gjør en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Ved behov kan det også være aktuelt med andre undersøkelser før operasjon. Du vil få snakke med andre som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, anestesilege og/eller fysioterapeut.

    Under forberedelsene får du informasjon om inngrepet, og du vil ha mulighet til å stille spørsmål. Ta med liste over faste medisiner til sykehuset, og opplys om eventuelle allergier. Har du spesielle behov eller funksjonshemminger, vær vennlig å informere om dette slik at vi kan tilrettelegge best mulig for deg under innleggelse og operasjon.

    Les mer om Gynekologisk undersøkelse
    Les mer om Ultralydundersøkelse
    Les mer om MR
    Les mer om CT



  2. Under

    Når det er bestemt at du skal operere bort livmoren, vil du bli lagt inn på sykehuset. Det er vanlig å bli innlagt samme morgen som du skal opereres.

    Livmoren kan fjernes med 3 forskjellige operasjonsmetoder, hvor kikkhullskirurgi er den mest vanlige.

    • Kikkhullskirurgi (hysterektomi per laparaskopi)
    • Åpen kirurgi (hysterektomi per laparotomi)
    • Vaginal hysterektomi.

    I de tilfeller at det kan det være behov for å bruke åpen kirurgi, kan årsakene være:

    • Livmoren er for stor til å gjøre operasjonen med kikkhullsmetoden.
    • Du har vært operert i magen tidligere, noe som gjør at det er mer kompliserte forhold.
    • Om det oppstår komplikasjoner under kikkhullsoperasjonen som gjør at vi må ha mer oversikt og se inn i magen.

    Det er legen din som avgjør hva slags operasjon som er best for deg. Noen ganger kan vi la livmorhalsen bli igjen, mens andre ganger fjerner vi den sammen med livmorkroppen.

    Forberedelser hjemme før operasjon
    • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjon. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
    • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må være tørr i håret på operasjonsdagen for ikke å fryse.
    • Ikke ta på deg bodylotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
    • Fjern eventuell naglelakk, smykke, ringer og piercinger.
    • Du må faste dagen før operasjon. Det vil si ingen mat, drikke, røyk, snus, drops eller tyggegummi etter kl. 24.00 dagen før operasjonen. Du kan drikke vann fram til kl. 06.00, samt pusse tennene.
    Operasjonsdagen

    Når du kommer til sykehuset operasjonsdagen, blir du møtt av en sykepleier som skal gjøre deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i. Sykepleieren vil fjerne kjønnshår slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig. Etter hvert blir du kjørt til operasjonsavdelingen, og du vil få narkose før operasjonen begynner. Operasjonen tar vanligvis 1-2 timer.

    Under operasjonen
    Fjerning av livmor ved kikkhullsoperasjon

    Når livmoren blir fjernet med kikkhullskirurgi, vil du komme deg mye fortere enn om det blir gjort med åpen kirurgi.

    Operasjonen blir gjort med kikkhullsteknikk (laparoskopi). Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den enten gjennom skjeden, eller l deler den opp og så fjerner den via kikkhullet.

    Fjerning av livmor ved åpen kirurgi

    Noen ganger er det planlagt på forhånd at livmoren skal fjernes med åpen kirurgi, mens andre ganger kan det oppstå komplikasjoner under en kikkhullsoperasjon som gjør at legene må åpne opp magen for å få bedre oversikt.
    Under operasjonen blir det enten laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt»), eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilket snitt du får. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den gjennom snittet på magen.

    Fjerning av livmor via skjeden 

    Når livmoren blir fjernet via skjeden uten at vi lager snitt i huden på magen, kaller vi det for en vaginal hysterektomi. I dette inngrepet blir også livmorhalsen fjernet, og du trenger ikke lenger å ta celleprøver.
    Under operasjonen ligger du i gynekologisk leie. Legen vil via skjeden fjerne livmoren. Operasjonen vil bli utført i narkose eller med ryggbedøvelse (spinal anestesi).

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. En lege vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er klar vil du bli flyttet til sengeposten.

    Det er helt vanlig å være svimmel og kvalm etter operasjonen. Du får tilbud om kvalme- og smertestillende tabletter. Det er viktig å komme seg på beina raskt etter operasjonen. Dette vil sykepleierene hjelpe deg med. Det blir lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Dette blir som oftest fjernet operasjonsdagen, eller dagen etter.

    Ved kikkhullskirurgi er det vanlig å være på sykehuset til dagen etter operasjon. Ved åpen kirurgi ligger du på sykehus i 1-3 dager.


    Fjerne livmoren er en stor operasjon, og det tar tid å komme seg etterpå. Her finn du mer informasjon om ulike hensyn du må ta etter fjerning av livmoren:

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kan skje ved alle typer operasjoner. Ved åpen kirurgi kan følgende skje:

    • Bløding under eller etter inngrepet
    • Infeksjon i blæra, såret eller dypt i magen
    • Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
    • Nerveskader som gir endra kjensle i hud (sjelden)
    • Blodpropp (sjelden)
    • Problemer med bedøvelse (svært sjelden)
    Smerter

    Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smertene er avhenger av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

    Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet 1-2 dager etter operasjonen.

    Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende tablettene du får. Det er individuelt hvor sterke smerter du har etter operasjonen, og vi vil derfor ha individuelle behov for smertestillende.

    Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgulvet. Dette på grunn av CO2-gass som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

    Operasjonssår

    Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

    • Vi legger bandasje over såret. Bandasjen skal bare skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt tåler vann, og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.
    • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
    • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
    • Har du små barn og er avhengig av å løfte de, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.

    Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen gi deg fire små arr på ca. 1-2 cm.

    • I navlen og i midtlinja, over skambenet, blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.
    • Bandasjen skal ikke skiftes, og om den ikke har løst seg opp etter en uke, kan du selv fjerne den. Bandasjene skal kun skiftes om det kommer blod gjennom, eller de har blitt våte etter dusjing eller lignende.
    Infeksjon

    Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret væsker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om ikke infeksjonen går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.

    Blødning

    Du kan få blødninger fra skjeden de første dagene. Dette er helt normalt. Bruk bind, ikke tampong.

    Dusj og hygiene

    Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

    Røyk og snus

    Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det kan gjøre deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme hjem.

    Svar på prøver

    Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret, og brev om inngrepet.

    Kontroller

    Som regel er det ikke nødvendig med kontroll etter du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser hjem.

    Du må fortsette å ta celleprøver av livmorhalsen hvert tredje år dersom livmorhalsen ikke er fjernet.

    Restitusjon og sykemelding

    Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker. Ved åpen kirurgi må du vente 8-12 uker. Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tida etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.

    Unngå samleie 8 uker etter operasjonen.

    Lengde på sykmelding er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved kikkhullsoperasjon er det vanlig med et par uker etter operasjonen. Ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding, avhengig av hvor fysisk krevende arbeid du har.

Vær oppmerksom

 Alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Ta direkte kontakt med sykehuset og avdelingen som opererte deg dersom:

Ved fjerning av livmor via skjeden
  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du har smerter som ikke blir lindret når du tar smertestillende medisin.
Ved fjerning av livmor ved kikkullsoperasjon
  • Operasjonssåret ser rødt og hovent ut, og du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.
  • Du har smerter i beina eller svært tung pust.
Ved fjerning av livmor ved åpen kirurgi
  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du får smerter, hevelse i beina eller svært tung pust.
  • Du har sterke magesmerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin.
  • Operasjonssåret er rødt og hovent.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.

Gå til Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft, Ringerike sykehus

3. Oppfølging

Det må ofte gå litt tid etter at behandlingen er satt i gang før man kan si om behandlingen er effektiv eller ikke. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengden være avhengig av hvilken medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise hjem etter noen timer (dagkirurgi) eller bli på sykehuset i 1-3 dager. Etter operasjon er det vanlig med noen dagers sykemelding. Lengden på sykemeldingen varierer alt ettersom hva slags operasjon som er utført.

Det kan være aktuelt å komme til kontroll på sykehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din egen private gynekolog. Dette blir du enig med legen om. På en slik kontroll er det viktig å kunne si noe om du opplever at behandlingen har hatt effekt eller ikke. Skriv gjerne en dagbok over hvordan menstruasjonsblødningene har vært etter at du har startet med behandlingen, og om du har smerter. Det vil da være lettere å se effekten av behandlingen.

De fleste pasienter som har fjernet livmoren og ikke livmorhalsen (cervix), vil ikke lengre ha menstruasjons-blødninger, og trenger sjelden kontroll.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Gynekologisk avdeling, Ringerike sykehus
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Ringerike sykehus
Besøksadresse
Arnold Dybsjords vei 1, 3511 Hønefoss(Google maps)
Postadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 32116000
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 32 11 60 00.
E-post

Praktisk informasjon

​Kiosk og kafé

Kiosk og kafé på Ringerike sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Endrede åpningstider for kiosken, sommeren 2018

Til og med 19. august:
Mandag–fredag i hele juli, kl. 10:30–17:00.
Lørdag–søndag i hele juli er det normal åpningstid.
 

Normale åpningstider

Kiosk/kafé

Mandag–fredag: kl. 09:00–19:00.
Lørdag, søndag og helligdager: Stengt. 

Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

Avbestille eller endre time

Time på poliklinikk, dagbehandling eller røntgen
Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Hvis du skal legges inn på sykehus
Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen (lenke til oversikt over avdelinger). Du kan eventuelt ringe sentralbordet på 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

Merk:

  • Timeavtalen må avbestilles/endres senest 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale et gebyr på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Gå til minjournal.no for å avbestille eller endre timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Ringerike sykehus

Vi har ingen faste tider, det er alltid besøksmuligheter. Henvend deg til vaktrommet ved avdelingen når du kommer.

På Føde- og barselavdelingen har vi åpen besøkstid for far og søsken, men ta hensyn til dem du eventuelt deler rom med. Det er hviletid for mor og barn kl. 13:30-15:30.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling for timen

​​Betaling for timer på våre poliklinikker

For timer på våre poliklinikker må du betale en egenandel som for tiden er kr 345,-.
Ta med frikort hvis du har. Er du fritatt for egenandel må du ha med dokumentasjon på det. 

Les mer om egenandeler og frikort hos helsenorge

 
Ta med bankkort
Vi ber alle betale med bankkort. Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta i mot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel.
 
Gebyr hvis du ikke møter til timen
Hvis du ikke kommer til timen uten å ha gitt beskjed minst to (arbeids-)dager (24 timer) i forkant, må du betale et gebyr på kr. 690,-.
Du må enten ringe avdelingen for å si i fra at du ikke kommer (se telefonnummer i innkallingsbrev eller på avdelingsoversikten her).

Du kan også avbestille timen på minjournal.no Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller gi beskjed via sosiale medier.

 

MERK
Pasienter som ikke er medlem av norsk folketrygd, må selv betale for behandling ved sykehuset.
Kontakt NAV for å finne ut hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Ringerike sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er lungeavdelingen L3 blomsterfri. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på denne avdelingen. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.