Multippel sklerose (MS), Drammen sykehus

Behandlingsprogram, Avdeling for nevrologi, revmatologi og reHabilitering, Drammen sykehus

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.

Innledning

Behandlingens mål er å redusere antall forverringsepisoder (attakker), når antall attakker reduseres, økes sannsynligheten for å opprettholde funksjonsnivå over tid.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og kliniske spesialister kan henvise til Nevrologisk avdeling for utredning og behandling av MS.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasienter med nevrologiske symptomer som gir mistanke om MS skal henvises for utredning:                     

  • Aktuelle nevrologiske symptomer og eventuelle nevrologiske utfall
  • Sykehistorie
  • MR-bilder av hjerne og ryggmarg
  • Medikamenter 
  • Andre relevante sykdommer

1. Utredning

Diagnosen stilles ved å påvise sykdomsaktivitet som har vært spredt i tid (flere episoder) og sted i hjerne og ryggmarg (forskjellige symptomer), uten at det er holdepunkter for noen annen og mere sannsynlig sykdomsårsak enn MS.

Norsk MS-register og biobank

Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:

  • din kraft og førlighet i armer og bein
  • om du har balanseproblemer
  • vansker med styringen i armer og/eller bein
  • skjelving
  • kramper
  • synsforstyrrelser
  • om de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
  • om hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
  • om du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
  • hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen

Les mer om MR, Drammen sykehus

MR, Drammen sykehus

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR, Drammen sykehus

Les mer om Spinalpunksjon, Drammen sykehus

Spinalpunksjon, Drammen sykehus

Hjernen og ryggmargen omgis av en væske som kalles spinalvæske. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken. Ved en spinalpunksjon tas det en prøve av væsken for å undersøke dette.

Vi har ca. 150 mililiter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt ca. en halv liter spinalvæske daglig. Det tas kun ut noen få milliliter ved tapping.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse fra din side. Bruker du blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen din og gi beskjed om det på forhånd. Noen medisiner kan du fortsette med uendret, andre må du slutte med. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.

    Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.

  2. Under

    Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i forsterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre.

    Punksjonen gjøres med steril teknikk. Det brukes sterile hansker og huden desinfiseres (vaskes) i et vel håndflatestort område rundt punksjonsstedet. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.

    Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan noen nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Dette er ikke farlig, men gi beskjed hvis du merker det slik at nålens stilling kan korrigeres. Når nålen er på plass drypper væsken passivt ut og samles opp i noen rør for analyse. Etter at væsken er oppsamlet tas nålen ut og en liten bandasje legges over innstikksstedet.

  3. Etter

    Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fult opp der. Hvis nødvendig følges du opp ved Nevrologisk avdeling.

    Ettervirkninger

    En ettervirkning som kan forekomme er hodepine etter punksjonen. Den kommer vanligvis innen 1 døgn, og er lokalisert til panne eller bakhode. Den gir seg nesten helt når du ligger og kommer raskt igjen når du står opp. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet. Dette fører til lavere trykk rundt hjernen og strekk på smertestrukturer. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og det er i den tiden vanlig å prøve smertestillende tabletter. Reseptfrie koffeininnholdige smertestillende anbefales. Vedvarer smertene lengre enn 3 dager kan du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble foretatt. Legen vil vurdere om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeåpningen, og smertene gi seg. 

    Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren. 
    Noen kan også kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan også vare i noen dager.

Gå til Spinalpunksjon, Drammen sykehus

Les mer om Klinisk nevrologisk undersøkelse, Drammen sykehus

Klinisk nevrologisk undersøkelse, Drammen sykehus

En klinisk nevrologisk undersøkelse er en rekke tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt i det sentrale eller det perifere nervesystemet. En klinisk nevrologisk undersøkelse gjøres ofte på poliklinikk og ved innleggelse på sykehus.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse, men du bør tenke gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før du kommer til nevrologen som gjør undersøkelsen.

  2. Under

    Nevrologen vil gjøre en serie tester som kan avdekke om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele den kliniske nevrologiske undersøkelsen varer som regel mellom 10-15 minutter. 


     
    Test av hjernenerver
    Legen vil teste om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekke synsfeltet. Du vil også få testet lukt, smak, hørsel, følsomhet i ansiktet, ansiktets og tungens bevegelighet, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining. 

     
    Refleksundersøkelse
    Legen slår på armen din med en reflekshammer på tre steder, og to steder på foten, for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet. 

     
    Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom. 

     
    Følsomhetsundersøkelse
    Under følsomhetsundersøkelsen (sensibilitetsundersøkelsen) tester legen din følsomhet overfor berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt, og om temperatursansen din er svekket. 

     
    Denne delen av undersøkelsen avdekker også om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.

     
    Balansetesten
    Med lukkede øyne vil legen be deg om å peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan avdekke problemer med lillehjernen. 

     
    Krafttesten
    Nevrologen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg skyve han eller henne vekk fra seg. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å avdekke om det er forskjell på styrken du har på høyre og venstre side av kroppen. 

     
    Stivhet (spastisitet)
    Du lar legen bevege armer og ben (passiv bevegelse) etter tur for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene har motstand mot bevegelsene.
     

  3. Etter

    Resultatene av den kliniske undersøkelsen brukes som en pekepinn på eventuell videre utredning og behandling. Den kan også indikere at det ikke er noe galt likevel. Undersøkelsen kombineres ofte med CT-undersøkelse eller MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester som EEG og EMG og nevrografi.

Gå til Klinisk nevrologisk undersøkelse, Drammen sykehus

Les mer om Blodprøve, Drammen sykehus

Blodprøve, Drammen sykehus

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Blodprøve tas ved poliklinikken hos Avdeling for medisinsk biokjemi, mandag-fredag, kl. 08:30-15:00.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve, Drammen sykehus


Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen.

I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).

Norsk MS-veileder

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.

2. Behandling

Forebyggende behandling kan administreres av pasient eller sykehus avhengig av hvordan medikamentet administreres.

Forebyggende behandling

Ved MS kan attakker og betennelse i hjerne/ryggmarg forebygges med medisiner som påvirker immunapparatet. Disse medisinene har ulik effekt og ulike bivirkninger.

Retningslinjene for slik behandling er nå under revisjon. Dette arbeidet er ledet av Helsedirektoratet.

De forebyggende behandlingene er så langt vist å forebygge varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS, men ikke ved progressive MS-former. Derfor blir slik behandling bare gitt ved attakkpreget MS eller ved progressiv MS hvor det fortsatt er attakker eller tegn til aktiv betennelsessykdom.

Man kontrollerer effekten av den forebyggende behandlingen ved pasientens sykdomshistorie,  MR-undersøkelse og klinisk nevrologisk undersøkelse.

Når en har hatt MS-sykdommen i flere år, øker sannsynligheten for at MS-attakkene ikke blir etterfulgt av god bedring, og en kan da få et økende kronisk funksjonstap.

Attakkpreget MS - behandling ved forverring

Ved attakkpreget MS har en episoder med forverring. Forverringen skjer oftest gradvis over dager til få uker, etterfulgt av en bedring over uker og måneder.

Den vanligste behandlingen av et MS-attakk er å bruke et sterkt betennelseshemmende medikament (metylprednisolon). Dette kan gis som tabletter eller intravenøst (i en blodåre) ved en nevrologisk avdeling. Det vurderes om det er tilleggsmomenter (diabetes, tidligere psykiske reaksjoner på kortisonbehandling eller annet) som kan gjøre tablettbehandling med metylprednisolon hjemme utfordrende og vanskelig.

Hvis det ikke er noen spesiell risiko for bivirkninger, kan et MS-attakk behandles med tabletter. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlingen skal gis intravenøst eller som tabletter. Behandlingsvarighet 5 dager (i enkelte tilfeller kortere). 

Forebyggende behandling vil oftest avsluttes under graviditet.

 

Stamcellebehandling ved MS

Hvis en har blitt behandlet med standard forebyggende MS-behandling, og dette ikke har hatt en god effekt i å stoppe utviklingen av MS-attakker, vil behandlende nevrolog i samarbeid med pasient vurdere annen forebyggende behandling som er mindre grundig/omfattende dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studier.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

(Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

3. Oppfølging

Oppfølging av personer med MS er todelt; oppfølging av sykdomsaktiviteten og oppfølging/behandling av symptomene som sykdommen gir.

Alle med MS bør innkalles til minst én årlig konsultasjon.

MS-sykepleier

MS-sykepleier har en nøkkelfunksjon i oppfølgingen av pasientene, blant annet med veiledning i bruk av medisiner, håndteringen av bivirkninger av disse og informasjon om hvordan en skal leve med de ulike utfordringer sykdommen gir.

Nasjonal oversikt over MS sykepleier  (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Informasjonstelefonen for MS

Telefontjenesten er et nasjonalt viktig tilbud til pasienter og pårørende

Informasjonstelefonen for MS (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Hvor ofte pasienten følges opp vil variere, avhengig av sykdomsforløpet, hvilke behandlinger som brukes og hvor lenge en har brukt behandlingen. Det vil vanligvis gjøres regelmessige kontrollundersøkelser inkludert MR (av hodet/ryggmarg), blodprøver, og eventuelt urinprøver. 

Behandlende nevrolog vil i samarbeid med pasienten måtte vurdere å endre behandlingen ved eventuelle bivirkninger, ved øket risiko for alvorlig bivirkning, eller ved behandlingssvikt i form av ny sykdomsaktivitet observert ved MR-kontrollundersøkelser, og/eller i form av nye MS-attakker.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Avdeling for nevrologi, revmatologi og reHabilitering, Drammen sykehus
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen(Google maps)
Postadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 32803000
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 32 80 30 00.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avlyse eller endre time

Hvis du skal avbestille eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.

Du kan avlyse eller endre avtalt time på to måter:

1. Hvis du skal legges inn på sykehus og vil avlyse timen eller endre tidspunkt, ring avdelingen og gi beskjed. Telefonnummer finner du i innkallingsbrevet du har mottatt, eller på avdelingssiden til avdelingen du skal møte hos. Du kan eventuelt ringe sentralbordet på telefon 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

2. Hvis du har time ved en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du logge deg inn på minjournal.no og gjøre endringer der.  Avdelingene får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

MERK

  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier som Facebook, Twitter, eller liknende. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

  • Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr.

  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøkstid

​Besøkstider Drammen sykehus

De fleste avdelingene har besøkstid kl. 15:00-19:00 alle dager.

Unntak fra den ordinære besøkstiden:

  • Akutt observasjonspost: kl. 17:00–19:00 alle dager.

  • Barsel: kl. 18:00-19:00 alle dager, kun besteforeldre.
    Far og søsken til barnet er velkomne hele dagen frem til kl. 22:00, unntatt i hvilestunden fra kl. 14:30–16:00.

  • Kirurgisk intensiv: kl. 10:00-13:30 og 15:30-19:00 eller etter avtale.

  • Kirurgisk sengepost 1: kl. 16:00-19:00 alle dager.

  • Medisinsk intensiv: tar kun imot besøkende etter avtale.

  • Nyfødt intensiv: kl. 13:00-14:00 og 17:00-19:00 alle dager.
    Foreldre med søsken har adgang hele døgnet.

  • Øvrige avdelinger og seksjoner: kl. 15:00-19:00 alle dager.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel hvis du har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling (gebyr) hvis du ikke møter til timen

Du må betale gebyr hvis du ikke møter til timen

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før. Sier du ikke ifra innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.

Informasjon om hvordan du avlyser eller endrer time finner du under avsnittet «Avlyse eller endre time» på denne siden.

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel.

 I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel. Er du fritatt må du ha med dokumentasjon på det.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Har du fått frikort? Husk å ta det med til timen

Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Les mer om frikort hos helsenorge.no

Ta med bankkort
Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta imot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Norske statsborgere har i de fleste tilfeller rett til gratis behandling, eller behandling mot en relativt liten egenandel innenfor det norske helsevesenet, men det er mange situasjoner der personer kan falle utenfor denne ordningen, eller hvor det finnes andre ordninger. Noen eksempler på dette kan være at du ikke har norsk personnummer, at du ikke er norsk statsborger, at du er flyktning eller asylsøker, at du er EØS-borger eller utenlandsk student, arbeidstaker eller turist som ønsker helsehjelp i Norge mfl.

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på disse stedene. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Nyfødt intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

Dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise - hva må du huske på før du drar hjem fra sykehuset?

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

Tips til hva du kan spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Kiosk og kafé

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Åpningstider:

Kiosk
Mandag–fredag: kl. 09:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–18:30.

Kantine/Kafé
Mandag–fredag: kl. 08:00–17:00.
Lørdag–søndag: stengt.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Offentlig transport til og fra sykehuset

​Transport til og fra Drammen sykehus

Besøksadresse: Dronninggata 28, Drammen.

Drammen sykehus ligger i gangavstand fra Drammen sentrum. Fra togstasjonen i Drammen tar det 15-20 minutter å gå. Du kan ta buss til sykehuset. Stoppestedet heter "Drammen sykehus".

Parkering

​Parkering ved Drammen sykehus

  • Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset. Det er stort press på disse så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

  • Alternativ parkering
    Det ligger et parkeringshus i Thamsgate 5, hvor det ofte er ledig kapasitet. Fra dette parkeringshuset tar det ca. 510 minutter å gå til sykehuset.
     Mer info om parkeringshuset finner du her (Google maps).

  • El-bil
    Pasienter og besøkende ved Drammen sykehus har tilgang til 6 plasser med ladestasjon for el-bil. Plassene er ikke reserverte og det er gratis for el-biler å stå på plassene så lenge de lader, men parkeringstiden er begrenset til 35 timer, som på normale parkeringsplasser.

  • Parkering for blodgivere
    Det er reserverte plasser på baksiden av sykehuset, på høyre side av inngangen til Avdeling for bildediagnostikk (røntgen). Blodgivere oppgir bilnummer hos resepsjonen i Blodbanken for gratis parkering.

Pasienthotell

​Før og etter en operasjon, kan pasienter som er friske nok, overnatte på hotellposten ved Drammen sykehus. Vi har kirurgiske, medisinske, ortopediske og nevrologiske pasienter som overnatter hos oss. Det er legen som behandler deg som vurderer om dette tilbudet er aktuelt for deg.

Les mer om hotellposten

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillatt å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Sosiale medier - huskeregler

​Stadig flere pasienter og pårørende velger å dele sine opplevelser på sosiale medier og blogger. Stort sett er dette positivt, men vi håper du tar hensyn til andre pasienter og våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Takk for at du tar hensyn!

Gi oss gjerne synspunkter på behandlingen og servicen du har fått.
Det kan du gjøre ved å gå til nettsiden vår om ris og ros. Tilbakemeldingene dine blir da formidlet til den eller de
det gjelder, og du kan få svar om hvordan saken er håndtert.

Sykehusoppholdet - hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn

Nå er du koblet til og kan surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.