Nevroendokrine svulster​​​, Drammen sykehus

Behandlingsprogram, Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus

Nevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.

Les mer om Nevroendokrin kreft (NET)
Informasjon fra helsenorge.no

Nevroendokrin kreft (NET)

Nevroendokrin kreft er en sjelden kreftform som oppstår i hormonproduserende celler som styrer mange av kroppens funksjoner. Disse cellene finnes overalt i kroppen. Det er grovt sett to typer: hurtigvoksende og langsomtvoksende.

Symptomer

Symptomene ved nevroendokrin kreft kan være vage og varierer fra person til person. Det vanligste symptomet er smerte. Hvor smerten oppstår avhenger av hvor svulsten eller svulstene er. Sitter svulsten i lungene kan den gi hoste, lungebetennelser og blodig oppspytt, sitter svulsten i bukspyttkjertelen eller i tarmen oppstår magesmerter.

Av og til er de eneste symptomene slapphet, vekttap og generell sykdomsfølelse. Noen har ingen symptomer. 

Symptomene ved de langsomtvoksende formene kan utvikle seg over år. Denne typen kan i tillegg produsere hormoner, som kan gi egne symptomer som
  • diaré
  • periodevis ”rødme” (vanligst i ansikt/overkropp, normalt ikke fulgt av varmefølelse)
  • astmalignende plager
  • lavt blodsukker
  • magesår

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

De nevroendokrine cellene finnes overalt i kroppen og har som oppgave å produsere stoffer (hormoner) som er med på å styre mange av kroppens funksjoner.

Nevroendokrin kreft kan oppstå i alle organer, men starter oftest i lunger, tarm eller bukspyttkjertel. De hurtigvoksende formene utvikler seg raskt og regnes blant de mest aggressive kreftformene. De langsomtvoksende formene, som før ble kalt carcinoider, kan vokse i flere år før de gir symptomer, og leveutsiktene er gode.

Les mer om Nevroendokrin kreft (NET) (helsenorge.no)

Innledning

Det oppdages ca. 840 nye tilfeller per år i Norge. De aller fleste av disse starter i mage-tarmsystemet eller i lungene.
Symptomene er avhengige av utgangspunkt for svulsten.  Av og til kan svulstene produsere hormoner som kan gi symptomer som blant annet diaré, ansiktsrødme, magesår og lavt blodsukker.

Det finnes grovt sett to hovedtyper nevroendokrine svulster, de hurtigvoksende; nevroendokrine carcinomer, og de mer langsomt voksende; nevroendokrine svulster. Den første typen kan vokse svært raskt og det er meget viktig for pasienten at diagnosen stilles raskt. Behandlingen startes ofte i løpet av dager etter diagnosen. For de langsomt voksende svulstene er det ofte ingen hast med å starte behandling. Ofte vet man i utgangspunktet ikke hvilken av typene pasienten har slik at utredningen uansett bør gjøres i løpet av få uker.

For begge typer er det kun operasjon med fjerning av alt kreftvev som kan kurere pasienten. Ofte har imidlertid den nevroendokrine kreft spredt seg på diagnosetidspunktet slik at det er ikke er mulig å fjerne alt kreftvev ved operasjon. For de hurtigvoksende typene er det da vanligvis cellegift som er behandlingen. For de langsomt voksende svulstene skiller behandlingen seg noe fra behandlingen av de fleste andre krefttyper ved at man ofte benytter molekylært rettede medikamenter samt nukleærmedisinske behandlinger i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling.

Henvisning og vurdering

Du vil vanligvis bli henvist fra din fastlege til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning på bakgrunn symptomer og/eller funn som er gjort. 

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)

Henvisningen sendes Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for nevroendokrine svulster»

Symptombilde og funn bør beskrives nøye. Spesielt er det viktig å få fram om pasienten har smerter, uønsket vekttap, diaré, hjertebank eller flushing episoder.

1. Utredning

Utredning er i utgangspunktet aktuelt i to situasjoner:

  • Pasienten har helseplager som medfører utredning. Man får under denne utredningen funn som gir mistanke om kreft. Ofte er det når man til slutt får en vevsprøve av en oppdaget svulst at diagnosen nevroendokrin kreft stilles. Det er sjelden man utfra pasientens helseplager har mistanke om nevroendokrin kreft før utredningen startes.  Denne mistanken kan man ha dersom pasienten har spesifikke hormonsymptomer som passer med nevroendokrin kreft.

  • Pasienten har fått påvist tilfeldig en svulst under utredning eller kontroll av en annen helseplage.
    I begge tilfeller er utredningen viktig for å kartlegge utbredelsen av sykdommen med tanke på valg av behandling.

Prinsipielt er utredning av nevroendokrin svulst i utgangspunktet som for utredningen andre krefttilstander, men enkelte undersøkelsemetoder som oktreotidscintigrafi og enkete typer PET er spesielle for nevroendokrin kreft.

Aktuelle undersøkelser

Disse undersøkelsene kan være aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft:

Les mer om Blodprøve

 Vanlige blodprøver er oftest normale. De fleste nevroendokrine svulster skiller ut chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan måles i blodet, stiger nesten alltid utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulster til stede. Når svulstene er små kan allikevel nivået av chromogranin A i blodet være normalt. Nivået øker ved økende svulstmengde. Chromogranin A kan imidlertid også være forhøyet ved en rekke andre tilstander og tolkning av forhøyede prøveverdier kan være svært vanskelig.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Ved hjelp av røntgenundersøkelse kan en svulst påvises. Noen ganger kan imidlertid svulstene være såpass små, eller ligge slik til, at de ikke identifiseres på røntgenundersøkelsene. Ofte må det brukes kontrast på CT undersøkelsene for at svulsten skal oppdages (intravenøs kontrast i arteriell og portovenøs fase). Likeledes vil MR-oppdage flere svulster og gi bedre tolkningsmuligheter av sykelige forandringer ved bruk av kontrast. MR er bedre til å påvise svulster i skjelettet enn CT. 

Les mer om MR
Les mer om CT
Les mer om Gastroskopi
Les mer om Bronkoskopi
Les mer om Koloskopi

Det vil også kunne være aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for laboratorieundersøkelser.

En undersøkelse som heter oktreotidscintigrafi kan også påvise svulster som er vanskelig å oppdage ved andre metoder. Ved denne undersøkelse sprøytes et svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange svulster er det reseptorer (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når man neste dag tar bilder av kroppen med et kamera følsomt for radioaktiv stråling kan svulsten(e) synes som svarte flekker på bildet.

2. Behandling

Det blir vurdert om operasjon er mulig hos alle som har fått påvist NEN. Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglige team. Noen ganger er ikke operasjon mulig, enten på grunn av sykdomsutbredelsen, eller at det foreligger tilleggssykdommer som ikke tillater omfattende kirurgisk behandling. Da kan medikamentell behandling være aktuelt. (For eksempel biologiske preparater i månedlige injeksjoner, cellegift, nyere immunmodulerende medisiner, eller isotopbehandling.). Etter en operasjon vil mange pasienter være å anse som "ferdigbehandlet".

3. Oppfølging

Etter en kirurgisk behandling følges de fleste opp ved gastrokirurgisk poliklinikk. Dersom onkologisk behandling er aktuelt, blir du fulgt opp av onkolog på Kreftavdelingen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Ved spørsmål om behandling av nevroendokrine svulster ved Drammen sykehus, ta kontakt med forløpskoordinator Hilde Helgeland på telefon: 954 55 240, alle hverdager fra kl. 09:00 til kl. 14:00.
Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen(Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

Time på poliklinikk, dagbehandling eller røntgen
Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Hvis du skal legges inn på sykehus
Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen (lenke til oversikt over avdelinger). Du kan eventuelt ringe sentralbordet på 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

Merk:

  • Timeavtalen må avbestilles/endres senest 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale et gebyr på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Gå til minjournal.no for å avbestille eller endre timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Drammen sykehus

De fleste avdelingene har besøkstid kl. 15:00-19:00 alle dager.

Unntak fra den ordinære besøkstiden:

  • Akutt observasjonspost: kl. 17:00–19:00 alle dager.

  • Barsel: kl. 18:00-19:00 alle dager, kun besteforeldre.
    Far og søsken har adgang hele døgnet.

  • Kirurgisk intensiv: kl. 10:00-13:30 og 15:30-19:00 eller etter avtale.

  • Kirurgisk sengepost 1: kl. 16:00-19:00 alle dager.

  • Medisinsk intensiv: tar kun imot besøkende etter avtale.

  • Nyfødt intensiv: kl. 13:00-14:00 og 17:00-19:00 alle dager.
    Foreldre med søsken har adgang hele døgnet.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling for timen

​​Betaling for timer på våre poliklinikker

For timer på våre poliklinikker må du betale en egenandel som for tiden er kr 345,-.
Ta med frikort hvis du har. Er du fritatt for egenandel må du ha med dokumentasjon på det. 

Les mer om egenandeler og frikort hos helsenorge

 
Ta med bankkort
Vi ber alle betale med bankkort. Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta i mot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel.
 
Gebyr hvis du ikke møter til timen
Hvis du ikke kommer til timen uten å ha gitt beskjed minst to (arbeids-)dager (24 timer) i forkant, må du betale et gebyr på kr. 690,-.
Du må enten ringe avdelingen for å si i fra at du ikke kommer (se telefonnummer i innkallingsbrev eller på avdelingsoversikten her).

Du kan også avbestille timen på minjournal.no Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller gi beskjed via sosiale medier.

 

MERK
Pasienter som ikke er medlem av norsk folketrygd, må selv betale for behandling ved sykehuset.
Kontakt NAV for å finne ut hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på disse stedene. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Kiosk og kafé

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Åpningstider:

Kiosk
Mandag-fredag: kl. 09:00-19:00.
Lørdag-søndag: kl. 11:00-18:30.

Kafé
Mandag-fredag: kl. 08:00-17:00.
Lørdag-søndag: stengt.

 

Spesielle åpningstider i mai

Kiosk
Arbeidernes dag - Tirsdag 1. mai 2018: kl. 11:00–18:30.
Kristi himmelfartsdag - Torsdag 10. mai 2018: kl. 11:00–18:30.
Grunnlovsdagen - Torsdag 17. mai 2018: kl. 09:00–16:00.
Pinseaften - Lørdag 19. mai 2018: kl. 11:00–18:30.
1. pinsedag - Søndag 20. mai 2018: kl. 11:00–18:30.
2. pinsedag - Mandag 21. mai 2018: kl. 11:00–18:30.

Kantine/Kafé
Arbeidernes dag - Tirsdag 1. mai 2018: Stengt.
Kristi himmelfartsdag -Torsdag 10. mai 2018: Stengt.
Grunnlovsdagen - Torsdag 17. mai 2018: Stengt.
Pinseaften - Lørdag 19. mai 2018: Stengt.
1. pinsedag - Søndag 20. mai 2018: Stengt.
2. pinsedag - Mandag 21. mai 2018: Stengt.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.