Nevroendokrine svulster​​​, Drammen sykehus

Behandlingsprogram, Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus

Nevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.

Les mer om Nevroendokrin kreft (NET)
Informasjon fra helsenorge.no

Nevroendokrin kreft (NET)

Nevroendokrin kreft er en sjelden kreftform som oppstår i hormonproduserende celler som styrer mange av kroppens funksjoner. Disse cellene finnes overalt i kroppen. Det er grovt sett to typer: hurtigvoksende og langsomtvoksende.

Symptomer

Symptomene ved nevroendokrin kreft kan være vage og varierer fra person til person. Det vanligste symptomet er smerte. Hvor smerten oppstår avhenger av hvor svulsten eller svulstene er. Sitter svulsten i lungene kan den gi hoste, lungebetennelser og blodig oppspytt, sitter svulsten i bukspyttkjertelen eller i tarmen oppstår magesmerter.

Av og til er de eneste symptomene slapphet, vekttap og generell sykdomsfølelse. Noen har ingen symptomer. 

Symptomene ved de langsomtvoksende formene kan utvikle seg over år. Denne typen kan i tillegg produsere hormoner, som kan gi egne symptomer som
  • diaré
  • periodevis ”rødme” (vanligst i ansikt/overkropp, normalt ikke fulgt av varmefølelse)
  • astmalignende plager
  • lavt blodsukker
  • magesår

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

De nevroendokrine cellene finnes overalt i kroppen og har som oppgave å produsere stoffer (hormoner) som er med på å styre mange av kroppens funksjoner.

Nevroendokrin kreft kan oppstå i alle organer, men starter oftest i lunger, tarm eller bukspyttkjertel. De hurtigvoksende formene utvikler seg raskt og regnes blant de mest aggressive kreftformene. De langsomtvoksende formene, som før ble kalt carcinoider, kan vokse i flere år før de gir symptomer, og leveutsiktene er gode.

Les mer om Nevroendokrin kreft (NET) (helsenorge.no)

Innledning

Det oppdages ca. 840 nye tilfeller per år i Norge. De aller fleste av disse starter i mage-tarmsystemet eller i lungene.
Symptomene er avhengige av utgangspunkt for svulsten.  Av og til kan svulstene produsere hormoner som kan gi symptomer som blant annet diaré, ansiktsrødme, magesår og lavt blodsukker.

Det finnes grovt sett to hovedtyper nevroendokrine svulster, de hurtigvoksende; nevroendokrine carcinomer, og de mer langsomt voksende; nevroendokrine svulster. Den første typen kan vokse svært raskt og det er meget viktig for pasienten at diagnosen stilles raskt. Behandlingen startes ofte i løpet av dager etter diagnosen. For de langsomt voksende svulstene er det ofte ingen hast med å starte behandling. Ofte vet man i utgangspunktet ikke hvilken av typene pasienten har slik at utredningen uansett bør gjøres i løpet av få uker.

For begge typer er det kun operasjon med fjerning av alt kreftvev som kan kurere pasienten. Ofte har imidlertid den nevroendokrine kreft spredt seg på diagnosetidspunktet slik at det er ikke er mulig å fjerne alt kreftvev ved operasjon. For de hurtigvoksende typene er det da vanligvis cellegift som er behandlingen. For de langsomt voksende svulstene skiller behandlingen seg noe fra behandlingen av de fleste andre krefttyper ved at man ofte benytter molekylært rettede medikamenter samt nukleærmedisinske behandlinger i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling.

Henvisning og vurdering

Du vil vanligvis bli henvist fra din fastlege til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning på bakgrunn symptomer og/eller funn som er gjort. 

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)

Henvisningen sendes Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for nevroendokrine svulster»

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Det tas ofte også en vevsprøve av svulsten for å stille riktig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Beslutning om diagnose tas. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet.

Velg nevroendokrine svulster i oversikten

Aktuelle undersøkelser

Disse undersøkelsene kan være aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft

Les mer om Blodprøve

 Vanlige blodprøver er oftest normale. De fleste nevroendokrine svulster skiller ut chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan måles i blodet, stiger nesten alltid utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulster til stede. Når svulstene er små kan allikevel nivået av chromogranin A i blodet være normalt. Nivået øker ved økende svulstmengde. Chromogranin A kan imidlertid også være forhøyet ved en rekke andre tilstander og tolkning av forhøyede prøveverdier kan være svært vanskelig.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Ved hjelp av røntgenundersøkelse kan en svulst påvises. Noen ganger kan imidlertid svulstene være såpass små, eller ligge slik til, at de ikke identifiseres på røntgenundersøkelsene. Ofte må det brukes kontrast på CT undersøkelsene for at svulsten skal oppdages (intravenøs kontrast i arteriell og portovenøs fase). Likeledes vil MR-oppdage flere svulster og gi bedre tolkningsmuligheter av sykelige forandringer ved bruk av kontrast. MR er bedre til å påvise svulster i skjelettet enn CT. 

Les mer om MR
Les mer om CT
Les mer om Gastroskopi
Les mer om Bronkoskopi
Les mer om Koloskopi

Det vil også kunne være aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for laboratorieundersøkelser.

En undersøkelse som heter oktreotidscintigrafi kan også påvise svulster som er vanskelig å oppdage ved andre metoder. Ved denne undersøkelse sprøytes et svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange svulster er det reseptorer (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når man neste dag tar bilder av kroppen med et kamera følsomt for radioaktiv stråling kan svulsten(e) synes som svarte flekker på bildet.

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med nevroenokrine svulster vil som regel behandlingen være operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling.

Det blir vurdert om operasjon er mulig hos alle som har fått påvist NEN. Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglige team. Noen ganger er ikke operasjon mulig, enten på grunn av sykdomsutbredelsen, eller at det foreligger tilleggssykdommer som ikke tillater omfattende kirurgisk behandling. Da kan medikamentell behandling være aktuelt. (For eksempel biologiske preparater i månedlige injeksjoner, cellegift, nyere immunmodulerende medisiner, eller isotopbehandling.). Etter en operasjon vil mange pasienter være å anse som "ferdigbehandlet".

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling


3. Oppfølging

Etter en kirurgisk behandling følges de fleste opp poliklinisk. Dersom onkologisk behandling er aktuelt, blir du fulgt opp av onkolog på sykehuset.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor.  Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.



    Pusterommene
    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har speisalkompetanse innen fysisk aktivtet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer betaljert infomasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.


     
    Trening
    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

     
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

     
    Vardesenter
    Vardesentrene er åpene for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.



    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

     
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.  

      
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.


     
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.



    Lærings- og mestringskurs
    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.  

    Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.



    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus
Kontaktinformasjon
Ved spørsmål om behandling av nevroendokrine svulster ved Drammen sykehus, ta kontakt med forløpskoordinator Hilde Helgeland på telefon: 954 55 240, alle hverdager fra kl. 09:00 til kl. 14:00.
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen(Google maps)
Postadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 32803000
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 32 80 30 00.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

Time på poliklinikk, dagbehandling eller røntgen
Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Hvis du skal legges inn på sykehus
Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen (lenke til oversikt over avdelinger). Du kan eventuelt ringe sentralbordet på 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

Merk:

  • Timeavtalen må avbestilles/endres senest 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale et gebyr på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Gå til minjournal.no for å avbestille eller endre timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Drammen sykehus

De fleste avdelingene har besøkstid kl. 15:00-19:00 alle dager.

Unntak fra den ordinære besøkstiden:

  • Akutt observasjonspost: kl. 17:00–19:00 alle dager.

  • Barsel: kl. 18:00-19:00 alle dager, kun besteforeldre.
    Far og søsken til barnet er velkomne hele dagen frem til kl. 22:00, unntatt i hvilestunden fra kl. 14:30–16:00.

  • Kirurgisk intensiv: kl. 10:00-13:30 og 15:30-19:00 eller etter avtale.

  • Kirurgisk sengepost 1: kl. 16:00-19:00 alle dager.

  • Medisinsk intensiv: tar kun imot besøkende etter avtale.

  • Nyfødt intensiv: kl. 13:00-14:00 og 17:00-19:00 alle dager.
    Foreldre med søsken har adgang hele døgnet.

  • Øvrige avdelinger og seksjoner: kl. 15:00-19:00 alle dager.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel hvis du har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling for timen

​​Betaling for timer på våre poliklinikker

For timer på våre poliklinikker må du betale en egenandel som for tiden er kr 345,-.
Ta med frikort hvis du har. Er du fritatt for egenandel må du ha med dokumentasjon på det. 

Les mer om egenandeler og frikort hos helsenorge

 
Ta med bankkort
Vi ber alle betale med bankkort. Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta i mot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel.
 
Gebyr hvis du ikke møter til timen
Hvis du ikke kommer til timen uten å ha gitt beskjed minst to (arbeids-)dager (24 timer) i forkant, må du betale et gebyr på kr. 690,-.
Du må enten ringe avdelingen for å si i fra at du ikke kommer (se telefonnummer i innkallingsbrev eller på avdelingsoversikten her).

Du kan også avbestille timen på minjournal.no Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller gi beskjed via sosiale medier.

 

MERK
Pasienter som ikke er medlem av norsk folketrygd, må selv betale for behandling ved sykehuset.
Kontakt NAV for å finne ut hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på disse stedene. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Nyfødt intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Kiosk og kafé

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Endrede åpningstider for kantine/kafé sommeren 2018:

Juli
Mandag–fredag i hele juli, kl. 08:00–15:00.
Lørdag–søndag i hele juli: Stengt.

Normale åpningstider:

Kiosk
Mandag-fredag: kl. 09:00-19:00.
Lørdag-søndag: kl. 11:00-18:30.

Kantine/Kafé
Mandag-fredag: kl. 08:00-17:00.
Lørdag-søndag: stengt.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.