Når du legges inn for transplantasjon
Transplantasjonen gjennomføres på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
Når du kommer til Rikshospitalet tas du imot av sykepleier og lege og blir deretter gjort klar til operasjon. Ved planlagte transplantasjoner med nyre fra kjent donor, kan dette planlegges litt mer og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre fra ukjent donor.
Innkomstsamtale
Det er viktig at du forteller om det har skjedd noe den siste tiden, som for eksempel om du har vært forkjølet eller hatt svie ved vannlating. I innkomstsamtalen med sykepleier vil vi ta utgangspunkt i dine ønsker og behov under oppholdet hos oss. Du har anledning til å stille spørsmål om du lurer på noe. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har foran deg, og be deg om opplysninger som er relevant for at du skal få det best mulig før og etter operasjonen.
Prøver
Under oppholdet vil det bli tatt blodprøver.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Dialyse
For deg som går i dialyse kan det bli aktuelt med en kort dialyse for å redusere en høy kaliumverdi, eventuelt trekke væske før narkosen. Dette gjelder særlig hvis det er dialysedagen din.
Anestesi og medisiner
Anestesilegen vil ha en samtale med deg om narkosen før operasjonen hvis det er tid til det.For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med medisinene før operasjonen. Du bør ha med deg en liste over medisinene du bruker når du kommer til transplantasjon.
Operasjonen
Transplantasjonen tar ca. fire timer, og du får full narkose. Den nye nyren opereres inn i bekkenet på høyre eller venstre side gjennom det som kalles et transplantasjonssnitt.
Ved å plassere nyren her blir selve operasjonen enklere og operasjonssåret ganske lite. Det blir også lettere å undersøke og evt. ta prøver av nyren senere. Blodårene på den nye nyren blir koblet til blodårene i bekkenet, og urinlederen blir koblet til urinblæren.
Hvis du har dialysekateter i bukhulen tas dette bort under operasjonen.
Sentralt venekateter (SVK)
Under operasjonen har du fått innlagt et SVK. Det er et tynt kateter som ligger i en stor blodåre på halsen eller øverst på brystet. Det beholder du til du reiser fra avdelingen. I tillegg får du et kateter til urinblæren. En del pasienter føler en sterk trang til å tisse de første timene etter operasjonen. Dette kan være ubehagelig, men er heltufarlig. Urinen kommer av seg selv i kateteret. Etter ca. 2-5 dager tas kateteret ut, og du tisser som vanlig.
Dren
Under operasjonen har du fått sårdren som ligger ved det nye organet og kommer ut på magen. Dette er en slange som drenerer sårvæske. Den fjernes etter noen dager. Narkosen nedsetter bevegelsen i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor være forsiktig med drikke for mye operasjonsdagen.
Dagen etter kan du både spise og drikke hvis du ønsker det. I tillegg får du det kroppen trenger av væske og næring i SVK. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det være individuelle tilpasninger.
Det er legevisitt med transplantasjonskirurgene daglig.
.jpg?RenditionID=9)
Smertelindring under og etter operasjonen
Du som blir nyretransplantert får vanligvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et venekateter i en blodåre på armen og du har en knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpen gi deg en dose smertestillende som virker i løpet av et par minutter. I tillegg får du smertestillende tabletter. Rett etter operasjonen trykker sykepleieren for deg. Når du er ordentlig våken trykker du selv.
Du som får transplantert både nyre og pankreas får vanligvis smertelindring via to kateter på magen der sykepleieren gir smertestillende legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillende tabletter og/eller intravenøst. I noen tilfeller velger man å gi smertelindring via EDA (epidural smertelindring). Da vil du også ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvler og pumper sørger for at du får smertestillende kontinuerlig. I tillegg har du en knapp som du kan trykke på når du trenger ekstra smertestillende, for eksempel før du skal stå
opp. I tillegg får du smertestillende tabletter jevnlig fordelt på døgnet.
Fysisk aktivitet etter operasjonen
Etter operasjonen er det en fordel å ha løst og ledig tøy som ikke strammer over operasjonssåret. Joggedress er behagelig, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutene. Fysisk aktivitet er viktig for å forebyggekomplikasjoner. Vi hjelper deg opp av sengen allerede dagen etter operasjonen, og minst 2-3 ganger om dagen til du klarer deg selv. I tillegg vil fysioterapeuten komme daglig for å trene med deg.
Fysisk aktivitet forebygger
- blodpropp
- lungebetennelse
- svekkelse av muskulatur
- forstoppelse
Fjerning av JJ‐stent
Noen pasienter får lagt inn en JJ‐stent i urinlederen under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin fra nyra tilurinblæra. En JJ‐stent er et lite plastrør som sørger for at urinveiene holdes åpne. Denne stenten ligger som regel inne i 6 ‐8 uker, og du må sykehus for å fjerne den igjen.Drikk rikelig med væske før du skal fjerne stenten. Det er lettest å fjerne JJ‐stenten når urinblæren din er full. Du trenger ikke å faste før prosedyren.Når du kommer til sykehuset vil en sykepleier scanne blæren din for å se at den inneholder mer enn 150 ml urin.Ved fjerning av JJ‐stenten brukes det en magnetisk sonde som føres opp i urinblæra via urinrøret. Siden JJ‐stenten også er en magnet klikker denne seg på sonden og JJ‐stenten kan føres lett ut igjen. Prosedyren kan minne om innleggelse av urinkateter men sonden er tynnere.Hele prosedyren tar kun få minutter, og du kan reise hjem/tilbake til hotellet umiddelbart etter prosedyren er avsluttet. Du kan tisse umiddelbart etter prosedyren er utført. Det anbefales at du drikker rikelig; minst 2,5 liter etter fjerning av JJ‐stenten. På denne måten vil du skylle ut eventuelle bakterier som kan komme inn i urinveiene under prosedyren.