Personlighetsforstyrrelser - voksne, Drammen DPS

Drammen DPS

Personlighetsforstyrrelser er tilstander der måten personen vanligvis tenker, føler, handler og forholder seg til andre mennesker skiller seg betydelig fra gjennomsnittet i befolkningen, og skaper problemer for personen selv og omgivelsene.

Innledning

Personlighetsforstyrrelsene omfatter innarbeidede og langvarige mønstre som viser seg i et bredt spekter av situasjoner. For de fleste kommer dette til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder, men kan også oppstå i voksen alder etter traumer eller annen alvorlig psykisk lidelse. Man kan ha utviklet problematiske måter å samhandle med andre på, og synes det er vanskelig å regulere selvfølelsen, impulser og følelser. Alle har «uhensiktsmessige» personlighetstrekk, men det er forskjeller mennesker i mellom. 10-12 % av befolkningen har personlighetsforstyrrelser i større eller mindre grad.

Det er vanlig å skille mellom alvorligere og mildere personlighetsforstyrrelser.

Alvorlige personlighetsforstyrrelser (paranoid, schizoid, dyssosial, emosjonelt ustabil, dramatiserende og narsissistisk) skapes ofte store konflikter og problemer i forhold til andre mennesker, både privat og i arbeidslivet. De mildere personlighetforstyrrelsene (tvangspreget, engstelig (unnvikende), avhengig) kommer oftest bare til uttrykk overfor dine nærmeste og skaper konflikter og problemer.

Henvisning og vurdering

Dersom du har betydelig nedsatt funksjon over tid og betydelige symptomer, kan du henvises til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Som regel er det en henvisning til psykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk eller gruppepoliklinikk du blir henvist til.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes Drammen DPS.

Fastlegen kan henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten for utredning av personlighetsforstyrrelse, men man kan også bli henvist av privatpraktiserende psykologer eller psykiatere, legevakt eller andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten.


Henvisningen bør inneholde:

  • Beskrivelse av tidligere psykisk helse
  • Tidligere utredning og behandling
  • Aktuelle symptomer og situasjon her og nå
  • Informasjon om fungering
  • Informasjon om rusbruk
  • Omsorg for barn
  • Blodprøver for å utelukke somatiske tilstander

1. Før

Utredningen gjøres med spesialiserte strukturerte intervjuer, i tillegg til samtaler med fagpersoner. Noen deler av utredningen vil være lik for de fleste, mens andre deler tilpasses etter den enkeltes tilstand og behov.

Strukturerte intervjuer

I intervjuene gjennomgår vi en lang rekke personlighetstrekk. Den som intervjuer og den som blir intervjuet blir enige om hvilke personlighetstrekk som er mest karakteristiske. Det skal en betydelig og langvarig funksjonssvikt til for at diagnosen personlighetsforstyrrelse settes.

Symptomer

I løpet av utredningen vil du blant annet bli spurt om symptomer og hvilken betydning de har for deg. Du vil bli spurt om hva som kjennetegner din måte å tenke, føle og handle på i ulike situasjoner,  og hvilke problemer dette kan skape for deg i dagliglivet ditt, i nære relasjoner, i forhold til familie og venner, i arbeidslivet og for din egen selvfølelse

Blodprøver

For å utelukke sykdommer som jernmangel og lav blodprosent, vitaminmangel, stoffskifteforstyrrelse, andre hormonelle forstyrrelser kan det være aktuelt å ta blodprøver og CT/MR av hjernen. Ved personlighetsendringer og nyoppståtte atferdsproblemer er denne utredningen spesielt viktig. 

Andre undersøkelser

Vi vurderer også om det kan være andre forhold som kan være årsak til eller bidra til plagene dine. Psykoselidelse, stemningslidelser, hjerneorganiske forhold, slik som ADHD blir vurdert. Nevrokognitiv vurdering kan være aktuell.
Utredningen inneholder også selvmordsrisikovurdering og voldsrisikovurdering, samt kartlegging av omsorg for barn.

Det er ønskelig at vi får snakke med dine nærmeste som kjenner deg best for å innhente informasjon i utredningsfasen.

Tilbakemelding

Dersom du har hatt en god funksjon og tilpasning i familien, skole og arbeidsmessig i barne- og ungdomsår, så vil dette tale i mot at det dreier seg om en personlighetsforstyrrelse. Utredning av personlighetsforstyrrelse i poliklinikk vil normalt ta noen måneder. Når utredningen er ferdig vil du få tilbakemelding på resultatet av utredningen og få informasjon om behandlingsmuligheter.

2. Under

Hovedbehandlingen for personlighetsforstyrrelser er ulike former for samtalebehandling over lengre tid, noen ganger i flere år. Dette foregår som regel i spesialisthelsetjenesten. Støttesamtaler hos fastlegen din eller oppfølging i kommunens psykiske helsetjeneste kan også være nyttig.

Samtaler

Samtalebehandlingen kan foregå i gruppe eller individuelt, eventuelt som en kombinasjon. Det er ulike terapimetoder som har effekt på personlighetsforstyrrelser. Kognitiv skjemafokusert terapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi og andre former for psykodynamisk/ psykoanalytisk terapi er noen av disse.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling for personlighetsforstyrrelsen i seg selv har liten verdi, men av og til er det viktig å kombinere medikamentell behandling med psykoterapi der andre psykiske lidelser forekommer samtidig, som angst og depresjon.

Terapi

De ulike terapimetodene vil kunne variere noe i innhold og tilnærming, og til hvilken grad de vektlegger arbeid med tanker, følelser og atferd. De vil imidlertid alle ha som mål å hjelpe deg til å redusere symptomer og destruktiv atferd, og øke din livskvalitet og fungering i hverdagen. Ved at du blir tryggere på deg selv vil du kjenne mer av dine egne følelser, akseptere dem, og kunne ta større ansvar for dem. Dette kan gi deg bedre selvfølelse, mestring av dagliglivets situasjoner, regulering av følelser og økt evne til nærhet og positive erfaringer med andre mennesker.

Allianse med terapeuten

All psykoterapi forutsetter at både du og terapeuten bidrar for å forstå og bearbeide dine problemer, og at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. Alliansen mellom deg og terapeuten er viktig. Det er også viktig å jobbe med brudd i alliansen, for å prøve å forstå og reparere det som skjedde hvis mulig. F. eks. oppklare misforståelser og tydeliggjøre intensjoner. Dette kan ofte gi pasienten mer innsikt i mellommenneskelige problemer i sitt eget liv, og i hvordan en kan komme videre når det blir vanskelig i relasjoner. Det å arbeide med å stå i vanskelige følelser over tid, og prøve å sette ord på dette i stedet for å gi opp/  gå i forsvar/ flykte, kan gi gode resultater over tid.

Poliklinisk behandling

De fleste pasienter med personlighetsforstyrrelser kan og bør behandles poliklinisk. I noen tilfeller det likevel være behov for øyeblikkelig hjelp innleggelse. Dette gjelder hvis du er kommet i en livstruende situasjon for deg selv eller for andre. Er innleggelse nødvendig i en krisesituasjon, bør den være frivillig og varigheten av oppholdet begrenses til kun å omfatte den akutte krisen. På sikt vil det være viktig å sammen med behandler finne andre måter å håndtere slike vanskelige situasjoner. Langvarige innleggelser anbefales vanligvis ikke, og kan i mange tilfeller virke negativt inn på nytte av behandling.

Journal

Det blir ført løpende journal etter samtaler i poliklinikken og i sengepost, etter undersøkelser og behandlingsmøter. Disse notatene blir sendt til fastlegen etter behov. I hvert enkelt tilfelle blir det vurdert å etablere individuell plan, kriseplan og ansvarsgruppe. Du har rett til å få dette vurdert og til å få individuell plan dersom det er behov for langvarige og koordinerte helsetjenester.

Les mer om individuell plan og koordinator på helsedirektoratet.no

3. Etter

Etter avsluttet kontakt sender vi sluttrapport til den som har henvist deg, og til eventuelle samarbeidspartnere. Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester har du rett til å få utarbeidet en individuell plan og en kriseplan. Når du skrives ut fra spesialisthelsetjenesten overføres behandlingsansvaret til fastlegen, noen ganger i samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Da skal det foreligge en konkret plan for hvem som overtar behandlingsansvaret.

Eksterne kurs

Kontakt

Drammen DPS

Telefon
Sentralbord: 03525 / Direkte: 32 86 18 00
mandagkl. 08:00-15:30
tirsdagkl. 08:00-15:30
onsdagkl. 08:00-15:30
torsdagkl. 08:00-15:30
fredagkl. 08:00-15:30
Telefontidene gjelder sentralbordet ved Drammen DPS, mens Vestre Vikens sentralbord (03525) er døgnbemannet. Ved akutte henvendelser ring 03525. Ved akutt fare for liv og helse vennligst ring 113.
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Øvre Strandgt 2, Drammen

Besøksadresse
Øvre Strandgate 2(Google maps)
3018 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525

Praktisk informasjon

Egenandel og frikort

​Ta med frikort hvis du har. Har du ikke frikort, må du betale en egenandel på kr. 345,-. Du kan betale med bankkort.
Hvis du ikke skal betale egenandel, må du ta med dokumentasjon på at du er fritatt.

Vær oppmerksom på at du – selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel – vil måtte betale for materiell (for eksempel bandasje).

Les mer om egenandel og frikort

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten