Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus

Pleuratapping, Kongsberg sykehus

Noen pasienter kan få væske i lungene. Da kan det være behov for å tappe væsken, enten for å kartlegge årsaken til væskedannelsen (diagnostisk tapping) eller for å lindre symptomene (terapeutisk tapping).

Innledning

Lungene ligger i hver sin pose i brysthulen. Disse posene kalles pleurahuler. Pleuratapping betyr å tappe ut væske fra den ene eller begge pleurahulene.

Det er flere grunner til at du kan få væske i pleurahulene. Det kan skyldes at væskebalansen i kroppen er forstyrret, som igjen for eksempel kan skyldes mangel på visse stoffer som kroppen trenger. Det kan også skyldes hjertesvikt eller betennelse, eller det kan være forårsaket av at det foreligger kreftceller i selve lungeposen. Det finnes også andre årsaker til væske i pleurahulen.

Etter hvert som væskedannelsen (pleuravæsken) øker, vil lungefunksjonen svekkes, og du blir tyngre i pusten. Noen får også høy puls, ubehag i brystet, press i mellomgulvet og angst. Vanligvis skjer denne utviklingen gradvis. Det kan foreligge mye væske når du begynner å merke symptom.

Før

Forberedelser hjemme

Det er ikke behov for forberedelser før du kommer til sykehuset.

Forberedelser på sykehuset

Væsken blir vanligvis påvist på røntgenbildet av lungene.

Mens du ligger eller sitter i den stillingen som føles best, utfører legen en ultralydundersøkelse for å se hvor mye væske det er og hvor det er best tilgang til væsken.

Vi merker innstikkstedet på huden din, og vasker området rundt.

Legen setter lokalbedøvelse i huden og i hele stikkanalen helt inn til pleurahulen.

Under

Nålen må føres inn mellom to ribbein. Når bedøvelsen er satt, stikker legen en tynn plastslange inn i pleurahulen. Slangen koples til en sugesprøyte og en pose, slik at væsken enten kan suges opp aktivt med sprøyten, eller bare renne ned i posen. Når all væsken er tømt, blir slangen trukket ut og stikkåpningen plastret.

Hvor lenge varer inngrepet?

Varigheten av inngrepet er avhengig av hvor mye væske som skal tappes ut, og om den blir sugd ut aktivt eller bare renner ned i posen. Hele prosedyren tar ofte rundt 30 minutter.

Vanligvis blir det tappet 1000-1500 ml hver gang.

Gjør det vondt?

Lokalbedøvelse blir gitt i form av ei sprøyte. Når bedøvelsen er satt, er det vanligvis ikke vondt å få satt inn slangen i pleurahulen. På slutten av tappingen føler noen pasienter et sug i brystet, mens andre begynner å hoste eller opplever at de ikke får puste ordentlig. Da stopper vi tappingen, selv om det skulle være noe igjen. Plagene gir seg som oftest raskt. Mange pasienter føler det er godt å bli tappet.

Etter

Resultatet av tappingen merker du som regel med en gang ved at det blir lettere å puste, men av og til tar det litt tid før pusten kjennes bedre.

Du kan spise og drikke rett etter inngrepet, og trenger heller ikke å ta andre hensyn.

Oppfølging

Noen ganger tar vi prøver av væsken for å finne ut hva slags væske det er. Prøvene sendes til patologen. Svaret blir sendt til avdelingen (hvis du er innlagt) eller til henvisende lege etter to til tre dager.

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?