Prostatakreft​, Ringerike sykehus

Behandlingsprogram, Kirurgisk poliklinikk, Ringerike sykehus

Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den mest vanlige kreftformen hos menn i Norge. Utredningen følger det nasjonale pakkeforløpet. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Les mer om Prostatakreft
Informasjon fra helsenorge.no

Prostatakreft

Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen.

Symptomer på prostatakreft

​I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen.

Vanli​ge symptomer er

  • tynn og svak urinstråle
  • hyppig vannlating
  • vanskelig å tømme urinblæren
  • blod i urinen
  • smerter i rygg og skjelett

Svak stråle og hyppig vannlating kan også være på grunn av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men legeundersøkelse er nødvendig for å konstatere dette. Etter hvert som svulsten vokser kan prostatakjertelen klemme på urinrøret, og dermed kan det oppstå vansker med å tømme urinblæren.

I noen tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i urinen. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.

Smerter i nedre del av ryggen er i mange tilfeller det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen.

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Hvis du har eller tidligere har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte legen din.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Prostatakreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning ved mistanke om prostatakreft. Henvisningen vurderes ved poliklinikken. Når henvisningen er vurdert får pasienten innkalling til utredning og samtale med urolog.

Pasientinformasjon om utredning ved mistanke om prostatakreft (brosjyre fra Helsedirektoratet)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når fastlegen har mistanke om prostatakreft, skal pasienten henvises til urolog ved sykehus. Urologen ved sykehuset vurderer om det foreligger begrunnet mistanke om prostatakreft. Det er altså urolog, og ikke fastlege, som henviser aktuelle pasienter videre til Pakkeforløp for prostatakreft.

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)

Vestre Vikens henvisningsrutine for fastleger

Henvisningen sendes Kirurgisk poliklinikk, Ringerike sykehus.

1. Utredning

 

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre vil det bli tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Fra du har vært til fastlegen og frem MR-time, vil det ta ca. 10 virkedager. Du vil etter dette bli innkalt til poliklinikken for vevsprøve (biopsi) og legetime. 

Les mer om  MR, Ringerike sykehus

MR, Ringerike sykehus

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Ringerike sykehus
Besøksadresse
Arnold Dybsjords vei 1, 3511 Hønefoss (Google maps)
Telefon
03525
Besøkstider
mandag - søndag Hele dagen
Vi har ingen faste besøkstider. Henvend deg til vaktrom ved ankomst.
E-post
Bildediagnostikk (røntgen), Ringerike sykehus
Telefon
Timebestilling: 32 11 60 66 / Sentralbord: 03525
mandag - fredag 08.30 - 15.00
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Les mer om  Vevsprøver fra prostata, Ringerike sykehus

Vevsprøver fra prostata, Ringerike sykehus

Vevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.

1. Før

Du skal ta en blodprøve (PSA-prøve) før timen.

Dersom du bruker blodfortynnende tabletter må du ta kontakt med din fastlege/ sykehuset for å høre om når du skal slutte med disse, og om du evt. må ta blodfortynnende sprøyter i stedet.  Hvis du bruker Albyl-E kan du fortsette med det.

2. Under

I forbindelse med undersøkelsen må du ta antibiotikatabletter for å unngå infeksjon som følge av bakterier fra endetarmen. Disse tablettene får du på poliklinikken.

Vevsprøvene blir tatt ved hjelp av ultralyd og en tynn nål som føres via endetarmen og inn i prostatakjertelen. Det taes ut flere prøver som senere undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller.

Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse og medfører som regel lite smerter, men kan oppleves noe ubehagelig.

3. Etter

Etter vevsprøvetakingen kan du reise hjem.

På kvelden undersøkelsesdagen, og morgenen etter, skal du i noen tilfeller ta antibiotikatabletter. Dette vil du få beskjed om på poliklinikken.

Blod i urin, avføring eller sædvæske er vanlig etter vevsprøvetakingen og vil forsvinne etter noen uker.

Videre behandling eller oppfølging bestemmes ut fra svaret på vevsprøven.

Vær oppmerksom

 Ved smerter eller feber må lege kontaktes umiddelbart. 

Ringerike sykehus
Besøksadresse
Arnold Dybsjords vei 1, 3511 Hønefoss (Google maps)
Telefon
03525
Besøkstider
mandag - søndag Hele dagen
Vi har ingen faste besøkstider. Henvend deg til vaktrom ved ankomst.
E-post
Kirurgisk poliklinikk, Ringerike sykehus
Telefon
Sentralbord 03525
mandag - fredag 08.30-10.30 og 12.00-13.30
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Når svar på vevsprøven foreligger, vil det legges et forslag til anbefalt behandlingsplan for deg i et tverrfaglig møte (mulitidisiplinært møte) på sykehuset. Deretter får du samtale på poliklinikken, der du blir informert om anbefalt behandling og videre oppfølging.

Hvis det er vurdert at du skal opereres vil du vanligvis settes opp til operasjon fire til seks uker etter vevsprøven er tatt.

Er det besluttet at du skal ha strålebehandling vil de fleste umiddelbart starte med hormonbehandling, i sprøyte- og tablettform. Tre måneder etter oppstart av hormonbehandling starter strålebehandlingen.

2. Behandling

 

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med prostatakreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: aktiv overvåkning, operasjon, strålebehandling.

Les mer om  Prostatakreft - aktiv overvåkning

Ved strålebehandling vil det i forkant bli satt inn gullmarkører i prostata. Dette for å få til en mer nøyaktig bestråling.

Les mer om  Robotkirurgi prostata, Drammen sykehus

Robotkirurgi prostata, Drammen sykehus

Prostatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Dette for å få optimal oversikt samt gode onkologiske og funksjonelle resultater. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.

Kirurgen styrer kikkhullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk opptil 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkhullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene og 3D syn. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandling av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilken aggressivitet sykdommen har. Alle pasienter med svulster begrenset til prostatakjertelen får tilbud om nervesparende operasjon, dette for å minimere bivirkninger i form av inkontinens og ereksjonssvikt etter behandlingen.

1. Før

All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på pre operativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • bli undersøkt av lege
  • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på prostatakreftpoliklinikken)
  • få informasjon om bekkenbunnstrening
  • ha samtale med anestesilege eller anestesisykepleier
  • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
  • ta med urinprøve

Tarmtømming i forkant av operasjon

Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
apotek.

Faste i forbindelse med operasjon

Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24.00 kvelden før operasjon. Du kan drikke klare væsker frem til kl. 06.00 om morgenen.

Oppmøte

Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
  • Du får tildelt seng.
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert
  • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
  • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

2. Under

På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier. De skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse.

Under operasjonen blir det lagt inn et kateter i blæra. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret skal du ha i ca. 10 dager etter operasjonen.

Prostata fjernes med den grad av omliggende vev som kreftens stadium tillater. Kirurgen tilstreber en grad av nervesparende kirurgi hos de fleste pasientene for å oppnå best mulig funksjonelt resultat etter operasjon.

Etter at prostata er løsnet, sys blæren mot urinrøret og kateteret legges inn på nytt. Prostata tas ut gjennom et 5 cm lang snitt over navlen. Huden lukkes med klips som kan fjernes etter 10 - 14 dager.

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i noen timer før du kjøres tilbake til sengepost.

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding dersom du har behov for mer smertestillende.

Ernæring

I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke godt og hvis du ikke er kvalm kan du få et lett måltid på kvelden operasjonsdagen.

Mobilisering / fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

Allerede operasjonsdagen kan du få hjelp til å komme opp av senga og evt. sitte oppe. Pleiere vil følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forebygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.

Første dagen etter operasjonen

Det vil bli tatt blodprøver og foretatt inspeksjon av operasjonssår. Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering. De fleste reiser 1 - 2 dager etter operasjonen. Hvis du kommer langveis fra kan du få ligge på pasienthotellet til du er i stand til å reise hjem.
Du får utreisesamtale med lege og sykepleier.

Kateterstell

Blærekateteret skal du ha i 10 dager etter operasjonen, slik at skjøten mellom urinrøret og urinblæren får mest mulig «ro» i tilhelingsprossessen. Dette medfører at du må reise hjem med blærekateter. Du vil få mer informasjon om dette før du reiser hjem.

Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Prostatakreft - innsetting av gullmarkører i prostata - for å markere prostata

Tilleggsbehandlinger før/etter operasjon

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Les mer om  Cellegiftbehandling

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om  Lindrende behandling

 

 

Mange som får påvist prostatakreft lurer på hva de skal igjennom i tiden fremover. Hvilke undersøkelser skal jeg ta, hvordan og når gjøres det, hvilke behandlingsvalg finnes, og har jeg noe medbestemmelsesrett i behandlingen min? Mange og viktige spørsmål.

Denne videoen gir deg et innblikk i hva pasienter som skal til behandling for sin prostatakreft møter på veien. Fra de oppsøker fastlegen til behandlingsvalg skal tas og behandling kan starte.

 

3. Oppfølging

 

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging 

Kontroller etter kirurgi

Ca. 2 uker etter utskrivning får du time hos sykepleier på poliklinikken for å fjerne urinkateter og stifter (agraffer) etter operasjonen. 

Kontroll etter 6 uker

Etter 6 uker skal du til kontroll hos uroterapeut på sykehuset. Du må gjerne ta med deg partner til denne undersøkelsen. På forhånd skal du ta blodprøver. Disse blir tatt på sykehuset. 

På kontrollen vil legen: 

  • kontrollere blodprøvene som er tatt
  • gi deg veiledning med henhold til inkontinens og ereksjonssvikt
  • gi deg informasjon og prate med deg om ting du lurer på
  • du skal også ta en vannlatningsundersøkelse (flowmetri)

Kontroll etter tre måneder

Tre måneder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver. 

Ved kontrollen går dere, som på 6 ukers kontrollen, gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler. 

Det videre kontrollopplegget blir avtalt.  

Eventuelt behov for rehabilitering

Du har etter operasjonen i utgangspunktet ikke behov for generell opptrening. Du vil likevel få informasjon om de institusjoner som tilbyr rehabilitering av kreftpasienter. 

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Etter operasjonen er det viktig at du trener bekkenbunnsmusklatur. Du vil få tilgang til en treningsvideo, eller tilbud om henvisning til fysioterapeut.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet. 

Forventede endringer

Det er forventet problemer med urinlekkasje og ereksjonssvikt den første tiden etter operasjonen. Du får med deg resept på inkontinensutstyr ved utskrivelse. 

Legemidler

Blodfortynnende sprøyte i 7 - 10 dager etter operasjon. Ved fjerning av lymfekjertler kan det bli behandling i 4 uker. Ved oppvekst av bakterier i urinen kan det bli aktuelt med antibiotika-tabletter. 

Kontroller etter hormonbehandling og strålebehandling

Etter strålebehandlingen vil du innkalles til kontroll på sykehuset 3 måneder etter avsluttet behandling, deretter hver 6. måned. Ved kontroll skal du ta blodprøver (PSA). 

Varighet av hormonbehandlingen beror på hvor aggressiv din sykdom er. Behandlingen varer som lengst i 2 år. 

Rehabilitering

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om  Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

1. Før

Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

2. Under

Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor.  Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

Fysioterapi, opptrening og behandling

Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.



Pusterommene

Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har speisalkompetanse innen fysisk aktivtet og kreft.

Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer betaljert infomasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.


 

Trening

Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

 

Ergoterapi

Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

 

Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

 

Psykiatrisk behandling

Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

Støttesamtaler

Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

 

Vardesenter

Vardesentrene er åpene for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.



Sexologisk rådgiving

Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

 

Ernæring

Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.  

  
Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.


 

Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.



Lærings- og mestringskurs

Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.  

Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.



Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

3. Etter

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten: 

  • Høy feber.
  • Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
  • Sterke magesmerte.
  • Kvalme og svimmelhet.
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Ved spørsmål om behandlingen ved Ringerike sykehus, ta kontakt med forløpskoordinator Lisbeth Engen på telefon: 915 61 018, mandag-torsdag kl. 09:00-14:00.

Kirurgisk poliklinikk, Ringerike sykehus
Telefon
Sentralbord 03525
mandag - fredag 08.30-10.30 og 12.00-13.30
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Ringerike sykehus
Besøksadresse
Arnold Dybsjords vei 1, 3511 Hønefoss(Google maps)
Besøkstider
mandag - søndag Hele dagen
Vi har ingen faste besøkstider. Henvend deg til vaktrom ved ankomst.
Telefon
03525
E-post

Praktisk informasjon

​Kiosk og kafé

Kiosk og kafé på Ringerike sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Åpningstider i juletiden 2017:

Kiosken

Fredag 22. desember: kl. 09:00-19:00.
Lille julaften, 23. desember: kl. 10:00-17:00.
Julaften, 24. desember: kl. 09:00-15:00.
1. juledag, 25. desember: kl. 10:00-17:00.
2. juledag, 26. desember: kl. 10:00-17:00.
Onsdag 27. desember: kl. 09:00-19:00.
Torsdag 28. desember: kl. 09:00-19:00.
Fredag 29. desember: kl. 09:00-19:00.
Lørdag 30. desember: kl. 10:00-17:00.
Nyttårsaften, 31. desember: kl. 09:00-15:00.
1. nyttårsdag, 1. januar 2018: kl. 10:00-17:00.
Tirsdag 2. januar 2018: kl. 15:00-19:00.

 

Normale åpningstider:

Mandag-fredag: 09:00-19:00
Lørdag: 12:00–18:00
Søndag: 12:00-18:00

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

Avbestille eller endre time

​Slik avbestiller eller endrer du en time

Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Merk:

  • Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post
  • Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale egenandel på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Ringerike sykehus

Vi har ingen faste tider, det er alltid besøksmuligheter. Henvend deg til vaktrommet ved avdelingen når du kommer.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Blomster

​Blomster på Ringerike sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er lungeavdelingen L3 blomsterfri. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på denne avdelingen. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Egenandel og frikort

​Ta med frikort hvis du har. Har du ikke frikort, må du betale en egenandel på kr. 345,-. Du kan betale med bankkort.
Hvis du ikke skal betale egenandel, må du ta med dokumentasjon på at du er fritatt.

Vær oppmerksom på at du – selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel – vil måtte betale for materiell (for eksempel bandasje).

Les mer om egenandel og frikort

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Parkering

Parkering ved Ringerike sykehus

Parkeringsplass for besøkende (P1 og P2) er avgiftsbelagt mandag-fredag mellom 08:00 og 16:00. Parkering i P-hus (P1) er avgiftsbelagt mandag-fredag mellom 09:00 og 16:00.

  • Timepris er kr. 12,-. Døgnpris kr. 50,-. På ”Røde dager” i kalenderen utføres ikke parkeringskontroll  på plass: P1, P2, P3, P4 og P6.
     
  • Blodgivere med gyldig parkeringsbevis kan parkere på alle oppmerkede plasser. Parkeringsbevis mottar du fra resepsjonen i hovedvestibylen.
     
    NB! Blodgivere kan ikke lenger stå parkert på HC-plasser ved hovedinngangen da disse er reserverte for HC-parkering.
     
  • HC-parkering er gratis på merkede plasser hvis du har gyldig oblat fra kommunen.
     
  • Parkering langs Arnold Dybjordsvei er skiltet med parkering forbudt og inngår i kontrollområdet til parkeringsselskapet.

For kjøretøy parkert på områder utenfor avmerket/anvist parkeringsplass/ all stans forbudt ilegges kontrollavgift umiddelbart. Dette gjelder 00-24 hele året.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.