Psykose - voksne, Blakstad

Behandlingsprogram, Psykiatrisk avdeling Blakstad

Psykose er ikke en bestemt lidelse eller sykdom, men en samling av symptomer og tegn som enkelt kan beskrives som en forvirringstilstand.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å forlate huset
  • Kutter ut trening og hobbyer
  • Sover dårlig eller snur døgnet​
  • Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på seg eller følger etter seg
  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • Tror tankene blir påvirket av andre
  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Innledning

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellig hvis samme person får flere episoder med psykose.  Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse.

For de fleste pasienter vil innleggelse være aktuelt i sykdomsforløpet. Innleggelse vil ofte være viktig for å gjennomføre en grundig utredning, igangsetting av behandling, eller i akutte faser av sykdommen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

1. Utredning

I utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (somatiske) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere din helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i utredningen:

• Sykehistorie
• Aktuelle psykiske symptomer
• Aktuelle fysiske symptomer og lidelser

Behandlingsteamet vil ha jevnlige samtaler med deg symptomer og mestringsstrategier. I samråd med deg beslutter vi hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

Helsedirektoratets veileder «Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser» (2013) gir anbefaling om en utredningsfase på inntil 3 måneder.

2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer, både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart og til personens evne til å fungere i hverdagen.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Legemiddelbehandling

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at de som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare seg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.

Les mer om Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbud, Blakstad

Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbud, Blakstad

Familiegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du, familien din og en eller to gruppeledere møtes regelmessig i 6-12 måneder. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.

Skulle du ønske at dere som familie fikk hjelp til å opprettholde kontakten i en vanskelig tid? Lurer familien din på hvordan de best kan bidra med å hjelpe deg?

Når du har psykiske utfordringer kan det være vanskelig å uttrykke hvordan du har det overfor de som står deg nærmest. Kanskje du også er usikker på hvor mye og hva slags kontakt du ønsker å ha med familien.

Familien din er bekymret, og vil prøve å hjelpe deg på ulike måter. I møte med krise og sykdom hos et familiemedlem, er det vanlig å reagere både med redsel, sinne og uro. Det gjør at de ikke alltid klarer å møte deg på den måten du trenger. Mange familiemedlemmer opplever dessuten at de ikke vet nok om hva din psykiske lidelse innebærer.

Om familiegruppe som behandlingsmetode

Familiegruppe er et psykoedukativt, det vil si kunnskapsformidlende, familiesamarbeid. I en familiegruppe får du og familien din mer kunnskap om din psykiske lidelse. Vi legger stor vekt på samarbeid og deling av erfaringer slik at dere skal forstå hverandre bedre.

Behandlingsmetoden er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus- og psykiske lidelser. Anbefalingene er basert på forskning, som viser at denne metoden kan bidra til å forebygge tilbakefall eller redusere symptomene ved en eventuell ny sykdomsperiode. Det fører også ofte til at du greier mer og at du fungerer bedre sosialt. Du kan lese nærmere om forskningen og grunnlaget for anbefalingen i den nasjonale retningslinjen for psykoselidelser.

Familiegruppen erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til annen psykologisk behandling og eventuelt medisinsk behandling.

Hvorfor samarbeid med familien er viktig

Undersøkelser viser at over halvparten av dem som blir utskrevet fra behandling på sykehus, er avhengig av familiens hjelp for å fungere. Familien din har viktig informasjon om din bakgrunn, ressurser og utfordringer. Når de samarbeider med deg og behandlerne dine får vi viktig kunnskap vi kan bruke til å planlegge et best mulig behandlingsopplegg for deg.

Det er også viktig at familien får mulighet til å bearbeide reaksjonene sine. Gjennom familiegruppen får de veiledning og råd om hvordan de kan være gode omsorgspersoner for både deg, hverandre og eventuelt andre i familien.

 

  1. Før

    Du får det dere trenger av praktisk informasjon før familiegruppen starter. Hvis dere har spørsmål underveis kan dere kontakte gruppelederne.

  2. Under

    I en familiegruppe deltar du, familien din og en eller to gruppeledere. Du bestemmer selv hvem i familien du ønsker å ha med.

    Gruppen treffes regelmessig over en periode på ca. 6–12 måneder. Varigheten blir tilpasset behovet til deg og familien din. Vi bruker de første møtene til å bli kjent og etablere et samarbeid. Deretter benytter vi møtene til samtaler, undervisning og problemløsning. Dere lærer om stressfaktorer, mestringsstrategier og god kommunikasjon. Vi finner løsninger på utfordringer i hverdagen, som du og familien kan prøve ut før neste møte.

    Familien trenger kunnskap for å kunne være til hjelp og støtte for deg. Vi jobber med ulike problemstillinger og temaer:

    • Gjennomgang og vurdering av ressurser og behov i familien
    • Forståelse for psykisk helse
    • Generelle råd om hva familien kan gjøre
    • Konkrete råd om kommunikasjon
    • Psykiske og sosiale forhold som kan ha betydning for at du skal fungere best mulig
    • Hva fremmer og hva hemmer bedring
    • Hvordan løse dagligdagse utfordringer
    • Hvordan gjenkjenne tegn på fremskritt og tilbakefall
    • Ulike behandlingsmetoder
    • Rettigheter

  3. Etter

    Når familiegruppen er ferdig, fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.

Gå til Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbud, Blakstad

Avdeling
Psykiatrisk avdeling Blakstad
Sted
Blakstad
Oppmøte

Når du blir henvist til familiegruppe, foregår samlingene hos et av våre distriktspsykiatriske sentre (DPS). Kontakt din behandler for å få henvisning til nærmeste sted.

Kontaktinformasjon:Har du spørsmål, kontakt din nærmeste behandler eller en av våre kontaktpersoner for tilbudet: Mia Iversen, mobil 911 89 766 og Irene Norheim, mobil 916 12 805.

Les mer om Flerfamiliegruppe med undervisnings- og samtaletilbud, Blakstad

Flerfamiliegruppe med undervisnings- og samtaletilbud, Blakstad

Flerfamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du og familien din, andre familier i samme situasjon og to gruppeledere møtes regelmessig i inntil to år. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.

Skulle du ønske at dere som familie fikk hjelp til å opprettholde kontakten i en vanskelig tid? Lurer familiemedlemmer på hvordan de best kan hjelpe deg? Ønsker du å bli kjent med andre som har lignende erfaringer?

Når du har psykiske utfordringer kan det være vanskelig å uttrykke hvordan du har det overfor de som står deg nærmest. Du kan også være usikker på hvor mye og hva slags kontakt du ønsker å ha med familien.

Familien din er bekymret, og vil prøve å hjelpe deg på ulike måter. I møte med krise og sykdom hos et familiemedlem, er det vanlig å reagere både med redsel, sinne og uro. Det gjør at de ikke alltid klarer å møte deg på den måten du trenger. Mange familiemedlemmer opplever dessuten at de ikke vet nok om hva din psykiske lidelse innebærer.

Om flerfamiliegruppe som behandlingsmetode

Flerfamiliegruppe er et psykoedukativt, det vil si kunnskapsformidlende, familiesamarbeid.  I en flerfamiliegruppe får du og din nærmeste familie mer kunnskap om hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Sammen med andre i samme situasjon kan dere dele erfaringer og løsninger i forhold til å mestre eget liv.

Behandlingsmetoden er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus- og psykiske lidelser. Anbefalingene er basert på forskning, som viser at du kan få færre tilbakefall og sykehusinnleggelser dersom du deltar i en flerfamiliegruppe. Det fører også ofte til at du greier mer og at du fungerer bedre sosialt. Du kan lese nærmere om forskningen og grunnlaget for anbefalingen i den nasjonale retningslinjen for psykoselidelser

Flerfamiliegruppen erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til annen psykologisk behandling og eventuelt medisinsk behandling.

Hvorfor samarbeid med familien er viktig

Undersøkelser viser at over halvparten av dem som blir utskrevet fra behandling på sykehus, er avhengig av familiens hjelp for å fungere. Familien din har viktig informasjon om din bakgrunn, ressurser og utfordringer. Når de samarbeider med deg og behandlerne dine får vi viktig kunnskap vi kan bruke til å planlegge et best mulig behandlingsopplegg for deg.

Det er også viktig at familien får mulighet til å bearbeide reaksjonene sine. Gjennom flerfamiliegruppen får de veiledning og råd om hvordan de kan være gode omsorgspersoner for både deg, hverandre og eventuelt andre i familien.

 
 

Erfaring fra deltakelse i flerfamiliegruppe

En tidligere deltaker har skrevet om hvordan det er å gå i flerfamiliegruppe. Les om hans erfaringer.

 

  1. Før

    Før gruppen starter opp møter du og dine familiemedlemmer gruppelederne for å bli kjent og forberede deltakelse i gruppen. Du får det dere trenger av praktisk informasjon på forhånd. Hvis dere har spørsmål underveis kan dere kontakte gruppelederne.

  2. Under

    I en flerfamiliegruppe deltar vanligvis fem personer som hver har med seg ett til tre familiemedlemmer. Du bestemmer selv hvem i familien du ønsker å ha med. Gruppen blir ledet av to gruppeledere.

    Vi arrangerer to undervisningsseminar i flerfamiliegruppen, ett ved oppstart og ett senere.

    Etter det innledende undervisningsseminaret har vi gruppemøter annenhver uke i 1-2 år. Du får beskjed om hvor lenge din gruppe varer før den starter. Møtene foregår på kveldstid og hvert møte varer i halvannen time.

    Gruppemøtene handler om å finne løsninger på utfordringer i hverdagen. Til dette bruker vi en egen metode for problemløsning. Deltakere i flerfamiliegrupper opplever at erfaringene som blir formidlet i en slik gruppe kan bidra til forståelse og mestring av egen situasjon. Samtidig oppleves fellesskapet som støttende, noe som er viktig for at man ikke føler seg alene. Vi forventer ikke at du deler dine innerste tanker i gruppen.

    Familien din trenger kunnskap for å kunne være til hjelp og støtte for deg. Vi jobber med ulike problemstillinger og temaer:

    • Forståelse for psykisk helse
    • Generelle råd om hva familien kan gjøre
    • Konkrete råd om kommunikasjon
    • Psykiske og sosiale forhold som kan ha betydning for at du skal fungere best mulig
    • Hva fremmer og hva hemmer bedring
    • Hvordan løse dagligdagse utfordringer
    • Hvordan gjenkjenne tegn på fremskritt og tilbakefall
    • Ulike behandlingsmetoder
    • Rettigheter

  3. Etter

    Når flerfamiliegruppen er ferdig, fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.

Gå til Flerfamiliegruppe med undervisnings- og samtaletilbud, Blakstad

Avdeling
Psykiatrisk avdeling Blakstad
Oppmøte

Når du blir henvist til flerfamiliegruppe, foregår samlingene hos et av våre distriktspsykiatriske sentre (DPS). Kontakt din behandler for å få henvisning til nærmeste sted.

Kontaktinformasjon:Har du spørsmål, kontakt din nærmeste behandler eller en av våre kontaktpersoner for tilbudet: Mia Iversen, mobil 911 89 766 og Irene Norheim, mobil 916 12 805.

Kognitiv terapi evt. annen samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.

Fysisk aktivitet og trening

Flere nasjonale veiledere legger vekt på fysisk aktivitet som en viktig del av
behandlingstilbudet.

Nasjonal veileder for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgende:
«Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Utredning og behandlingsoppstart i døgnenhet tar normalt inntil 3-6 måneder.

Forløpet ved psykoselidelsene varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Ved optimal behandling, er det målt at 70 prosent av personene med førstegangspsykose er i remisjon etter ett års behandling og 80 prosent etter to års behandling (IS-1957, Helsedirektoratet, 2013).

Relevante kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Psykose: Prednisolon ved tidlig psykose-studien (NorPEPS) Helse Bergen

Psykose: Stemmene i hodet-prosjektet Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Når du har fått en psykoselidelse og skal utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at du følger anbefalingene du får og benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse.

Spesielt viktig er det å følge opp foreskrevet medisin. Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

Spesialisthelsetjenesten vil gjerne bistå med utarbeidelse av kriseplan før utskrivelse. En kriseplan kan hjelpe både deg og nettverket ditt (familie, venner, lokalt helsevesen) med å se og forstå faresignaler som kan indikere et tilbakefall, samt å definere hva dere bør gjøre dersom varseltegn på tilbakefall oppstår.

Les mer om Psykose - oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • Onsdag 17.10.
    Hva er psykose/schizofreni? Undervisingsseminar

    Hensikten med seminaret er å gi kunnskap om hvordan man kan forstå psykose/schizofreni, hva som er god behandling og hva som kan bidra til å støtte den enkelte i bedringsprosessen. Fagkunnskap og erfaringskunnskap vil formidles.

Kontakt

Psykiatrisk avdeling Blakstad
Telefon
Sentralbord: 03525 / Direkte: 66751002
mandag - fredag 08.00-15.30
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Blakstad
Besøksadresse
Strandveien 35(Google maps)
1392 Vettre
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 66751000
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 66 75 10 00.
E-post

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.

Du kan avlyse eller endre avtalt time på to måter:
 

1. Time til innleggelse på sykehus

Hvis du skal legges inn på sykehus og vil avlyse timen eller endre tidspunkt, ring avdelingen og gi beskjed. Telefonnummer finner du i innkallingsbrevet du har mottatt, eller på avdelingssiden til avdelingen du skal møte hos. Du kan eventuelt ringe sentralbordet på telefon 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

2. Time til poliklinikk, dagbehandling eller røntgen

Hvis du har time ved en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du logge deg inn på minjournal.no og gjøre endringer der.  Avdelingene får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

MERK

  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier som Facebook, Twitter, eller liknende. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

  • Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr.

  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøkstider

​Besøkstider Psykisk helse og rus

Klinikkens avdelinger har i utgangspunktet ingen faste besøkstider for pårørende. Det gjøres individuelle avtaler med den aktuelle seksjonen.

Betaling (gebyr) hvis du ikke møter til timen

Du må betale gebyr hvis du ikke møter til timen

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før. Sier du ikke ifra innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.

Informasjon om hvordan du avlyser eller endrer time finner du under avsnittet «Avlyse eller endre time» på denne siden.

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel.

 I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel. Er du fritatt må du ha med dokumentasjon på det.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Har du fått frikort? Husk å ta det med til timen

Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Les mer om frikort hos helsenorge.no

Ta med bankkort
Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta imot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Norske statsborgere har i de fleste tilfeller rett til gratis behandling, eller behandling mot en relativt liten egenandel innenfor det norske helsevesenet, men det er mange situasjoner der personer kan falle utenfor denne ordningen, eller hvor det finnes andre ordninger. Noen eksempler på dette kan være at du ikke har norsk personnummer, at du ikke er norsk statsborger, at du er flyktning eller asylsøker, at du er EØS-borger eller utenlandsk student, arbeidstaker, pensjonist eller turist som ønsker helsehjelp i Norge mfl.

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise - hva må du huske på før du drar hjem fra sykehuset?

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

Tips til hva du kan spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillatt å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Send oss klage/avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester - enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet - hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

WiFi - Trådløst nettverk

Slik kobler du til trådløst internett på sykehuset:

1. Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2. Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3. Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4. Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5. Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn

Nå er du koblet til og kan surfe på gjestenettverket.

Merk
Dersom du bruker mobiltelefon eller nettbrett med 4G, Bluetooth eller annen nettverksoppkobling kan disse noen ganger koble deg på et annet nettverk. Derfor bør du prøve å skru av dette hvis du har problemer.

Bruker du mobiltelefon eller nettbrett kan fremgangsmåten variere noe utfra hvilken nettleser du bruker. Noen ganger må man skrive inn en nettadresse for at startsiden for gjestenettverket skal vises. For eksempel: www. vestreviken.no

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.