Psykose - voksne, Drammen DPS

Behandlingsprogram, Drammen DPS

Pakkeforløp psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. I pakkeforløpet blir det lagt til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.

Innledning

Pakkeforløpet starter ved henvisning, som regel fra den kommunale helsetjenesten/fastlege eller som videre utredning/behandling etter akuttinnleggelser. Dersom du har tegn til psykose kan du bli henvist til pakkeforløp for psykose.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for tjenestetilbudet i pakkeforløpet. Underveis i pakkeforløpet kan du ha perioder med behandling i sykehus, som døgnpasient ved et distriktspsykiatrisk senter eller få poliklinisk behandling.

For å sikre at du får god oppfølging har pakkeforløpet det som kalles forløpskoordinatorer. Koordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål som gjelder timeavtaler og hva som vil skje i pakkeforløpet ditt.

Dette er en skjematisk oversikt over gangen i pakkeforløpet og hva pakkeforløpet inneholder:

Skjematisk oversikt over pakkeforløp fra henvisning til avslutning og videre oppfølging i kommunen. Grafikk

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsrutine for voksne til Klinikk for psykisk helse og rus.

Henvisningen sendes til: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen.

1. Utredning

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon fra deg og de andre opplysningene i henvisningen. Føringer for vurdering av henvisninger finnes i prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

Om det foreligger psykose eller mistanke om psykose har du rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning. Spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi skal delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.

Forløpskoordinator

Når du er i et pakkeforløp vil det være en forløpskoordinator som du kan henvende deg til og som har ansvar for og myndighet til å sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator har ansvar for å:

  • være tilgjengelig for deg og dine pårørende til du har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten
  • koordinere hele forløpet, også når man uteblir fra avtaler
  • ha et overordnet ansvar for at forløpstidene følges
  • informere, veilede og gi råd til deg og dine pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus
  • koordinere avtaler og samarbeidsmøter om det er behov for det
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen

Første samtale

Ved utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, og hensikten med den første samtalen er å bli litt kjent. I fortsettelsen gjennomfører vi en mer omfattende kartlegging. For barn og unge vil behandler som regel oppfordre til at foreldre deltar i utredning og behandling. Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema.

I pakkeforløpet er det også viktig med somatisk undersøkelse og blodprøver, dette vil oftest utføres hos din fastlege. Mange vil også bli anbefalt en CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Det er laget egne utredningsprogram for personer som har en psykose for første gang og for personer med tilbakevendende psykoseepisoder.

Når utredningen er ferdig og dine hovedutfordringer er avklart, skal det etter samråd med deg og dine pårørende gjøres en klinisk beslutning. Deretter avgjøres det om du har behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten eller fra andre instanser og det utarbeides en plan for videre behandling – en såkalt behandlingsplan.

Les mer om pakkeforløp og utredning på helsedirektoratet.no:

Kartlegging og utredning ved mistanke om psykoseutvikling og ved psykoseKartlegging og utredning ved tilbakevendende psykoseepisode(r)

2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person slik at tiltakene passer, både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart og til personens evne til å fungere i hverdagen.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Legemiddelbehandling

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at de som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare seg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.

Kognitiv terapi evt. annen samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.

Fysisk aktivitet og trening

Flere nasjonale veiledere legger vekt på fysisk aktivitet som en viktig del av
behandlingstilbudet.

Nasjonal veileder for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgende:
«Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Utredning og behandlingsoppstart i døgnenhet tar normalt inntil 3-6 måneder.

Forløpet ved psykoselidelsene varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Ved optimal behandling, er det målt at 70 prosent av personene med førstegangspsykose er i remisjon etter ett års behandling og 80 prosent etter to års behandling (IS-1957, Helsedirektoratet, 2013).

3. Oppfølging

Planlagt avslutning av pakkeforløp for psykose skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Helsehjelpen skal evalueres, og en samlet evaluering av behandlingen bør gjennomgås når dere avslutter pakkeforløpet.

Ved avslutning av pakkeforløp for psykose vil det som regel være nyttig med videre oppfølging, og om det er flere tjenester som skal koordineres må denne være del av individuell plan (IP). Koordinator/behandler i spesialisthelsetjenesten, eller kommunens koordinator, har ansvaret for samordning av tjenester etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkpunkter i avsluttende samtale

Følgende skal gjennomgås og inngå i epikrisen (sammenfatning av pasientjournal):

  • Plan for videre tiltak og ansvar for dem, inkludert ivaretakelse av somatisk helse
  • Kriseplan som er forankret hos involverte aktører
  • Aktuelle avtaler, henvisninger og søknader
  • Oppdatert legemiddelliste
  • Eventuell sykemelding
  • Risikovurderinger, der det er behov, med beskrivelse av aktuelle tiltak

Les mer om tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving i Forskrift om utskrivningsklarepasienter (lovdata.no).

Sjekkliste ved avslutning av pakkeforløpet

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølging/koordinering av eventuelle videre tiltak i kommunen.
  • Pasienten har egnet bolig og trygg økonomisk situasjon.
  • Pasienten har tilbud om skole, arbeid eller meningsfull aktivitet eller en plan for videre tiltak.
  • Det er informert om hvor pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i psykisk helsevern.
  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste/fastlege informeres om aktuelle selvmordrisikovurderinger/ voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.
 
 
Les mer om Psykose - oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Drammen DPS
Telefon
Sentralbord: 03525 hele døgnet. Drammen DPS direkte: 32 86 18 00 mandag-fredag kl. 08:00-15:30
Ved akutte henvendelser, ring 03525. Ved akutt fare for liv og helse, vennligst ring 113.
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen

Øvre Strandgt 2, Drammen
Besøksadresse
Øvre Strandgate 2(Kart)
3018 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.