Sjøgrens syndrom, Drammen sykehus

Behandlingsprogram, Revmatologisk seksjon, Drammen sykehus

Sjøgrens syndrom (SS) er en kronisk revmatisk sykdom dominert av redusert tåre- og spyttkjertelfunksjon som gir tørre øyne og munn. Tretthet og muskel- og leddsmerter er også vanlige plager ved sykdommen. 
Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikke knyttet til andre sykdommer), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sykdommer, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.



Les mer om Sjøgrens syndrom
Informasjon fra helsenorge.no

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en betennelsesaktig revmatisk sykdom som først og fremst angriper sekretproduserende vev. Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og slimhinner. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av sekret og organet blir derfor tørt.

​​Det finnes to former av sykdommen. Primært Sjøgrens syndrom betyr at du ikke har andre revmatiske sykdommer. Ved sekundært Sjøgrens syndrom har du i tillegg for eksempel leddgikt eller en bindevevssykdom. Denne artikkelen handler om den primære formen.

En norsk studie tyder på at primært Sjøgrens syndrom forekommer hos cirka 0,05 prosent av befolkningen. Det vil si at cirka 2500 i Norge har syndromet. Mer enn 90 prosent av de som har Sjøgrens syndrom er kvinner, og de fleste er over 45 år når de blir syke. Barn får sjelden Sjøgrens syndrom.

Hva som forårsaker sykdommen er helt ukjent, men den er verken smittsom eller arvelig.

Symptomer på Sjøgrens syndrom

De vanligste plagene til å begynne med er tretthet og smerter i ledd. Trettheten er ofte et stort og vedvarende problem. Leddplagene medfører ikke varig skade av leddene.

De mest typiske symptomene ved Sjøgrens syndrom er tørrhet i munn, nese, svelg, øyne, hud og underliv. Helst i starten av sykdommen, kan noen merke økt tåreflod i øynene istedenfor tørrhet. Etter hvert vil imidlertid nesten alle få symptomer på nedsatt tåreproduksjon. Noen opplever dette mer som en følelse av irritasjon eller rusk i øyet, og ikke så mye egentlig tørrhet.

For noen få er hovedsymptomene tilbakevendende betennelser i urinveier, bronkier eller lunger. Sjeldne plager er tilbakevendende nyresten eller utslett på bena. Utslettet kommer gjerne etter aktivitet, som for eksempel dansing eller jogging, og dessverre etterlater det ofte mørk misfarging.

Enkelte får også lavt stoffskifte grunnet nedsatt hormonproduksjon fra skjoldbruskkjertlene (hypotyreose).

Les mer om Sjøgrens syndrom (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser. Ansvarlig lege vurderer henvisingene ut i fra Nasjonal prioriteringsrettleder. Når henvisingen er vurdert av revmatolog, vil du innen 12 uker få innkalling til utredning. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har rett til nødvendig helsehjelp. En del pasienter med degenerative lidelser er også prioritert i revmatologi.             
Revmatologiske avdelinger i Norge har stor pågang, og vi må derfor prioritere pasientene etter bestemte kriterier. For å gjøre det på best mulig måte er vi avhengig av gode henvisinger fra fastlegene. Svært viktig i vår vurdering av henvisningen er legens objektive undersøkelse, ikke pasientens egen smertebeskrivelse alene.             

En henvising må inneholde:

Klar problemstilling/anamnese med symptommønster             
Kliniske funn ved undersøkelse             
Evt. laboratoriefunn             
Evt. røntgenundersøkelse             

Ved mistanke om Sjøgrens sykdom:

Tørre øyne eller munn over 3 måneder             
Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
ANA             
Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet
Evt. undersøkelse fra øyelege



1. Utredning


Du skal møte opp 45 minutt før planlagt time for å måle spytt- og tåreproduksjon. Du får skriftlig informasjon om undersøkelsen tilsendt på forhånd. Når du kommer til sykehuset blir du møtt av sykepleier eller eventuelt annet kvalifisert helsepersonell før du får videre oppfølging av lege.   
Legen vil undersøke deg og oppsummere tidligere sykehistorie. Det er viktig at legen får fullstendig oversikt over medikamentene du bruker, inkludert alternativ medisin. Blodprøver og eventuelt andre undersøkelser blir tatt. Videre oppfølging er avhengig av disse undersøkelsene.

Les mer om Blodprøve, Drammen sykehus

Blodprøve, Drammen sykehus

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Blodprøve tas ved poliklinikken hos Avdeling for medisinsk biokjemi, mandag-fredag, kl. 08:30-15:00.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve, Drammen sykehus

Les mer om Måling av tåreproduksjon, Drammen sykehus

Måling av tåreproduksjon, Drammen sykehus

Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.

  1. Før

    Den dagen undersøkelsen skal foregå, skal du ikke bruke øyedråper eller kontaktlinser. Utover dette krever undersøkelsen ingen spesielle forberedelser.

  2. Under

    Ved Schirmers test undersøker vi øyenes tåreproduksjon ved at en spesiell papirstrimmel legges med en brett over nedre øyelokk. Vi måler hvor stor del av papirstrimmelen som er fuktet i løpet av 5 minutter. Noen pasienter kan oppleve noe ubehag i løpet av undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan enkelte oppleve at øyet føles irritert. Dette går normalt over etter kort tid.

Gå til Måling av tåreproduksjon, Drammen sykehus





2. Behandling

For Sjøgrens syndrom finnes det i dag en rekke behandlingsalternativer, men det er ingen av dem som fjerner den immunologiske sykdommen. 

Autoimmune sykdommer kan ikke kureres i dag. Behandlingene som blir brukt ved sykdommen, retter seg mot de symptomene som tidligere er nevnt. Det finnes ingen behandling som fjerner alle plagene, men de kan lindres. Behandlingen går i stor grad ut på å tilføre væske der det mangler.

Tørre øyne

Apotek og optiker har i dag et stort utvalg av ulike typer øyendråper og øyegeleer. Dråpene og geleen kan i de fleste tilfelle kombineres med hverandre. Du kan for eksempel bruke en gele om natta, og tynnere dråper på dagtid. Det kan ta litt tid å finne dem riktige øyendråpene eller den riktige kombinasjonen, men det kan lønne seg å teste ulike preparater for å finne det som passer best for deg. Du som har Sjøgrens syndrom skal aldri bruke kortisonøyendråper.  Konserveringsmidler bør du også unngå. Ved hyppig bruk kan disse være skadelige for øyets overflate. 

Tørr munn

På apoteket finnes det spytterstatningsmidler og midler som skal stimulere spyttproduksjonen. Det finnes både som spray og som sugetabletter. Nesten alle er reseptfrie. Det samme som ble sagt om øyendråper gjeld også her. Du kan prøve litt forskjellig av de produktene som finnes, og dermed finne ut hva som fungerer best for deg. Det kan også lønne seg å få hjelp av andre som lider av Sjøgrens syndrom, da mange har egne løsninger nettopp for munntørrheten. Vann er det mest brukte middelet. Fra et medisinsk perspektiv er det absolutt nødvendig at du bruker fluor i form av tyggegummi, sugetabletter eller skylling. Uten fluortilskudd er faren for at du får tannskader ekstremt høy. Ettersom redusert spyttmengde gir økt fare for karies, bør du være forsiktig med søtsaker. Under alle omstendigheter er det svært viktig med god tannhygiene. Eventuelt kan du bruke en ekstra mild tannkrem som kan tolereres av deg som har denne sykdommen. Dersom tunga verker og svir, kan det skyldes at du har en soppinfeksjon. Det bør du behandle med en sukkerfri soppmikstur eller tabletter. Problemet er ofte tilbakevendende. Hyppige kontroller hos tannlege er viktig.

Tørr skjede

For å motvirke uttørking av slimhinnen i skjeden, har apoteket en rekke midler som kan brukes. 

Tørr hud

Tørr hud kan du behandle med ulike fuktighetskremer eller badeoljer. 

Tørr nese

Ved tørr nese kan du ta litt saltvann i neseborene for å avhjelpe problemet.
Apoteket kan være behjelpelig med å gi deg informasjon om ulike preparater.






3. Oppfølging


Dersom prøvene viser at du ikke har Sjøgrens syndrom eller andre betennelsesaktive revmatologiske sykdommer, vil du få brev om dette. Videre oppfølging skjer hos fastlegen.

Dersom prøvene viser at du har Sjøgrens syndrom vil du få innkallelse til time på sykehuset innen 3 måneder. Legen oppsummerer svar på blodprøver og eventuelt andre prøver du har tatt. På bakgrunn av dette blir det enighet om videre behandling. 

Ved sikker Sjøgrens diagnose

Du får muntlig informasjon om diagnosen, i tillegg til at vi viser deg hvor du kan finne skriftlig informasjon.

Revmatolog avgjør om du skal følges opp videre på sykehus eller hos fastlegen din. Dette er avhengig av hvor alvorlig grad av sykdommen du har. Både du og fastlegen får skriftlig informasjon om dette.

Oppfølging hos fastlegen din

Fastlegen din får informasjon om hva som skal kontrolleres ved Sjøgrens syndrom. Fastlegen vurderer sykdomsaktivitet og eventuell påvirkning på andre organ.


NB! Du må selv ta ansvar for å bestille kontroll hos din fastlege ved behov.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:
  • Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap. 
  • Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.



Kontakt

Revmatologisk seksjon, Drammen sykehus
Telefon
Revmatologisk seksjon: 32803489 / Sentralbord: 03525
mandag - fredag 08.00-15.00
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Drammen sykehus
Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen(Google maps)
Postadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 32803000
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 32 80 30 00.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

Time på poliklinikk, dagbehandling eller røntgen
Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Hvis du skal legges inn på sykehus
Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen (lenke til oversikt over avdelinger). Du kan eventuelt ringe sentralbordet på 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

Merk:

  • Timeavtalen må avbestilles/endres senest 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale et gebyr på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Gå til minjournal.no for å avbestille eller endre timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Drammen sykehus

De fleste avdelingene har besøkstid kl. 15:00-19:00 alle dager.

Unntak fra den ordinære besøkstiden:

  • Akutt observasjonspost: kl. 17:00–19:00 alle dager.

  • Barsel: kl. 18:00-19:00 alle dager, kun besteforeldre.
    Far og søsken til barnet er velkomne hele dagen frem til kl. 22:00, unntatt i hvilestunden fra kl. 14:30–16:00.

  • Kirurgisk intensiv: kl. 10:00-13:30 og 15:30-19:00 eller etter avtale.

  • Kirurgisk sengepost 1: kl. 16:00-19:00 alle dager.

  • Medisinsk intensiv: tar kun imot besøkende etter avtale.

  • Nyfødt intensiv: kl. 13:00-14:00 og 17:00-19:00 alle dager.
    Foreldre med søsken har adgang hele døgnet.

  • Øvrige avdelinger og seksjoner: kl. 15:00-19:00 alle dager.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel hvis du har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling for timen

​​Betaling for timer på våre poliklinikker

For timer på våre poliklinikker må du betale en egenandel som for tiden er kr 345,-.
Ta med frikort hvis du har. Er du fritatt for egenandel må du ha med dokumentasjon på det. 

Les mer om egenandeler og frikort hos helsenorge

 
Ta med bankkort
Vi ber alle betale med bankkort. Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta i mot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel.
 
Gebyr hvis du ikke møter til timen
Hvis du ikke kommer til timen uten å ha gitt beskjed minst to (arbeids-)dager (24 timer) i forkant, må du betale et gebyr på kr. 690,-.
Du må enten ringe avdelingen for å si i fra at du ikke kommer (se telefonnummer i innkallingsbrev eller på avdelingsoversikten her).

Du kan også avbestille timen på minjournal.no Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller gi beskjed via sosiale medier.

 

MERK
Pasienter som ikke er medlem av norsk folketrygd, må selv betale for behandling ved sykehuset.
Kontakt NAV for å finne ut hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster på disse stedene. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Nyfødt intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Kiosk og kafé

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Endrede åpningstider for kantine/kafé sommeren 2018:

Juli
Mandag–fredag i hele juli, kl. 08:00–15:00.
Lørdag–søndag i hele juli: Stengt.

Normale åpningstider:

Kiosk
Mandag-fredag: kl. 09:00-19:00.
Lørdag-søndag: kl. 11:00-18:30.

Kantine/Kafé
Mandag-fredag: kl. 08:00-17:00.
Lørdag-søndag: stengt.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.