HELSENORGE
Somatisk poliklinikk, Hallingdal sjukestugu

Snorking og søvnapné, Hallingdal sjukestugu

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til nattlige oppvåkninger. Enkelte opplever ingen symptomer. Å måtte tisse på natten kan også være et symptom på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for ulykker, demens og hjerte- og karsykdommer.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.
Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen eller kronisk hjertesvikt.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger som måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Les mer om Søvnregistrering - polygrafi

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt og/eller øke aktivitetsnivået hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og røyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om CPAP-behandling (Snorking og søvnapne)
Les mer om Apnéskinne, Drammen sykehus

Apnéskinne, Drammen sykehus

Apnéskinne består av to plastskinner som tilpasses tennene i over- og underkjeven. Skinnene passer sammen slik at underkjeven ikke sklir bakover når du sover.

Pasienter med obstruktiv søvnapné og dens partnere er som regel meget godt fornøyd med behandling med PAP. Lyd fra maskinen er lavere enn snorkelyd, og de fleste føler seg mer opplagt på dagtid. Det er likevel cirka 25% som ikke klarer å sove med PAP. I slike tilfeller er behandling med apnéskinne aktuelt.

  1. Før

    Apnéskinne består av en plastgom tilpasset tennene både i over-og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.
    Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.
    Spørsmål og svar om behandling av søvnapné

  2. Under

    Fremføring av underkjeve bør justeres ved hjelp av ny søvnregistrering hos tannlege med spesialkompetanse. Smerter i kjeveleddet er en vanlig bivirkning dersom kjeven føres for langt frem.

  3. Etter

    Etter noen års behandling kan det være hensiktsmessig med en ny søvnregistrering for å vurdere behov for ytterligere justering.

Vær oppmerksom

Gå til Apnéskinne, Drammen sykehus

Avdeling
Øre-, nese-, halspoliklinikken, Drammen sykehus
Sted
Drammen sykehus

 

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen formelle retningslinjer for behandling av OSA i Norge. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekt av behandlingen. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?