Svangerskap, Kongsberg sykehus

Behandlingsprogram, Fødeavdelingen, Kongsberg sykehus

De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.

Innledning

Sykdommer før svangerskap

Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Sykdommer som oppstår i svangerskapet

Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.

Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret. 

Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Innleggelse besluttes etter henvisning og kontroll på svangerskapspoliklinikken. 


Henvisning og vurdering

Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller faste lege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.

Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familien kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.

1. Utredning

Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten. 

Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.

Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke ha betydning for barseltiden og senere helse for mor og barn.

Ultralyd

Bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er, samt organgjennomgang hos fosteret.

Les mer om Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling på Rikshospitalet

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling på Rikshospitalet

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle foster har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketranslusens (nuchal translucency). Er hevelsen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eks Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.

Økt nakketranslusens påvises hos ca 75% av fostre med Downs syndrom. Man ser i tillegg ved undersøkelsen om fosteret har utviklet nesebein, da 60-70% av foster med Downs syndrom mangler det i uke 11-14. Ved å kombinere undersøkelsesfunnene beregnes en risiko for kromosomfeil. Denne risikoen kan i sin tur kombineres med blodprøve (”Dobbeltest” eller ”Trippeltest”) for å få en enda mer presis risikovurdering. Metoden tilbys gravide som har indikasjon for fosterdiagnostikk og er et alternativ til fostervanns- eller morkakeprøve.

  1. Før

    For å få utført tidlig ultralyd må man bli henvist av sin lege eller en avdeling for medisinsk genetikk. Det må opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres. Ofte får man først samtale med genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk med eventuell blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir innkalt til ultralyd i uke 11-13,5 etter siste menstruasjon.

    Undersøkelsen utføres vanligvis med ultralyd på magen (abdominalt), men noen ganger er det bedre oversikt med ultralyd fra skjeden (vaginalt). Undersøkelsen gjør vanligvis ikke vondt men iblant kreves et visst trykk på magen som ikke er farlig for fosteret.

    Les mer om Ultralydundersøkelse

     

     

     

     

     

  3. Etter

    Svar på risikoberegning for kromosomfeil på grunnlag av ultralyd får du som regel med en gang. Hvis eventuelle blodprøvesvar foreligger kan dette også kombineres direkte og gi en endelig risikovurdering. Noen ganger må man vente på blodprøvesvaret. Man får da endelig svar per brev innen ca 2 uker.

    Denne undersøkelsen gir ingen diagnose, men en risikoberegning. Kun morkake- eller fostervannsprøve gir sikker diagnose på kromosomavvik.

    Hvis undersøkelsen viser økt risiko, diskuteres muligheter for morkake- eller fostervannsprøve.

Vær oppmerksom

Det er ingen bivirkninger ved denne undersøkelsen. Det finnes ingen data som viser at ultralyd skader fosteret. Det er heller ikke økt abortrisiko etter undersøkelsen.

 

Gå til Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus

Les mer om Rutineultralyd, Kongsberg sykehus

Rutineultralyd, Kongsberg sykehus

Rutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

    Du kan godt ha med en ledsager på undersøkelsen, men det er ikke anbefalt å ha med barn.

  2. Under

    Fosteret undersøkes med ultralyd for å se at alt står bra til.

    Vi undersøker hjerne, hjerte, armer og bein. Ser jordmor noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, kontaktes lege på avdelingen.

  3. Etter

    Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Gå til Rutineultralyd, Kongsberg sykehus

  

Ultralyd av gravid kvinne
Ultralyd. Foto: Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven.

For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.

Les mer om Fosterdiagnostikk på Rikshospitalet

Fosterdiagnostikk på Rikshospitalet

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Man kan bruke genetiske undersøkelser av celler i fostervann eller fra morkaken, og blodprøver av mor. Diagnostikken er regulert ved Bioteknologiloven.  

  1. Før

    Hvis du skal til fostervannsprøve eller morkakeprøve (invasiv prøve) er det fint om du tar med prøvesvar på din blodtype hvis du har et skriftlig notat på dette (f.eks. helsekort fra tidligere svangerskap).

  2. Under

    Prøvene og undersøkelsen utføres på fostermedisinske avdelinger av fostermedisinere og jordmødre. Metodene som brukes deles i ikke-invasive metoder og invasive metoder

    Metoder uten inngrep (Ikke-invasive metoder)
    • Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling: utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketranslusens ("nuchal translucency"). Er hevelsen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eks Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.
    • Blodprøver av mor: Blodprøve der man ser etter spesielle markører i blodet for å gi en risikovurdering av om fosteret kan ha koromosomsykdom. Testen utføres vanligvis i svangerskapsuke 8-13.

    Kombinasjonen av tidlig ultralyd og blodprøver av mor (duo test) øker muligheten for å oppdage sykdomstegn.
    Ikke–invasive metoder, medfører ingen risiko for mor eller foster.

    For noen vil det være grunn til å ta undersøkelser som krever invasive metoder.

    Metoder med inngrep (Invasive metoder)

    Hvilke analyser som utføres på materialet er avhengig av henvisningsårsaken og en total riskovurdering

    • Fostervannsprøve: Utføres etter fullgåtte 15 svangerskapsuker med ultralydveiledet innstikk gjennom mors mage og uttrekk av fostervann.
    • Morkakebiopsi: Utføres etter fullgåtte 10 svangerskapsuker med ultralydveiledet tilgang gjennom mors mage eller skjeden.

    Invasive metoder kan medføre en viss risiko for mor eller foster.

  3. Etter

    Ved invasive metoder vil Avdeling for medisinsk genetikk analysere prøvene og formidle resultatet fra prøvene til deg, din lege eller jordmor og avdelingen der prøvene er utført. Du vil innkalles til samtale når svarene fra undersøkelsen foreligger.

Gå til Fosterdiagnostikk på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus

Les mer om Fostervannsprøve

Fostervannsprøve

Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan analyseres ved genetisk laboratorium. Analysene kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Down’s syndrom. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke for andre sykdommer hos fosteret.


De som har forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen alvorlig sykdom har tilbud om fostervannsprøve. For å få utført fostervannsprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Før undersøkelsen vil du få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.


  2. Under

    Først gjør vi en orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og for å finne ut hvor det er mest velegnet å stikke inn nålen. Vi utfører ingen full ultralydundersøkelse av fosteret. 

    Under ultralydveiledning stikker vi en tynn nål inn i fostervannshulen og suger ut cirka 15 ml fostervann. Undersøkelsen utføres fra 15 ukers svangerskap og senere.

    Prøvetagningen kan gjøre litt vondt, omtrent som en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset. Den nærmeste uken skal man ta det noe mer med ro enn vanlig. Noen med tungt arbeid vil ha behov for sykemelding noen dager.

    Cellene må dyrkes i laboratoriet. Når hver enkelt får det endelige svaret, avhenger av hvor fort cellene vil gro. Vanligvis tar det to til fire uker før svaret foreligger. Du får brev hjem til deg med resultatene av prøven.

Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar fostervannsprøve vil få spontanabort pga selve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt. 

Gå til Fostervannsprøve Oslo universitetssykehus

Les mer om Morkakeprøve på Rikshospitalet

Morkakeprøve på Rikshospitalet

Morkakeprøve er en analyse av celler fra morkaken kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Downs syndrom. Cellene kan også analyseres for å finne noen andre sykdommer hos fosteret.

De som har sterkt forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen spesifikk alvorlig sykdom får tilbud om morkakeprøve. For å få utført morkakeprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Undersøkelsen utføres fra 10 ukers svangerskap, vanligvis i uke 11-12.

    På henvisningen må det opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres (indikasjon). Man vil først få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

    Mange som får tilbud om morkakeprøve vil være utredet for muligheten av alvorlig sykdom hos fosteret (for eksempel alvorlig arvelig sykdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden.

     

  2. Under

    Først utføres det en orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og hvilke metode som er mest velegnet. Hvilke metode som benyttes avhenger av hvordan morkaken er plassert. Det utføres ingen full ultralydundersøkelse av fosteret.

    Morkakeprøve kan utføres på to ulike måter:

    gjennom magen (transabdominalt)

    Hvis man går gjennom magen får man litt lokalbedøvelse i huden. Under ultralydveiledning stikkes det en nål inn i morkaken og det suges ut noe vev fra denne.

    gjennom skjeden (transcervicalt)

    Hvis man går gjennom skjeden føres det et tynt kateter under ultralydveiledning via skjeden inn i morkaken og det suges ut vev.

    Prøvetagningen kan gjøre litt vondt. Smerten oppleves forskjellig, for de fleste omtrent som ved en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset.

    Tiden det tar å få prøvesvar avhenger av hva som skal undersøkes. For å få det endelige svaret på alle kromosomene må cellene dyrkes i laboratoriet. Dette tar to til fire uker.

    Uken etter undersøkelsen skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid vil det kunne være behov for sykemelding noen dager.

Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar morkakeprøve vil få spontanabort på grunn av selve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.

Gå til Morkakeprøve på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus

Hvis det er aktuelt med fosterdiagnostikk, fostervannsprøve eller morkakeprøve blir du henvist til Oslo universitetssykehus, dette utfører vi ikke ved Kongsberg sykehus.

2. Behandling

Diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.

Les mer om Diabetes og svangerskap, Kongsberg sykehus

Diabetes og svangerskap, Kongsberg sykehus

Kvinner med kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet

  1. Før

    Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

    De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

    Ta kontakt med legen straks du får bekreftet at du er gravid. Det vil da bli lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller. Det er viktig at du følger opp kontrollene og planen som blir lagt.

     

     

  2. Under

    Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet, og en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din helse, fosterutviklingen og barnets helse. En dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

    Du vil gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet. På kontrollene vil en sjekke blodsukker, urin, blodtrykk og det kan gjøres vekstvurderinger av fosteret. Du må også selv måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

  3. Etter

    Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første døgnene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet vil derfor bli kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

    De fleste barn av mødrer med diabetes trenger litt ekstra mat inntil morens egen melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, vil barnet følges opp ved nyfødtavdelingen.

    Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, vil du fortsatt ha sykdommen og må fortsette med diabetesbehandlingen etter fødsel. I barseltiden vil dine blodsukkerverdier og behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Men ammestart krever ofte ekstra energi, noe som gjør at en vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Vær oppmerksom

Ved svangerskap kan blodsukkerverdiene endre seg i forhold til det som ellers er vanlig for deg.

Det er derfor viktig at kvinnen og hennes nærmeste kjenner symptomer på føling (for lavt blodsukker); sultfølelse, tretthet, irritabilitet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hodepine, skjelving.

Gå til Diabetes og svangerskap, Kongsberg sykehus

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. 

Les mer om Svangerskapsdiabetes, Kongsberg sykehus

Svangerskapsdiabetes, Kongsberg sykehus

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som debuterer under svangerskapet. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

  1. Før

    Ved hver svangerskapskontroll skal du ta med urinprøve. Dersom det er sukker i urinen vil jordmor eller fastlege følge dette opp med en ny urinprøvekontroll, blodsukkermåling og eventuelt en glukosebelastningstest.

    Glukosebelastning blir også utført tidlig i svangerskapet og ved ca. 28. svangerskapsuke hos alle gravide som har økt risiko for diabetes. Gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes er:

    • gravide med diabetes i nær familie
    • gravide som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
    • overvektige
    • gravide over 35 år
    • gravide med sykdommen PCOS
    • kvinner som får store barn
    • kvinner som kommer fra Asia, Nord-Afrika og Latin-Amerika

  2. Under

    Du vil få opplæring i måling av blodsukker, og en oversikt over når og hvor ofte du skal måle. 

    Blodsukkermålingene blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll hos egen lege eller jordmor, og du får hjelp til å sette i verk tiltak om det er nødvendig.

    Fastende og før måltid bør blodsukkeret ligge under 5,5 mmol/l, og 1,5 time etter måltid bør blodsukkeret være under 7 mmol/l. Dersom du har mer enn to målinger over anbefalte verdier i løpet av en uke, kan det være behov for endring i kosthold eller oppstart med Insulin. Insulin hjelper kroppen med å regulere blodsukkeret. Ta kontakt med jordmor, lege eller sykehus for videre oppfølging.

    Kost og aktivitet

    Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger rådene du får om kost, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. 

    Dette er avgjørende for din helse og barnets vekst og utvikling. Om fosteret blir utsatt for høyt blodsukker i svangerskapet, kan det påvirke utviklingen til barnet og i verste fall føre til alvorlig sykdom.

    De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarer seg med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet for å nå målet om et tilfredsstillende blodsukker. Disse kvinnene fortsetter med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor. 

    Kostholdsregulert svangerskapsdiabetes har ingen betydning for fødselsforløpet.

    Behandling med insulin

    Om ikke kostendringene og mosjon er tilstrekkelig for å holde blodsukkeret innenfor normalverdiene, må behandlingen suppleres med tabletter eller insulinsprøyter.

    Har du utviklet svangerskapsdiabetes som krever insulinbehandling med tabletter eller sprøyte, vil du få tett oppfølging. Det er viktig at du følger planen som blir lagt for videre svangerskapskontroller.

  3. Etter

    Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. Om blodsukkerverdiene dine er for høye, blir du fulgt opp av enten fastlege eller lege ved sykehuset. 

    Dersom blodsukkeret holder seg normalt, slik det gjør hos de fleste, må du gjøre en glukosebelastningstest 6-12 uker etter fødselenhos egen lege. Du må selv bestille time hos lege for dette.

    Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte måtte få litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt Insulin i svangerskapet vil barnet bli observert på barneklinikken de første 24 timene etter fødselen.

    Kvinner med svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å få diabetes senere i livet. Dette gjelder særlig kvinner som er arvelig disponert for diabetes. Vektreduksjon, omlegging av kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes.

Vær oppmerksom

Får du mer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke, kan det være behov for tiltak. Du må da kontakte jordmor, lege eller sykehuset.

Tiltak som kan være aktuelle er endringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller Insulin - eller høyere dosering dersom du allerede får Insulin.

Gå til Svangerskapsdiabetes, Kongsberg sykehus

Overvekt

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Les mer om Overvekt og svangerskap, Kongsberg sykehus

Overvekt og svangerskap, Kongsberg sykehus

Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Alle gravide anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet  5-9 kg.

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide

  1. Før

    • Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMI mellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
    • Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
    • Ved BMI  over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
    • Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

  2. Under

    Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvis du ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.

    For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstra tiltak for å overvåke deg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural.

    Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kan det raskt utføres keisersnitt ved behov. Ved svært høy BMI kan det vurderes planlagt keisersnitt. 

  3. Etter

    Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

    Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

    God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Gå til Overvekt og svangerskap, Kongsberg sykehus

Gravid kvinne står på vekt
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Blodpropp

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Les mer om Blodpropp før eller i svangerskapet, Kongsberg sykehus

Blodpropp før eller i svangerskapet, Kongsberg sykehus

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette gjelder blodpropp i venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Det vanligste er å få blodpropp i bena (dyp vene trombose) eller i lungene (lungeemboli). Risikoen er økt i hele svangerskapet men er absolutt høyest de første 6 ukene etter fødsel.

Blodpropp i låret eller lysken

Hos gravide sitter blodproppen ofte i låret eller i lysken og ofte på venstre side ( 80-90 %). Hos ikke gravide er det mest vanlig med blodpropp i leggene.

Symptomene er ofte smerter i lysken, men kan også være ensidige lave mage eller rygg smerter. Etter hvert vil benet hovne opp. Diagnosen stilles vanligvis ved ultralyd av bena og lyskene.

Har du hatt blodpropp uten å være gravid eller i tidligere graviditet anbefales det blodfortynnende sprøyter (LMVH) i hele svangerskapet og til 6 uker etter fødsel for å forebygge ny blodpropp.

Blodpropp i halsen eller hodet

Blodpropp kan også oppstå andre steder, for eksempel på halsen. Denne er ofte forbundet med overstimulering etter prøverørsbehandling.

  • venøs blodpropp i hodet ( sinus vene trombose) behandles på samme måte som blodpropp i ben eller lunger. Denne har god prognose.
  • arteriell blodpropp i hodet (hjerneslag) er svært sjeldent og behandles på samme måte som hos ikke gravide.

Hvis du er gravid og har tidligere hatt hjerneslag bør du få blodfortynnende medisiner i svangerskapet ( vanligvis Aspirin tabletter). Dette er ufarlig for deg og for barnet.

  1. Før

    Noen ganger løsner en blodpropp ute i venene og stopper i lungen, lungeemboli. Dette kan være livstruende hvis du ikke får behandling. Symptomene er tungpustenhet, rask pust, høy puls og evt smerter. Diagnosen stilles ved en CT eller en isotop undersøkelse av lungene. Undersøkelsene er ikke skadelig for barnet. 

  2. Under

    Både akutt blodpropp i bena og lungene behandles med injeksjoner med blodfortynnende medisin. Medisinen gir god og trygg behandling for deg og overføres ikke til barnet fordi den ikke passerer morkaken. Det er ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og du kan vanligvis føde normalt. Det er en litt økt risiko for blødning under og etter fødsel. Dette er fødselshjelperne forberedt på og har eventuelle tiltak klare.

    Blodfortynnende medisin kan legge begrensninger for om du kan få eller når du kan få  epiduralbedøvelse under fødsel.  Dette er avhengig av når siste dose med blodfortynnende medisin er satt. Vanligvis kan epidural gis 24 timer etter behandlingsdose og 10-12 timer etter forebyggende dose.

  3. Etter

    Når barnet er født gis første dose blodfortynnende medisin (lav molekylært heparin) cirka 6 timer etter fødsel. Ved stor blødning kan dette utsettes noe. Du fortsetter med blodfortynnende behandling i 6 uker etter fødsel.

    Det er svært viktig at du tar blodfortynnende medisiner i disse seks ukene da risiko for ny blodpropp øker. Det er helt trygt å amme mens du tar medisinene.

Gå til Blodpropp før eller i svangerskapet, Kongsberg sykehus

Vaksinering av RhD-negative gravide

16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.

Les mer om Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn, Kongsberg sykehus

Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn, Kongsberg sykehus

RhD negative gravide som gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at hun bærer et RhD positivt barn, skal vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første omkring svangerskapsuke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.

Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i mors blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod (RhD-immunisering). Antistoffene kan igjen passere over til barnets blodbane (som regel i neste svangerskap med et RhD positivt barn) og ødelegge barnets blodlegemer. Vaksinen settes for å hindre at mor danner antistoff.

Les mer om innføring av rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no

  1. Før

    Lege / jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

  2. Under

    Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

  3. Etter

    Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

     

Gå til Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn, Kongsberg sykehus

Ekstrem svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyp eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis. 
 
Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Les mer om Svangerskapskvalme, Kongsberg sykehus

Svangerskapskvalme, Kongsberg sykehus

Svangerskapskvalme er vanlig og rammer opptil 80 prosent av alle gravide. Om lag 50 prosent kaster opp. Kvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.

Kvalmen er verst de første 12 ukene, og etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltid) evt. hjelpemiddel som akupressur, ingefær eller kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegen eller apotekpersonell om råd.

Alvorlig svangerskapskvalme

Noen gravide (1-2 prosent, det vil si 2 av 100) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.

Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege / jordmor.

  1. Før

    Vekten til den gravide vil bli målt og vektutviklingen blir fulgt opp. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og vitaminnivået til den gravide.

    Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.

  2. Under

    Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

    Erfaring og studier viser at den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er å få dette tilført ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

    Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

  3. Etter

    Ro og mulighet for å hvile er sentralt i behandlingen av tilstanden. Dette kan være krevende å få til om det f.eks. er flere barn i familien. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.

    Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster - alt med sterk duft kan framkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette, verken på sykehuset eller hjemme.

    Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir likemannsråd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

    Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum

Gå til Svangerskapskvalme, Kongsberg sykehus

Gravid kvinne over doskålen
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Kontroll av fosterets vekst

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.

Les mer om Tilvekstkontroll, Kongsberg sykehus

Tilvekstkontroll, Kongsberg sykehus

Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målbånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikk for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.

Flere forhold kan påvirke SF-målet:

  • Høyt SF-mål kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
  • Lavt SF-mål kan være tegn på for lite fostervann eller at fosteret vokser lite

Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn.

Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.

  1. Før

    Blir du henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

    Lite fosterbevegelser

    Et resultat av manglende tilvekst og trivsel hos fosteret kan være at fosteret beveger seg mindre, og at du kjenner mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter, bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

    Lite liv i svangerskapet, Kongsberg sykehus

  2. Under

    Det er rutine å kontrollere mors blodtrykk og urin ved en tilvekstkontroll.  

    Registrering av fosterets hjerterytme

    Ved tilvekstkontroll vil det også i noen tilfeller gjøres en registrering  av fosterets hjerterytme (CTG). Dette gjøres da enten før eller etter at legen gjør en ultralydundersøkelse. 

     

    CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus            

     

    Ultralydundersøkelse

    Ultralydundersøkelsen inkluderer:

    • målinger av fosteret (hode, buk og lårben)
    • mageomkrets og lengden på lårbenet
    • sammenligning med tidligere målinger og estimering av fostervekt
    • evaluering av fostervannsmengde
    • vurdering av fosteraktivitet
    • eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi

    Som regel er måling av blodgjennomstrømningen i blodkarene i navlesnoren også en del av undersøkelsen. Ultralydundersøkelsen utføres av jordmødre og leger og er ikke smertefullt for mor eller foster.




  3. Etter

    Resultatene fra ultralydundersøkelsen blir sammen med informasjon om din helse, risikofaktorer, resultat fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid bestemmende for svangerskapet fremover.

    Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjon og hos enkelte planlegges fødsel.

    Hva som er beste fødselsmetode for foster med tilveksthemming og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt i hvert enkelt svangerskap.

    Neste svangerskap

    Det er økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap, og dersom du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (Albyl-E) fra svangerskapsuke 12 i tillegg til regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet. 

Gå til Tilvekstkontroll, Kongsberg sykehus

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.  

Les mer om Graviditet - Lite liv i svangerskapet

Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning

Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier på grunn av svangerskapet.

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

Les mer om Svangerskapskløe, Kongsberg sykehus

Svangerskapskløe, Kongsberg sykehus

Kløe i svangerskapet forekommer hyppig (20 prosent) og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen hepatose, som kan øke risikoen for uheldige svangerskapsutfall. Hepatose kjennetegnes av forhøyede galle- og leverfunksjonsprøver og kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet.

  1. Før

    I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler som er vanlig ved hepatose, kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein.

    Kvinner som har disse symptomene bør ta kontakt med sin jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.

    Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom kløe intensiteten og gallesyrenivåene.

    Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil bør du henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

  2. Under

    Ved hepatose  startes det ofte behandling  med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.

    Enkelte studier har vist at det ved høye nivåer av gallesyrer er en økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet. Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

  3. Etter

    Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger.

    Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap.

    Etter fødsel slutter du med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel. Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

Gå til Svangerskapskløe, Kongsberg sykehus

Les mer om Svangerskapsforgiftning, Kongsberg sykehus

Svangerskapsforgiftning, Kongsberg sykehus

Svangerskapsforgiftning er også kjent som preeklampsi, en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som vedvarende forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med eggehvitestoffer i urinen etter 20 svangerskapsuke.

Ingen vet ennå hva som forårsaker svangerskapsforgiftning. Vi vet imidlertid at årsaken kan knyttes til morkakens funksjon. Vi tror i dag at stoffer fra morkaken kommer over i den gravides blodsirkulasjon og påvirker blodåreveggene slik at kvinnen får økt blodtrykk samt lekkasje av proteiner gjennom nyrenes årevegger.

Utvikler man bare forhøyet blodtrykk uten proteiner i urinen kalles tilstanden svangerskapsindusert hypertensjon. Noen kvinner har et forhøyet blodtrykk allerede før 20 svangerskapsuke, eller fra før de blir gravide, dette kalles kronisk hypertensjon.

Til sammen kaller man svangerskapsforgiftning, svangerskapsindusert hypertensjon og kronisk hypertensjon i svangerskapet for hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Hypertensive svangerskapskomplikasjoner kan gi komplikasjoner både for mor og foster.

Norsk gynekologisk forening (Den Norske legeforening) har laget en veileder i fødselshjelp. I vedlegg til kapittel 28 finner du mer informasjon om hypertensive svangerskapskomplikasjoner

  1. Før

    En normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt blir anbefalt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

    Selv med en eller flere risikofaktorer kan du få et normalt svangerskap og fødsel.

  2. Under

    Blodtrykkssenkende medisiner

    For å forhindre komplikasjoner får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke sykdommen i seg selv.

    Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjoner gi varige helseskader.

    Ultralyd

    Du vil følges tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg vil du følges med ultralydundersøkelser med tanke på fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du vil følges avhenger av alvorlighetsgraden.

    Observasjon på fødeavdeling

    For å overvåke deg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagt på fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

    Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

    Fødselen kan settes i gang eller det kan utføres keisersnitt avhengig av mors og barns helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om du har født tidligere.

     

  3. Etter

    Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning anbefales å ha en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte - og karsykdom ved å følge retningslinjene fra helsedirektoratet:

    • Vær fysisk aktiv
    • Velg et variert og allsidig kosthold
    • Begrens inntaket av mettet fett, salt og sukker
    • Unngå røyking
    • Oppretthold normal vekt
    Kontroller

    Du bør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekke hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen vil kunne legge opp et videre kontrollopplegg tilpasset din generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer for eksempel hvert tredje år samtidig med screening for livmorhalskreft.

    Har du kronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefales det at du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

    Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel anbefales å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

    For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

    Neste svangerskap

    Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Det anbefales tidlig svangerskapskontroll med evt UL i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Gå til Svangerskapsforgiftning, Kongsberg sykehus

Blødning sent i svangerskapet

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.

Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

Les mer om Blødning sent i svangerskapet, Kongsberg sykehus

Blødning sent i svangerskapet, Kongsberg sykehus

Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blod i utfloden et første tegn på at fødselen er nær.

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.

Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

  1. Før

    Spørsmål du må svare på

    Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

    Blødning

    • Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
    • Er blødningen økende eller mindre nå?

    Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

    Hvorfor blør du?

    • Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
    • Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

    Fostervann

    • Kan blødningen være blodblandet fostervann?
    • Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

    Smerte

    • Har du rier?
      Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
    • Har du andre typer smerte?

    Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

    Barnet

    • Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

    Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.

  2. Under

    Årsaker til blødning sent i svangerskapet

    Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

    Tegningsblødning

    Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

    Kontaktblødning

    I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.

    En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

    Blødning fra morkaken

    Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.


    Om lege / jordmor under ultralydundersøkelsen finner at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.

    Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og bort fra mormunnen.

    Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

    For tidlig løsning av morkaken

    Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Kvinnen får da samtidig svært vondt i magen.

    Behandling

    Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.

    Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.

    Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.

    Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.

  3. Etter

    Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.

Vær oppmerksom

Dersom tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!

Gå til Blødning sent i svangerskapet, Kongsberg sykehus

For tidlig fødsel

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Les om for tidlig fødsel på helsenorge.no

Kvinner som er omskåret

Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel.

Les mer om Omskjæring, kvinne - Åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper

Igangssetting av fødselen

Ved enkelte svangerskapskomplikasjoner kan fødselen måtte igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene fosteret eller for å starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.

Les mer om Igangsetting av fødsel, Kongsberg sykehus

Igangsetting av fødsel, Kongsberg sykehus

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer.
Om din fødsel blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

  1. Før

    Terminkontroll (uke 41-kontroll)

    Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

    Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsett ved ultralyd.

    Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

    Hva skjer under terminkontrollen?

    Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

    Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

    • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
    • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
    • Vaginal undersøkelse kan være aktuelt.

    De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

    Overtidskontroll (> 42 uker)

    Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

    Hva skjer på overtidskontrollen?

    På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

    Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

  2. Under

    Ulike metoder for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt. 

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

    For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

    Dette bildet mangler alt-text

    Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.

    Dette bildet mangler alt-text

    Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.

    Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

    Hva skjer under behandlingen?

    Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen.
    Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

    Hvordan virker kateteret?

    Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Dette bildet mangler alt-text

    Hvor lenge varer behandlinga?

    Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innlegging på sykehus bli vurdert.

    Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

    Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.

    Hva skjer under behandlingen?
    Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

    Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye stikkpille som blir lagt inn. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.

     

    Foto: Haukeland universitetssjukehus

     
    Før stikkpillen blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

     

    Hvor lenge varer behandlingen?
    Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
    Ny stikkpille blir lagt inn hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

    Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    Hva skjer under behandlinga?
    Jordmoren legg inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

    Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

    Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervatnet
    Når fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

    Dette bildet mangler alt-text

    De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

    Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor kopla til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
     
    I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.



  3. Etter

    Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

    Når riene har startet og fødsels prosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

    Om fødselen ikke starter

    Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

    Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

Gå til Igangsetting av fødsel, Kongsberg sykehus

Fødsel og barsel 

Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.

Nyfødt barn og mor
Foto: Colourbox.com

Etter fødsel begynner barseltiden. Barseltiden er fra rett etter fødsel til kroppen er tilnærmet slik den var før graviditeten og ammingen er etablert cirka 6-8 uker etter fødsel. 


Fødsel og barsel, Kongsberg sykehus

3. Oppfølging

I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.

Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller lite betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste graviditet vil du få informasjon om dette eller du vil bli fulgt opp med prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.

Etterkontroll

Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.

Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har  mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontakt

Fødeavdelingen, Kongsberg sykehus
Telefon
Fødeavdelingen: 32725713 / 32725714 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen
Kongsberg sykehus
Besøksadresse
Drammensveien 4, 3612 Kongsberg(Google maps)
Telefon
03525

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

Avbestille eller endre time

Time på poliklinikk, dagbehandling eller røntgen
Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Hvis du skal legges inn på sykehus
Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen (lenke til oversikt over avdelinger). Du kan eventuelt ringe sentralbordet på 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

Merk:

  • Timeavtalen må avbestilles/endres senest 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale et gebyr på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Gå til minjournal.no for å avbestille eller endre timeavtale

Besøkstid

​Besøkstider Kongsberg sykehus

Fødeavdelingens besøkstider er kl. 13:00-14.30  og kl. 17.00-19:00. 

Den daglige besøkstiden på sengepostene er vanligvis mellom kl. 13:00-19:00.

Ta kontakt med personalet for å avklare om det passer med besøk eller ikke. Barn er velkommen sammen med voksne.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling for timen

​​Betaling for timer på våre poliklinikker

For timer på våre poliklinikker må du betale en egenandel som for tiden er kr 345,-.
Ta med frikort hvis du har. Er du fritatt for egenandel må du ha med dokumentasjon på det. 

Les mer om egenandeler og frikort hos helsenorge

 
Ta med bankkort
Vi ber alle betale med bankkort. Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta i mot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel.
 
Gebyr hvis du ikke møter til timen
Hvis du ikke kommer til timen uten å ha gitt beskjed minst to (arbeids-)dager (24 timer) i forkant, må du betale et gebyr på kr. 690,-.
Du må enten ringe avdelingen for å si i fra at du ikke kommer (se telefonnummer i innkallingsbrev eller på avdelingsoversikten her).

Du kan også avbestille timen på minjournal.no Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller gi beskjed via sosiale medier.

 

MERK
Pasienter som ikke er medlem av norsk folketrygd, må selv betale for behandling ved sykehuset.
Kontakt NAV for å finne ut hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Kongsberg sykehus

Kongsberg sykehus er et blomsterfritt sykehus. Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er det ikke tillatt på Kongsberg. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Kiosk og kafé

Kiosk og kafé på Kongsberg sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Normale åpningstider:

Mandag-fredag kl. 09:00-19:00.

Stengt lørdag, søndag og helligdager. Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.

Endrede åpningstider for kiosken, sommeren 2018:

Juli
Fra og med mandag 9. juli og hver mandag–fredag i hele juli etter det: kl. 08:00–19:00.
Fra og med lørdag 14. juli og hver helg i hele juli etter det: Stengt.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3 Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.