Tykk- og endetarmskreft​​, Kongsberg sykehus

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også Kolorektal kreft (engelsk Colorectal cancer).  Behandling av tarmkreft er kirurgi, og kan i mange tilfeller gjøres med kikkehullsteknikk. Cellegift kan brukes som tilleggsbehandling ved tykktarmskreft hvis sykdommen har spredt seg til de lokale lymfeknuter som er fjernet ved operasjonen. Kreft i endetarmen kan ha nytte av strålebehandling kombinert med cellegift før vi opererer.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykktarmen eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også colorektal cancer.

Symptomer på tarmkreft

  • endringer i avføringsmønstre
  • slim i avføringen
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

Endringer i avføringsmønstre kan arte seg som vekslende diaré og forstoppelse og kan oppstå når en svulst stenger passasjen slik at det til dels blir forstoppelse og dels kun det tynne av avføringen som kommer forbi svulsten.

Slim i avføringen samtidig med diarè og forstoppelse er plager mange går med i lang tid før diagnosen stilles.

Smerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft vanskelig kan passere. Cirka 20 % av all kreft i tykktarm/endetarm debuterer med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synbart rødt blod dersom svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten befinner seg i øvre deler av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder. Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.​

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft (tarmkreft) (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlegen og frem til undersøkelse av tarmen, kan det ta inntil 9 dager. Henvisningen vurderes av ansvarlig overlege ved avdelingen. Når henvisningen er vurdert får du innkalling til utredning og eventuell behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)Vestre Vikens henvisningsrutine for fastleger

Henvisningen sendes til Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft»

1. Utredning

Ved mistanke om kreft i tykktarmen eller endetarmen består utredningen normalt av tre undersøkelser. Det er koloskopi,  rektoskopi og CT.  For endetarmskreft blir det også gjort MR-undersøkelse.   

CT, Kongsberg sykehus

CT, Kongsberg sykehus

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Kongsberg sykehus

Besøksadresse
Drammensveien 4, 3612 Kongsberg (Google maps)
Telefon
03525

Bildediagnostikk (røntgen), Kongsberg sykehus

Telefon
Bildediagnostikk, Kongsberg: 32 72 58 30 / Sentralbord: 03525
mandag08:30–11:00 og 12:00-15:00
tirsdag08:30–11:00 og 12:00-15:00
onsdag08:30–11:00 og 12:00-15:00
torsdag08:30–11:00 og 12:00-15:00
fredag09:30–11:00 og 12:00-15:00
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen


Koloskopi, Kongsberg sykehus

Koloskopi, Kongsberg sykehus

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Utstyret ligner på en slange, omtrent like tykk som pekefingeren, og det inneholder et videokamera. 

1. Før

Det er svært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. 
I innkallingsbrevet står det om:

  • Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.

  • Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.

  • Om du har diabetes, sukkersyke, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter, før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe å spise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dette for at du skal unngå unødige svinginger i blodsukkeret.

Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 5 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur, multivitamintabletter, brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

2. Under

Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopiet føres inn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal som det kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg. 

Du må gjerne ha med følge.

Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

3. Etter

Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknipe etter undersøkelsen.

Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelinga du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

Oppfølging

Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Kongsberg sykehus

Besøksadresse
Drammensveien 4, 3612 Kongsberg (Google maps)
Telefon
03525

Medisinsk poliklinikk, Kongsberg sykehus

Telefon
Poliklinikk: 32 72 56 50 / Sentralbord: 03525
mandag10.00-12.00 og 13.00-15.00
tirsdag10.00-12.00 og 13.00-15.00
onsdag10.00-12.00 og 13.00-15.00
torsdag10.00-12.00 og 13.00-15.00
fredag10.00-12.00 og 13.00-15.00
Poliklinikken er åpen mandag til fredag 08.00-16.00
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Rektoskopi, Kongsberg sykehus

Rektoskopi, Kongsberg sykehus

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen foregår vanligvis med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne.

1. Før

Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om i innkallingsbrevet. Ofte blir det anbefalt at du tar et miniklyster 1 - 2 timer før undersøkelsen.

2. Under

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av en lege som et ledd i utredningen. Du blir satt i en gynekologstol og legen føre skopet innover i endetarmen, og eventuelt opp i nedre del av tykktarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved luftinnblåsingen vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover.

Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer legen slimhinnen grundig, gjerne med sirkulerende bevegelser for å sikre seg at han får inspisert hele omkretsen av tarmhulen. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversikt. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med en biopsitang.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, hender det imidlertid at det kan blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Kongsberg sykehus

Besøksadresse
Drammensveien 4, 3612 Kongsberg (Google maps)
Telefon
03525

Kirurgisk poliklinikk, Kongsberg sykehus

Telefon
Inntakskontor: 32 72 56 49 / Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

MR-undersøkelse


2. Behandling

Kongsberg sykehus samarbeider med andre sykehus som Drammen og Oslo universitetssykehus når det gjelder kreftbehandling. Operasjoner i forbindelse med tykk- og endetarmskreft foregår derfor ikke hos oss.

Tykktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tykktarmskreft er kirurgi. Hvis det viser seg at kreftceller gjenfinnes i lymfeknuter som er fjernet, kan cellegift redusere tilbakefallsrisikoen.

Tykktarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Tykktarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft er vanligvis kirurgi, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Ved operasjonen fjernes det avsnittet av tarmen hvor svulsten er lokalisert sammen med de omkringliggende lymfeknutene.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til en forberedense dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • snakke med lege og operatør / overlege
  • delta i fysioterapigruppe
  • ha samtale med anestesilege
  • evt. samtale med ernæringsfysiolog
  • evt. samtale med stomisykepleier
  • evt. gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.
 
Dette innebærer:

  • Du får tildelt en seng.  
  • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende. 
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
  • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
  • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
  • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. 

 

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere.
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
 
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

2. Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen.
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

Cellegift brukes som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

 

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.
Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.
Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

  • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
  • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

  • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
  • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

  • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
  • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
  • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
  • Tredje dag tas det nye blodprøver.
  • Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
  • Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Stomisykepleier

Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov. 

Kreftsykepleier

Vi kan under oppholdet tilby deg og dine pårørende samtale med kreftsykepleier på sengeposten eller ved preoperativ poliklinikk.

Vi er lovpålagt å tilby barn som pårørende informasjon og dette er noe kreftsykepleier kan være behjelpelig med. 
Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontroll

Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.
Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

Medisinsk tilleggsbehandling

I noen tilfeller er det indisert å gi cytostatika (cellegift) etter operasjon for tykktarmskreft for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens type og størrelse som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cytostatikabehandlingen

Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.

 

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

 

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan være nyttig. Det gjelder i de tilfeller der svulsten er stor og kan true de vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svuslten til å trekke seg sammen og tilbake i vevet, og gjøre operasjonen bedre og enklere.

Endetarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Endetarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Operasjon ved endetarmskreft gjøres enten med åpen kirurgi eller ved kikkhullsteknikk. Avsnitt av tarmen hvor svulsten er lokalisert vil bli fjernet, sammen med omkringliggende lymfeknuter. 1/3 av pasientene vil også får fjernet endetarmsåpningen, og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (colo-stomi).

Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarm- skjøten i bekkenet.

Etter 8 -15 uker opererer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

Dersom stomi er aktuelt vil dette bli gjennomgått nøye før operasjonen av lege/stomisykepleier/eller andre kompetente sykepleiere.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til en forberedense dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • snakke med lege og operatør / overlege
  • delta i fysioterapigruppe
  • ha samtale med anestesilege
  • evt. samtale med ernæringsfysiolog
  • evt. samtale med stomisykepleier
  • evt. gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.
 
Dette innebærer:

  • Du får tildelt en seng.  
  • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende. 
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
  • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
  • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
  • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. 

 

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere.
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
 
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

 

 

 

2. Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen.
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

Cellegift brukes som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

 
 
 

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

 

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

  • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
  • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

  • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
  • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

  • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
  • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
  • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
  • Tredje dag tas det nye blodprøver.
  • Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
  • Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Stomisykepleier

Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov. 

Kreftsykepleier

Vi kan under oppholdet tilby deg og dine pårørende samtale med kreftsykepleier på sengeposten eller ved preoperativ poliklinikk.

Vi er lovpålagt å tilby barn som pårørende informasjon og dette er noe kreftsykepleier kan være behjelpelig med. 
Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontroll

Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.
Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

Medisinsk tilleggsbehandling

I noen tilfeller er det indisert å gi cytostatika (cellegift) etter operasjon for tykktarmskreft for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens type og størrelse som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cytostatikabehandlingen

Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.


 

 

Vær oppmerksom

Ved enhver operasjon er der alltid en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved operasjoner i tykk- og endetarm.

De vanligste komplikasjonene etter denne type kirurgi er infeksjoner. Avhengig av utgangspunktet for infeksjonen er behandlingen medikamentell (overfladiske sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner) eller operativ, ved dypere infeksjoner i bukvegg og/eller infeksjon inne i buken sekundært til lekkasje fra tarmen. 

Dersom man på tross av forebyggende medisin skulle få blodpropp kan langvarig blodfortynnede medikasjon være aktuelt.

Ved komplikasjoner er det vanlig at sykehusoppholdet forlenges noe i forhold til hva som er beskrevet foran.


 

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm, Drammen sykehus

Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm, Drammen sykehus

Ved endetarmskreft vil omlag en tredjedel av pasientene få fjernet også endetarmsåpningen (anus) og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (Colo-stomi) og det for resten av livet.
Tar vi sikte på å bevare anus og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker operer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til en forberedense dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • snakke med lege og operatør / overlege
  • delta i fysioterapigruppe
  • ha samtale med anestesilege
  • evt. samtale med ernæringsfysiolog
  • evt. samtale med stomisykepleier
  • evt. gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.
 
Dette innebærer:

  • Du får tildelt en seng.  
  • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende. 
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
  • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
  • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
  • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. 

 

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere.
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
 
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

2. Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen.
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

Cellegift brukes som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

 

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.
Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.
Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

  • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
  • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

  • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
  • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

  • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
  • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
  • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
  • Tredje dag tas det nye blodprøver.
  • Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
  • Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Stomisykepleier

Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov. 

Kreftsykepleier

Vi kan under oppholdet tilby deg og dine pårørende samtale med kreftsykepleier på sengeposten eller ved preoperativ poliklinikk.

Vi er lovpålagt å tilby barn som pårørende informasjon og dette er noe kreftsykepleier kan være behjelpelig med. 
Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontroll

Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.
Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

Medisinsk tilleggsbehandling

I noen tilfeller er det indisert å gi cytostatika (cellegift) etter operasjon for tykktarmskreft for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens type og størrelse som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cytostatikabehandlingen

Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.

 

Drammen sykehus

Besøksadresse
Dronninggata 28,3004 Drammen (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 03525

Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse

Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Mer om tilleggsbehandlinger ved tykktarmskreft og endetarmskreft

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.  

Cellegiftbehandling

 

Andre behandlingsmetoder

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og -lindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Lindrende behandling


3. Oppfølging

Innen 3 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir betemt.

Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. For noen kan det da bli aktuelt med tilleggsbehandling opptil et halvt år i form av cellegift. Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal kontrolleres av sin fastlege.

Kontroll ved tykktarmskreft

Kontroller skjer hos fastlege; hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5 år. Koloskopi-undersøkelse (av hele tykktarmen) gjøres om lag 5 år etter operasjonen. Bruk av ultralyd eller CT undersøkelse kan variere i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift vil da bli vurdert.  
  • 6 mnd kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buken og lever. Du skal ta en ny blodprøve(CEA) på legekontoret
  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 4 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buk, lever og lunger og en ny undersøkelse av tykktarmen(koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon hos kirurg. Videre kontroller er om lag hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5.

Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) gjøres 5 år etter operasjonen.

Fra 6 måneders kontroll skal også endetarmen undersøkes med rektoskopi. Bruk av Ultralyd/CT/MR vil kunne variere noe i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve(CEA)
  • 6 mnd kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken og lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 3 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 4 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 5 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken, lever og lunger. Ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:

  1. Hvis du begynner å kaste opp
  2. Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Kontakt

Kontaktinformasjon
Ved spørsmål om behandling av tykktarms- og endetarmskreft ved Kongsberg sykehus, ta kontakt med forløpskoordinator Hanne Sørby på telefon: 32 72 58 09, alle hverdager fra kl. 09:00 til kl. 14:00.

Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus

Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 Drammen

Praktisk informasjon

Parkering

Parkering ved Kongsberg sykehus

  • Parkering for besøkende ved hovedinngangen til sykehuset, samt foran DPS og på P-plass nedenfor legevakt. Parkeringen er avgiftsbelagt mandag-fredag mellom 08.00 og 16.00. Timepris er kr. 10,-. Døgnpris kr. 50,-. Det kan benyttes kort og kontanter.
  • HC-parkering: tre merkede plasser ved hovedinngangen og én ved DPS.
  • Parkering for blodgivere: Reserverte plasser utenfor hovedinngangen, med gyldig parkeringsbevis som fås hos Blodbanken.

Parkeringsområdene kontrolleres av Q–park. For kjøretøy parkert på områder utenfor avmerket/anvist parkeringsplass/all stans forbudt ilegges kontrollavgift.

Besøkstid

​Besøkstider Kongsberg sykehus

Fødeavdelingens besøkstider er kl. 13:00-14.30  og kl. 17.00-19:00. 

Den daglige besøkstiden på sengepostene er vanligvis mellom kl. 13:00-19:00.

Ta kontakt med personalet for å avklare om det passer med besøk eller ikke. Barn er velkommen sammen med voksne.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Blomster

​Blomster på Kongsberg sykehus

Kongsberg sykehus er et blomsterfritt sykehus. Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er det ikke tillatt på Kongsberg. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

WiFi - Trådløst nettverk

Tilgang til internett på sykehuset

Slik kobler du til trådløst internett:

1 Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2 Velg nettverket «SykehusGjest»

3 Når du er koblet til, åpnes et vindu der du må opprette ny bruker

4 Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5 Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn
Når du er ferdig vil du kunne surfe på gjestenettverket.

Kiosk og kafé

Kiosk og kafé på Kongsberg sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Åpningstider:

Mandag-fredag kl. 09:00-19:00

Stengt lørdag, søndag og helligdager. Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillat å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sykehuset.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lenger samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Hva bør du ta med deg til sykehusoppholdet?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Vi anbefaler å la verdisaker være igjen hjemme.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Avbestille eller endre time

​Slik avbestiller eller endrer du en time

Hvis du har time på en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du enkelt avbestille timen via nettsiden Min Journal. Avdelingen får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

Merk:

  • Hvis du skal legges inn på sykehus og vil endre tidspunkt, må du ringe direkte til den aktuelle avdelingen
  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post
  • Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.
  • Avbestiller du timen senere enn 24 timer før, må du betale egenandel på 690 kroner
  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale

Prestetjenesten

​Vestre Viken tilbyr samtale med sykehusprest til pasienter og pårørende som ønsker det. Sykehusprestetjenestens formål er å støtte og veilede enkeltmenneskers og gruppers søken etter mening og håp i møte med kriser, sykdom, aldring og død.

Les mer:

Prestetjenesten