HELSENORGE
Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus

Tykk- og endetarmskreft​​, Kongsberg sykehus

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også kolorektal kreft (engelsk Colorectal cancer).  Behandling av tarmkreft er kirurgi, og i mange tilfeller benytter vi kikkehullsteknikk. Hvis sykdommen har spredt seg kan vi bruke cellegift som tilleggsbehandling, sammen med strålebehandling.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Nasjonal diagnoseveileder for fastleger (pakkeforløp for kreft)Vestre Vikens henvisningsrutine for fastleger

Henvisningen sendes til Medisinsk avdeling, Kongsberg sykehus.

Henvisningen merkes tydelig med «Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft»

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer noe, men de fleste blir undersøkt med et skop i tarmen hvor det vi også tar en liten vevsprøve. Videre blir det tatt en rekke blodprøver.  For endetarmskreft blir det også gjort MR-undersøkelse. Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om CT, Kongsberg sykehus

CT, Kongsberg sykehus

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT, Kongsberg sykehus

Avdeling
Bildediagnostikk (røntgen), Kongsberg sykehus
Sted
Kongsberg sykehus
Les mer om Koloskopi, Kongsberg sykehus

Koloskopi, Kongsberg sykehus

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.

Utstyret som brukes ved koloskopi er en bøyelig slange, omtrent like tykk som en pekefinger, og det inneholder et videokamera, med et lite kamera og lyd innebygget i tuppen.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser nøye det som står om forberedelser i innkallingsbrevet! Der står det også hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke.

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. Forutsetningen for en vellykket tarmundersøkelse er at tarmen er helt ren, det vil si at avføringen er vanntynn og har tilnærmet klar/ lys farge. I innkallingsbrevet står det hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke (eksempelvis Picoprep, Plenvu, Citrafleet med flere).Dersom du har tendens til forstoppelse, kan det være behov for ekstra tarmtømming i forkant. Bruker du viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du pleier å gjøre.Har du diabetes, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter.Blodfortynnende medisiner skal man som oftest slutte med fra 2-10 dager før undersøkelsen. Hvor mange dager avhenger av hvilke medisiner du bruker. Dersom dette ikke står klart i innkallingsbrevet du har mottatt, ta kontakt med fastlegen din eller sykehuset i god tid.Hvis du står på Albyl-E trenger du ikke slutte med dette før undersøkelsen. Pasienter med mekanisk hjerteklaff eller nylig koronarstent skal ikke slutte med blodfortynnende medisiner.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 og 45 minutter. Koloskopet føres inn i tykktarmen og trekkes så langsomt tilbake og slik at vi får sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier trykker ofte på magen din for å minske ubehaget.

    Det er mulig å få avslappende og/eller smertelindrende medisiner. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg ved ankomst. Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

    Du må gjerne ha med følge.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

    Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen blir disse sendt til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

    Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkelsen. Resultatet av vevsprøver som er tatt vil som oftest være klart innen 4 uker, og kopi av disse blir sendt til fastlege og som regel pasienten selv.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til eller av legen som undersøkte deg. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging
    Du får oppfølging enten hos fastlegen din eller hos legen på sykehuset.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi, Kongsberg sykehus

Avdeling
Medisinsk poliklinikk, Kongsberg sykehus
Sted
Kongsberg sykehus
Les mer om Rektoskopi, Kongsberg sykehus

Rektoskopi, Kongsberg sykehus

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.

  1. Før

    Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om.

    Ofte er det anbefalt å tømme tarmen ved å ta 120 ml klyx en til to timer før undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligger du på en benk med benholdere og legen fører rektoskopet innover i endetarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved innblåsingen av luft vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover. Du vil oppleve avføringstrang av dette.

    Samtidig som rektoskopet trekkes ut undersøker legen slimhinnen og tarmveggen grundig. Legen vil ta prøver av slimhinnen med en biopsistang hvis han ser noe unormalt.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du som regel reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, kan det noen ganger blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Gå til Rektoskopi, Kongsberg sykehus

Avdeling
Kirurgisk poliklinikk, Kongsberg sykehus
Sted
Kongsberg sykehus
Les mer om MR

Behandling

Kongsberg sykehus samarbeider med andre sykehus som Drammen og Oslo universitetssykehus når det gjelder kreftbehandling. Operasjoner i forbindelse med tykk- og endetarmskreft foregår derfor ikke hos oss.

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Tykktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tykktarmskreft er kirurgi. Hvis det viser seg at kreftceller gjenfinnes i lymfeknuter som er fjernet, kan cellegift redusere tilbakefallsrisikoen.

Les mer om Tykktarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Tykktarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft er vanligvis kirurgi, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Ved operasjonen fjerner vi det avsnittet av tarmen hvor svulsten er lokalisert, sammen med de omkringliggende lymfeknutene.

  1. Før

    I forkant av operasjonen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • snakke med lege og operatør/overlege
    • delta i fysioterapigruppe
    • ha samtale med anestesilege
    • evt. samtale med ernæringsfysiolog
    • evt. samtale med stomisykepleier
    • evt. gjennomføre rektoskopi/andre undersøkelser
    • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke
    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

    Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den. Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong.

    Pasientopplysningsskjema

    Ikke alle sykehus sender ut pasientopplysningsskjema på forhånd, men om du har fått det tilsendt, fyll det ut og ta med på sykehuset.

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg til de, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

    Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om før operasjonen.

    Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

    Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl. 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen.

    Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker. Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops. Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen. Fra kl. 06.00 skal du være fastende.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Oppmøte

    Du vil få beskjed om hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

    Hva kan du ta med deg til innleggelse?

    Dette får du informasjon om, både muntlig og skriftlig.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsavdelingen møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Dersom du skal igjennom en åpen operasjon legger anestesilegen inn et epiduralkateter i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Cellegift blir brukt som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

    Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter blir du kjørt til sengeposten hvor du tilbringer 2 - 5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

    Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

    Operasjonsdagen på sengepost/ recovery
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca. fire timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2 - 3 salte kjeks.

    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

    Første dagen etter operasjonen

    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne fire næringsrike drikker.

    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og formen din.

    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.

    • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.

    • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

    Andre og tredje dag etter operasjonen
    • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.

    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.

    • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.

    • Dag tre tar vi nye blodprøver.

    • Du kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.

    Stomisykepleier

    Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov.

    Kreftkoordinator og barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen.

    Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med telefonnummer, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.

    Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker (4 - 6 kg) de første åtte ukene etter operasjonen, deretter gradvis økning. Du bør unngå tunge løft og hard trening (f.eks. situps) de første åtte ukene. Fysisk aktivitet som for eksemplen turgåing, og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.

    Dersom du har sårstrips så fungerer de som oftest som ekstra støtte når såret er sydd fra innsiden, men brukes også ved utvendige sting. Disse skal sitte på så lenge du får beskjed om det, eller til de løsner av seg selv. Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

    Kontroll

    Det er vanlig med en kontroll på kirurgisk poliklinikk ca. tre uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt. Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

    Medisinsk tilleggsbehandling

    I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft. Dette for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens lymfeknutestatus som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

    Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

    Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.

Gå til Tykktarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Avdeling
Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus
Sted
Drammen sykehus

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan være nyttig. Det gjelder i de tilfeller der svulsten er stor og kan true den vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svulsten til å trekke seg sammen og tilbake i vevet, og gjøre operasjonen bedre og enklere.

Les mer om Endetarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Endetarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Operasjon ved endetarmskreft blir gjort enten med åpen kirurgi eller ved kikkhullsteknikk. Vi fjerner en del av tarmen hvor svulsten er lokalisert, sammen med omkringliggende lymfeknuter. 1/3 av pasientene vil også får fjernet endetarmsåpningen, og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får utlagt tykktarm (colostomi).

Dersom det er mulig å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen igjen (anastomose), blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarmskjøten i bekkenet.

Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen, og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

Dersom stomi er aktuelt for deg vil dette bli gjennomgått nøye før operasjonen av lege/stomisykepleier/eller andre kompetente sykepleiere.

  1. Før

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier.

    Dagen før operasjonen

    Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:

    • Du får tildelt en seng.
    • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
    • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
    • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
    • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann.

    På operasjonsavdelingen møter du en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du skal gjennom operasjon med fjerning av endetarmsåpningen legger anestesilegen inn et epiduralkateter inn i ryggen din. Det blir brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjoen og de første dagene etter. Slipper du å fjerne endetarmsåpningen er det ikke alltid nødvendig med innlagt epiduralkateter.

    Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Rektoskopi

    Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen blir utført på en benk, med bena i beinholdere.

    Det er en sykepleier tilstede under undersøkelsen.

    Før du kommer til poliklinikken må du derfor tømme endetarmen med et klyx som du får kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke om du har utlagt tarm (stomi).

    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, skal du ha en samtale med stomisykepleier.

    Der vil du få mer detaljert informasjon om blant hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer og hvordan det kan være å leve med den. Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong.

    Pasientopplysningsskjema

    Ikke alle sykehus sender ut pasientopplysningsskjema, men om du har fått et slikt skjema er det viktigat du fyller ut og tar det med deg på sykehuset.

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

    Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

    Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

    Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen.

    Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Oppmøte

    Du vil få beskjed av sykepleier eller pasientkoordinator hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen blir du møtt av en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen legger et epiduralkateter inn i ryggen din dersom det er aktuelt. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

    Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningen ca. et døgn. Deretter kjører vi deg til sengeposten, hvor du blir værende 2 - 5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

    Operasjonsdagen på sengepost/ recovery
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.
    Første dagen etter operasjonen
    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og formen din.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
    • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.
    Andre og tredje dag etter operasjonen
    • Har du epiduralkateter fjerner vi det tre dager etter operasjonen.
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • Sykepleier og fysioterapeut hjelper deg til mobilisering etter operasjonen.
    • Tredje dag tar vi nye blodprøver.
    • Du må beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.
    Stomisykepleier

    Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov.

    Kreftkoordinator og barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen. Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.Dersom du har sting etter fjerning av endetarmsåpningen blir disse fjernet på poliklinikken i forbindelse med kontrollen tre uker etter operasjonen.. Skulle du etter hjemkomst fra sykehuset få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring), skal du ta kontakt med fastlegen din.

    Kontroll

    Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt. Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

Vær oppmerksom

Ved enhver operasjon er der alltid en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved operasjoner i tykk- og endetarm.

De vanligste komplikasjonene etter denne type kirurgi er infeksjoner. Avhengig av utgangspunktet for infeksjonen er behandlingen medikamentell (overfladiske sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner) eller operativ, ved dypere infeksjoner i bukvegg og/eller infeksjon inne i buken sekundært til lekkasje fra tarmen.

Dersom man på tross av forebyggende medisin skulle få blodpropp kan langvarig blodfortynnede medikasjon være aktuelt.

Ved komplikasjoner er det vanlig at sykehusoppholdet forlenges noe i forhold til hva som er beskrevet foran.

Gå til Endetarmskreft - operasjon, Drammen sykehus

Avdeling
Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus
Sted
Drammen sykehus
Les mer om Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm, Drammen sykehus

Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm, Drammen sykehus

Ved endetarmskreft vil omlag en tredjedel av pasientene få fjernet også endetarmsåpningen (anus) og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (Colo-stomi) og det for resten av livet.Tar vi sikte på å bevare anus og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker operer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

  1. Før

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedenser på poliklinikken. Her skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • eventuelt snakke med lege og operatør / overlege
    • delta i fysioterapigruppe
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt samtale med ernæringsfysiolog
    • eventuelt samtale med stomisykepleier
    • eventuelt gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser
    • eventuelt forespurt om å delta i studier som krever samtykke
    Operasjonsdagen

    Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:

    • Du får tildelt en seng.
    • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
    • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
    • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
    • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann.

    På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil eventulet legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Rektoskopi

    Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere. Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

    Pasientopplysningsskjema

    Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

    Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen.

    Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

    Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

    Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

    Operasjonsdagen på sengepost/ recovery
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.
    Første dagen etter operasjonen
    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og formen din.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
    • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.
    Andre og tredje dag etter operasjonen
    • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
    • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
    • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
    • Tredje dag tas det nye blodprøver.
    • Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
    • Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.
    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen. Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Gå til Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm, Drammen sykehus

Avdeling
Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus
Sted
Drammen sykehus

Mer om tilleggsbehandlinger ved tykktarmskreft og endetarmskreft

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen. Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen. Du vil få utdelt egen informasjon fra kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.  

Les mer om Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og -lindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Oppfølging

Innen 4 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir bestemt. Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. Noen vil være kandidater for tilleggsbehandling med cellegift i 3 til 6 måneder, og vil da bli henvist til kreftavdeling for vurdering. Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal gå til kontroll hos fastlege i fem år, men i noen tilfeller er risikoen for tilbakefall så liten at det ikke er anbefalt med rutinemessig oppfølging. Ta kontakt med fastlegen din hvis du er bekymret for tilbakefall. 

Dersom du skal til kontroll hos fastlegen, skal behandlingsansvaret overføres på en tydelig måte. Fastlegen må få god informasjon om endelig diagnose etter avsluttet behandling på sykehuset og hva kontrollene innebærer. Du må selv skal sørge for å bestille time hos fastlegen.

Kontroll ved tykktarmskreft

Kontroller skjer oftest hos fastlege; hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter etter 5 år. Koloskopi-undersøkelse (av hele tykktarmen) blir gjort om lag 5 år etter operasjonen.

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir innkalt til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift blir da vurdert.  

  • 3-6 mnd kontroll: Dersom du har fått tilleggsbehandling med cellegift vil du etter dette få en avsluttende kontroll på sykehuset. Du får samtale med kreftlege.

  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve(CEA) på legekontoret.

  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT røntgen av lungene, leveren og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. I tillegg skap det bestilles en ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon er hos kirurg. Videre kontroller er hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen.

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve(CEA)
  • 3-6 mnd kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg.
  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.
  • 1 års kontroll:  Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet.  Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren og magen. I tillegg skal det bestilles en ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Besøksadresse
Bærum sykehus
Drammen sykehus
Kongsberg sykehus
Ringerike sykehus

 

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:

  1. Hvis du begynner å kaste opp
  2. Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehuset har ikke apotek for pasienter, pårørende og publikum.

Avbestille eller endre time

Besøkstider / visittider

​Besøkstider Kongsberg sykehus

Besøkstidene ved Kongsberg sykehus er fra 17 - 19, men kan variere fra avdeling til avdeling.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 

Vi oppforderer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. ​

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.


Blomster

​Blomster på Kongsberg sykehus

Kongsberg sykehus er et blomsterfritt sykehus men på grunn av allergier og infeksjonsfare er det ikke tillatt på Kongsberg. 

Dekning av reiseutgifter

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise – hva må du huske på før du drar fra behandlinsstedet?

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

Kiosk og kafe

Kiosk og kafé på Kongsberg sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Automater med mat og drikke er tilgjengelig og Servicetorget har salg av enkelte varer.

Normale åpningstider:

Mandag–fredag kl. 09:00–19:00.
Stengt lørdag, søndag og helligdager.

Koronavirus / Corona virus – Hjelp oss å hindre smitte

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, og hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

Andre virus

Gi oss beskjed hvis du tidligere har fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL).
Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset.

Mat, drikke og ernæring

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Offentlig transport til og fra sykehuset

​Offentlig transport til og fra Kongsberg sykehus

Besøksadresse: Drammensveien 4, Kongsberg.

Kongsberg sykehus ligger i gangavstand fra Kongsberg sentrum. Fra togstasjonen i Kongsberg tar det rundt 15 minutter å gå.

Du kan ta buss til sykehuset. Timeekspressen, linje 1 mellom Oslo og Notodden, stanser like utenfor sykehuset. Stoppestedet heter Kongsberg sykehus.

Parfyme på sykehusene

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering

​Parkering ved Kongsberg sykehus

Generell info

Det er parkeringsmuligheter for besøkende ved hovedinngangen til sykehuset, samt foran Kongsberg distriktpsykiatrisk senter (KDPS) og på parkeringsplassen nedenfor legevakten.

Det er stort press på plassene, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

Alternativ parkering

Hvis du ikke finner ledig parkeringsplass ved sykehuset ligger det parkeringshus ved Stortorvet kjøpesenter, hvor det ofte er ledig kapasitet.

Parkeringshuset ligger som nabo til sykehuset, på andre siden av E134 og jernbanen. Det er mulig å gå fra parkeringshuset til sykehuset, men det utføres byggearbeider på Sildetomta langs med E134. I forbindelse med byggearbeidene er gangveien som går langs med E134 og Sildetomta stengt, slik at det ikke er mulig å gå den vanlige ruten langs med E134.

Kart over området rundt sykehuset, Sildetomta og Stortorvet kjøpesenter, der normal og alternativ gangvei er merket.

Kart over området rundt sykehuset, Sildetomta og Stortorvet kjøpesenter, der normal og alternativ gangvei er merket.

 

Parkeringstid

Hvor lenge du kan stå parkert varier fra 15 minutter opp til 5 timer. Se skiltingen der du parkerer. HC-plassene som ligger i nærheten av hovedinngangen er det ikke tidsrestriksjon på.

Ved akuttmottaket er det egen regulering med parkering uten betaling i inntil én time for akutte nødstilfeller.
 

Betaling

Det er mulig å betale med både kort og kontanter.
Enkelte steder er det også mulig å betale med parkerings-app.

Mer info om priser for parkering på Kongsberg sykehus sine parkeringsområder finner du på Aimo Parks nettsted

Mer info om priser for parkering på kommunale parkeringsplasser finner du på Kongsberg kommunes nettsted

Mer info om priser for parkering i parkeringshus ved Stortorvet kjøpesenter finner du på OneParks nettsted

NB! Det er egne ordninger for ansatte, som finner info om dette på intranettet i Vestre Viken.

   

El-bil parkering

Pasienter og besøkende ved Kongsberg sykehus har ikke tilgang til parkeringsplass med ladestasjon for el-bil og det er ikke gratis parkering for el-biler på de vanlige parkeringsplassene.
 

Handikapp-parkering

Det er tre plasser merket for HC-parkering ved hovedinngangen og to ved Kongsberg distriktpsykiatriske senter (KDPS). Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten.

​ Blodgivere

Langs med modulbrakken ved sykehuset er det reservert to parkeringsplasser for blodgivere. Plassene er merket med skilt.

Blodgivere oppgir bilnummer hos Servicetorget / Resepsjonen, eller registrerer seg i parkeringskiosken på laboratoriet for gratis parkering. Registreringen skjer elektronisk og du mottar ikke noe parkeringsbevis for blodgivere fordi registreringen ligger inne i parkeringssystemet for de som kontrollerer parkeringsplassene.

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Send tilbakemeldinger med klage, avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sykehusoppholdet – hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Ta bilder, video eller lyd?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Virus og koronavirus

​Virus

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Koronavirus / Corona virus



Fant du det du lette etter?