Virus på balansenerven (vestibularisnevritt), Bærum sykehus

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Bærum sykehus

Virus på balansenerven er en akutt lammelse av balansenerven som medfører kraftig svimmelhet, ustøhet og kvalme. Sykdommen antas å være forårsaket av aktivering av det samme viruset som gir forkjølelsessår (herpes simplex-virus). Sykdommen er ufarlig og forbigående, men symptomene er i begynnelsen ofte svært ubehagelige. Symptomene kan også være vanskelige å skille fra andre sykdommer, inkludert hjerneslag, og rask legeundersøkelse er derfor viktig.

Les mer om Virus på balansenerven - vestibularisnevitt
Informasjon fra helsenorge.no

Virus på balansenerven - vestibularisnevitt

Vestibularisnevritt er en akutt lammelse av balansenerven. Det er en av de vanligste årsakene til akutt svimmelhet. Tilstanden kan oppleves dramatisk, men er ufarlig og forbigående.

Det mest kjente navnet på denne tilstanden er «virus på balansenerven». Vanligvis er forklaringen at balansenerven har blitt skadet på grunn av en virusinfeksjon.

Symptomer på virus på balansenerven

​Virus på balansenerven kjennetegnes av

  • et kraftig og plutselig anfall av karusellsvimmelhet som varer i over et døgn
  • ustøhet
  • kvalme og brekninger

Karusellsvimmelhet kalles også rotatorisk vertigo, og er en tydelig, ofte overveldende følelse av at du selv eller omgivelsene roterer. Du får gjerne en sterk trang til å legge deg ned og holde deg fast. Du får ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

I den første fasen av sykdommen (en til tre dager) vil svimmelheten ofte være så kraftig at den medfører kvalme og brekninger når du beveger deg.

Symptomene kan være vanskelige å skille fra andre sykdommer. Det er derfor viktig å oppsøke lege raskt. Hvis du er ute av stand til å klare deg hjemme, kan sykehusinnleggelse i noen tilfeller være nødvendig.

Den akutte fasen blir etterfulgt av en periode med svimmelhet når du beveger
deg. De fleste fungerer normalt igjen etter noen uker, men det er ikke uvanlig med lette restsymptomer. Vanligvis dreier det seg da om lett svimmelhet ved raske hodebevegelser.

Les mer om Virus på balansenerven (vestibularisnevritt) (helsenorge.no)

Innledning

Mange pasienter med virus på balansenerven blir akuttinnlagt på sykehus. Andre ganger gjøres utredningen på et senere tidspunkt, noen ganger etter at de verste symptomene har gitt seg.

Selv om sykdommen er forbigående kan man noen ganger oppleve langvarige restsymptomer.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til denne utredningen/behandlingen.

Ventetiden er vanligvis mellom 3-6 måneder avhengig av symptomer og eventuell tidligere utredning. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Beskrivelse av svimmelheten; type, debut, forløp, ledsagende symptomer og utløsende faktorer.
  • Medisinliste.
  • Eventuell tidligere utredning, inkludert spesialistundersøkelser og bildediagnostikk.
  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Nystagmusundersøkelse inkludert Dix-Hallpike-manøver

1. Utredning

Nedenfor kan du lese om undersøkelser som kan inngå i utredningen. Hvilke undersøkelser som utføres varierer ut fra symptomer.

Hvis det er tvil om diagnosen, kan det også være nødvendig å utelukke annen sykdom.

Les mer om MR, Bærum sykehus

MR, Bærum sykehus

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR, Bærum sykehus

 

Les mer om Høreprøve, Bærum sykehus

Høreprøve, Bærum sykehus

En høreprøve er en subjektiv test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser. Det vil si, den lydstyrken som er såvidt hørbar.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

    Ved rentoneaudiogram testes hørselen ved frekvenser fra 125  -  8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis fra 500 - 4000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydstyrker (måles i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du hører en lyd. På den måten finner vi  frem til den svakeste lydstyrken som høres ved hver frekvens, som er uttrrykk for høreterskelen for hver frekvens.

    Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hver lydstyrke. Vi registrerer da hvor mange av de taleordene som gjengis rett, og får derved et prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.

  3. Etter

    Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høretesten er det eventuelt behov for oppfølging eller for eksempel indikasjon for høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Høreprøve, Bærum sykehus

 

Les mer om Kalorisk prøve, Bærum sykehus

Kalorisk prøve, Bærum sykehus

Kalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.

Undersøkelsen foregår ved at øregangen oppvarmes eller nedkjøles ved hjelp av vann eller luft. Dette utløser væskestrøm i buegangene i det indre øret og kan gi en følelse av svimmelhet samtidig som øynene begynner å bevege seg på en spesiell måte (nystagmus). Disse øyebevegelsene kan måles, og resultatet kan si noe om det foreligger en skade eller sykdom i det indre øret.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.
    • Undersøkelsen kan gi forbigående kvalme, det anbefales derfor å ikke spise umiddelbart før undersøkelsen.
    • Hvis du er plaget med ørevoks, kan du få dette fjernet før du kommer til undersøkelse. Dette kan du gjøre hos legen. Mye voks kan føre til feilaktige resultater.
    • Dersom du trenger ledsager til undersøkelsen, f.eks. på grunn av uttalte plager med svimmelhet eller dårlig balanse, bør du diskutere dette med fastlegen din i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Du kan få på deg videobriller som måler øyebevegelsene dine.

    Under undersøkelsen blir øregangen oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette gjøres på begge sider. Stimuleringen foregår i 30-45 sekunder på hvert øre. Deretter observeres ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

    Forbigående svimmelhet (1-2 minutter) er vanlig. Denne reaksjonen varierer fra person til person.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil resultatene tolkes av lege.

    Etter undersøkelsen kan du være i aktivitet som vanlig.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen kan medføre forbigående kvalme og svimmelhet. Smerter i øret er uvanlig, men kan forekomme forbigående under stimuleringen med vann og luft.

Gå til Kalorisk prøve, Bærum sykehus


 

Les mer om Hodeimpulstest (HIT), Bærum sykehus

Hodeimpulstest (HIT), Bærum sykehus

Hodeimpulstest (HIT) er en enkel metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.

Øynene våre er på samme måte som moderne videokameraer, utstyrt med en billedstabiliseringsfunksjon. Når hodet dreies raskt til siden, oppfattes bevegelsen av buegangene i det indre øret, og signal går til hjernen om at øynene må bevege seg i motsatt retning. Dette skjer lynraskt, og er viktig for at vi skal kunne se skarpt samtidig som vi beveger på hodet, for eksempel når vi går eller løper. Det indre øret er altså viktig også for synet vårt.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Undersøkelsen skjer ved at legen holder hodet ditt mellom hendene og beveger hodet med små, men raske bevegelser i forskjellige retninger. Under undersøkelsen skal du feste blikket på et punkt og øyebevegelsene dine observeres eller måles ved hjelp av høyhastighetsvideo.

    Hodeimpulstest kan gjøres som del av en legeundersøkelse. Legekonsultasjonen tar vanligvis 30-45 minutter.

  3. Etter

    Resultatene av undersøkelsen tolkes av legen, som vil gi råd om videre tiltak.

Vær oppmerksom

Det er ingen spesielle risikofaktorer ved undersøkelsen. Forbigående uvelhet kan forekomme.

Gå til Hodeimpulstest (HIT), Bærum sykehus


 

Les mer om Balanseplattform (stabilometri, posturografi), Bærum sykehus

Balanseplattform (stabilometri, posturografi), Bærum sykehus

En balanseplattform måler hvor stødig du klarer å stå i oppreist stilling samtidig som balansen utfordres på ulike måter. Undersøkelsen kan si noe om balansen din og om risiko for å falle. Balansen påvirkes av mange faktorer, inkludert synet, balanseorganet i øret, følelegemer i sener og ledd samt funksjonen til nervesystemet og muskulatur.

Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge balansen hos pasienter med svimmelhet og/eller balanseproblemer. Dersom du ikke klarer å stå oppreist uten støtte, vil denne undersøkelsen utgå.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisiner, ta gjerne med en oppdatert medisinliste
    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 

  2. Under

    Du vil bli bedt om å stå så rolig som mulig på en plate (balanseplattform) som registrerer trykkforandringer. Plattformen kan være utformet på forskjellige måter.

    Du kan bli bedt om å lukke øynene eller å se på objekter som beveger seg. Noen plattformer kan også bevege seg.

    Seler eller rekkverk kan bli benyttet for å sikre deg mot fall når dette er nødvendig.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil resultatene bli tolket av lege og eventuelt fysioterapeut. Du vil vanligvis få en legekonsultasjon for samtale, undersøkelse og behandling / rådgivning.

    Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.


     

Gå til Balanseplattform (stabilometri, posturografi), Bærum sykehus


 

Les mer om Undersøkelse av øyebevegelser, Bærum sykehus

Undersøkelse av øyebevegelser, Bærum sykehus

Undersøkelse av øyebevegelser kan brukes til å avdekke enkelte sykdommer i lillehjernen og hjernestammen.

Undersøkelsen går ut på at du skal følge et objekt i bevegelse, mens øyebevegelsene dine måles.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste

  2. Under

    Du kan få videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis sitter du i en stol.

    Under testen skal du følge et objekt fremfor deg med blikket uten å bevege på hodet.

    Undersøkelsen er delt inn i to deltester.

    Følgetest går ut på at du skal følge et objekt som beveger seg jevnt fra side til side.

    Sakkadetest går ut på at du følger et objekt som flytter seg raskt fra sted til sted.

    Det er viktig at du konsentrerer deg og fokuserer på objektet. Dine øyebevegelser blir målt av en maskin.

    Det er vanlig at denne undersøkelsen blir utført som et ledd i utredningen sammen med andre tester av for eksempel hørsel- og balanseorgan.

  3. Etter

    Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Undersøkelse av øyebevegelser, Bærum sykehus


 

Les mer om Undersøkelse av posisjonsnystagmus, Bærum sykehus

Undersøkelse av posisjonsnystagmus, Bærum sykehus

Undersøkelsen gjennomføres for blant annet å påvise krystallsyke.

Dette er en test som utføres for å undersøke om pasienten har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.

  1. Før

    • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse. 
    • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.

  2. Under

    Du får videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis ligger du rolig i seng eller stol mens undersøkelsen pågår.

    Et deksel plasseres over brillene dine.

    Under testen skal du i liggende stilling snu på hode. Høyre, venstre og fremover. Øyebevegelsene dine blir målt i 40 sekunder etter hver stillingsforandring. Det er viktig at du holder øyene dine åpne og blunker så lite som mulig mens øyebevegelsene dine blir målt.

    Forbigående svimmelhet kan forekomme.

    Det er vanlig at denne undersøkelsen fungerer som et ledd i utredningen og utføres sammen med andre tester av balanseorganet.

  3. Etter

    Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Gå til Undersøkelse av posisjonsnystagmus, Bærum sykehus


 

Les mer om Diagnostiske manøvrer for krystallsyke, Bærum sykehus

Diagnostiske manøvrer for krystallsyke, Bærum sykehus

Krystallsyke eller benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Sykdommen skyldes små krystaller av kalkstein i buegangene i det indre øret. Buegangene har små følere som registrerer hodebevegelser, og når de forstyrres av disse små kalksteinene, lures hjernen til å tro at hodet dreier rundt. Dette gir korte anfall av svimmelhet ved bestemte hodebevegelser.

Diagnosen krystallsyke stilles ved hjelp av hodemanøvrer som utløser karakteristisk svimmelhet og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Ut fra hodemanøvrene og retningen på øyebevegelsene er det ofte mulig å avgjøre hvilken buegang som er affisert og i hvilket øre.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Undersøkelsene krever ikke noe spesialutstyr og kan utføres på en vanlig undersøkelsesbenk, i en undersøkelsesstol eller i seng. Undersøkelsen kan utføres av fastlege eller spesialist. Noen fysioterapeuter og kiropraktorer har også trening i å undersøke pasienter for krystallsyke.

    For at det skal bli lettere å se nystagmus kan du få på deg spesialbriller eller en maske med infrarøde videokameraer.

    Diagnostiske manøvrer for krystallsyke varierer. Den mest vanlige går ut på å legge seg ned med hodet vendt mot høyre og mot venstre (Dix-Hallpike-manøver). En annen vanlig manøver går ut på å ligge på ryggen og dreie hodet mot høyre og mot venstre.

    Disse hodebevegelsene vil ikke utløse svimmelhet hos friske, men kan utløse anfall hos pasienter med Krystallsyke. Det er disse anfallene og karakteristiske ufrivillige øyebevegelser (nystagmus), som sammen med symptomene dine, gjør det mulig å stille diagnosen.

  3. Etter

    Legen vil gi deg råd om hvordan du skal forholde deg etter undersøkelsen og behandlingen. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hjemmeøvelser. Det kan også være behov for gjentatte behandlinger.

    Generelt er det viktig å være i bevegelse for å trene opp balansen og redusere svimmelhetssymptomene. Ved behov vil en fysioterapeut kunne gi veiledning i balansetrening.

    Etter undersøkelsen kan du være i aktivitet som vanlig.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen kan gi forbigående svimmelhet.

Gå til Diagnostiske manøvrer for krystallsyke, Bærum sykehus

 

Måling av vestibulære myogene potensialer (VEMP)


 
Undersøkelsen foregår ved at øret stimuleres med klikkelyder eller vibrasjon mens muskelaktiviteten på halsen og i ansiktet måles. Det er ikke mulig å henvise direkte til denne undersøkelsen.

 
FØR: 
Eventuell sminke på ansikt og hals må vaskes bort der elektrodene skal festes. Det er derfor en fordel om du har på deg lite sminke.

 
UNDER:
Denne testen utføres mens du sitter eller ligger i en stol. Elektroder blir plassert
i ansiktet og på halsen. 

 
I noen tilfeller vil du få på deg hodetelefoner/ørepropper og du kan høre klikkelyder. I andre tilfeller kan et apparat som lager små vibrasjoner bli holdt mot hodet ditt for å stimulere balanseorganet. 

 
Små lapper (elektroder) måler endringer i muskelaktiviteten i ansiktet og på halsen.

 
Behandlingen tar normalt ca. 30-60 min. 

 
ETTER: 
Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen


 

2. Behandling

Sykdommen fører ofte til langvarige symptomer, og opptrening er viktig for at du skal bli bra.

Forløpet kan deles inn i to faser:

I den første fasen av sykdommen (1-3 dager) kan svimmelheten være så kraftig at den kan medføre kvalme og brekninger ved bevegelse av hodet. Sykehusinnleggelse er ofte nødvendig både for å stille rett diagnose og fordi det kan være vanskelig å klare seg hjemme. Ro og sengeleie vil hjelpe på svimmelhetsfølelsen, og det finnes medikamenter som kan dempe kvalmen.

Prednisolon er en medisin som kan brukes de første dagene ved vestibularisnevritt. En vurdering av mulig effekt i forhold til bivirkninger må diskuteres med legen i hvert enkelt tilfelle.

I den andre fasen av sykdommen, som kan vare i uker til måneder, vil du kanskje bli svimmel og kvalm når du beveger deg eller ser på ting som beveger seg. Du vil også kunne bli fortere sliten og utmattet enn før. Målrettet trening er viktig for å unngå langvarige symptomer. I denne fasen vil du også trenge mye hvile. Fokuser på å bli bra av svimmelheten, og unngå å ta på deg for store oppgaver i arbeid og privat. Du bør unngå langvarig bruk av medisiner som demper svimmelheten, da dette kan føre til at opptreningen går dårligere.

Kroppen har innebygde mekanismer som kompenserer for skaden i balanseorganet. Normal aktivitet stimulerer denne bedringsprosessen.

Hovedpoenget med treningen er å lære seg opp igjen til å bevege hode og kropp på en naturlig og avslappet måte. Dette kan gjøres bl.a. ved å gå lengre turer i ulendt terreng.

3. Oppfølging

Den verste svimmelheten gir seg i løpet av noen dager. De fleste fungerer normalt igjen etter noen uker, men det er ikke uvanlig med lette restsymptomer. Det kan i typiske tilfeller dreie seg om en lett svimmelhetsopplevelse ved rask hodedreining.

Av og til kan restsymptomene være mer plagsomme. Det kan være mange årsaker til dette. Fysisk inaktivitet er vanlig, fordi bevegelser føles ubehagelig og utløser frykt. Like vanlig er det antakelig at man anspenner seg og bruker balansesystemet på en ineffektiv måte. Dette kan føre til muskelsmerter, nakkesmerter, tretthet og svimmelhet ved bevegelser (bevegelsessyke).

Trening, særlig i form av avspenningsøvelser, vil ofte være til hjelp ved langvarig svimmelhet.

De fleste pasienter kan trene selvstendig i stor grad, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling. Fastlegen kan hjelpe deg med henvisning.

Vestibulær rehabilitering/fysioterapi og tilrettelagt egentrening er aktuelle tiltak hvis prosessen tar lang tid eller bedring uteblir.   

I noen tilfeller vil det bli avtalt kontrolltime eller videre oppfølgning av henvisende lege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Telefon
Sentralbord: 03525
E-post
Postadresse
Vestre Viken HF
Postboks 800
3004 DRAMMEN
Bærum sykehus
Besøksadresse
Sogneprest Munthe-Kaas vei 100,1346 Gjettum(Google maps)
Postadresse: Vestre Viken HF, Postboks 800, 3004 Drammen
Telefon
Sentralbord: 03525 eller 67809400
Merk: Prisen for å ringe 03525 avhenger av hvilket telefonabonnement du har. Det kan derfor koste mer enn om du ringer 67 80 94 00.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Bærum sykehus

På apoteket ved Bærum sykehus kan du få ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket ligger til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.

Du kan avlyse eller endre avtalt time på to måter:
 

1. Time til innleggelse på sykehus

Hvis du skal legges inn på sykehus og vil avlyse timen eller endre tidspunkt, ring avdelingen og gi beskjed. Telefonnummer finner du i innkallingsbrevet du har mottatt, eller på avdelingssiden til avdelingen du skal møte hos. Du kan eventuelt ringe sentralbordet på telefon 03525 og be om å bli satt over til avdelingen du skal til.

2. Time til poliklinikk, dagbehandling eller røntgen

Hvis du har time ved en av våre poliklinikker, skal til dagbehandling eller ta røntgenbilde (MR/CT/annen bildediagnostikk), kan du logge deg inn på minjournal.no og gjøre endringer der.  Avdelingene får dessverre ikke svart deg via Min Journal, men sender deg nytt innkallingsbrev i posten.

MERK

  • Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier som Facebook, Twitter, eller liknende. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

  • Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr.

  • Mange av våre avdelinger har lange ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Besøkstid

​Besøkstider Bærum sykehus

  • Intensiv: Ingen faste besøkstider. Kontakt personalet ved ankomst. 
  • Gynekologisk seksjon: kl. 18:00-19:00 alle dager.  Hvis pasienten har enerom er vi ikke strenge på når de får besøk utenom dette.
  • Barsel: det er barselkvinnen som bestemmer hvem som skal komme på besøk og når det passer.
  • Medisinske sengeposter (hjerte-/lunge-seksjon, generell medisin, infeksjonspost, geriatri, slag og rehabilitering, medisinsk observasjonspost, ortopedisk sengepost): kl. 14:00-15:00 og kl. 18:00-19:00 alle dager.
  • Kirurgisk sengepost: kl. 14:00-15:00 og 18:00-19:00 alle dager.

Vent med å komme på besøk hvis du selv er syk

Vi ber om at du venter med å komme på sykebesøk hvis du selv er syk, for eksempel har omgangssyke eller er forkjølet.

Betaling (gebyr) hvis du ikke møter til timen

Du må betale gebyr hvis du ikke møter til timen

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før. Sier du ikke ifra innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.

Informasjon om hvordan du avlyser eller endrer time finner du under avsnittet «Avlyse eller endre time» på denne siden.

Betaling for timen

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel.

 I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel. Er du fritatt må du ha med dokumentasjon på det.

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Har du fått frikort? Husk å ta det med til timen

Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler, slik at du slipper å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
Les mer om frikort hos helsenorge.no

Ta med bankkort
Sykehusene våre har ikke lenger noe system for å ta imot kontanter og ønsker derfor at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

Norske statsborgere har i de fleste tilfeller rett til gratis behandling, eller behandling mot en relativt liten egenandel innenfor det norske helsevesenet, men det er mange situasjoner der personer kan falle utenfor denne ordningen, eller hvor det finnes andre ordninger. Noen eksempler på dette kan være at du ikke har norsk personnummer, at du ikke er norsk statsborger, at du er flyktning eller asylsøker, at du er EØS-borger eller utenlandsk student, arbeidstaker, pensjonist eller turist som ønsker helsehjelp i Norge mfl.

Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss.

Blomster

​Blomster på Bærum sykehus

På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie.

På Bærum sykehus er det ikke tillatt med blomster i pasientområdet på intensivavdelingen eller på medisinsk overvåkning. 

Dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Helseekspressen

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Du må ha rekvisisjon eller innkalling til behandling for å få reise med Helseekspressen. Reisen må bestilles på telefonnummer 915 05 515 innen klokken 13:00 dagen før du skal dra.

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Hjemreise - hva må du huske på før du drar hjem fra sykehuset?

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

Tips til hva du kan spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Kiosk

​Kiosk på Bærum sykehus

Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Åpningstider:

Mandag–torsdag: kl. 08:00–20:00.
Fredag: kl. 08:00–19:00.
Lørdag–søndag: kl. 11:00–19:00.

Minibank

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

Mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon ved sykehuset. Vi oppfordrer imidlertid alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Det er et gratis trådløst nettverk for pasienter, pårørende og besøkende på sykehuset som du kan koble deg til fra din smarttelefon.

Offentlig transport til og fra sykehuset

​Offentlig transport til og fra Bærum sykehus

Besøksadresse: Sogneprest Munthe-kaas vei 100, Gjettum.

Bærum sykehus ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss til sykehuset. Bussen stopper ca 100 meter fra hovedinngangen.

Parkering

​Parkering ved Bærum sykehus

Det er parkeringsplass med totalt 600 plasser cirka 300 meter fra sykehusets hovedinngang.

  • Fra mandag til lørdag må du betale for parkering mellom kl. 09:00-15:00.  Både kort og kontant kan benyttes.

  • El-bil
    Pasienter og besøkende ved Bærum sykehus har tilgang til 10 plasser med ladestasjon for el-bil. Plassene er ikke reserverte og det er gratis for el-biler å stå på plassene så lenge de lader, men parkeringstiden er begrenset til 35 timer, som på normale parkeringsplasser.

  • HC-parkering
    Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig og synlig oblat fra kommunen.

  • HC-plasser finner du på følgende steder:
      - Ved hovedinngangen til sykehuset
      - På parkeringsplass 16, før blodgiverplassene
      - På parkeringsplass 17, foran legevaktens inngang
      - Se kart over parkeringsplassene lenger ned på siden

  • De vanlige parkeringsplassene langs fasaden ved hovedinngangen er kun for av- og påstigning, samt henting av pasienter. Derfor er det kun lov å stå 15 minutter på disse plassene. HC-plassene som også ligger like ved hovedinngangen er det ikke en slik tidsrestriksjon på.

  • Blodgivere har egne reservert plasser. Se parkeringsplass 16 på kartet. Ved disse plassene står det skilt med teksten: «P Reservert Blodgivere Kun med P-bevis».
    Blodgivere får tilsendt parkeringsbevis der de fyller inn aktuell dato. Beviset skal legges synlig i bilens frontrute.

  • Det kan til tider være vanskelig å finne parkering ved sykehuset. Derfor er det viktig at du beregner god tid, slik at du rekker timen. - Kommer du for sent, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag, så ring avdelingen du skal til hvis du blir forsinket.

Se kart over parkeringsområdene rundt Bærum sykehus her.

Pasienthotell

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Røykfritt sykehus

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Det er totalforbud mot å røyke innendørs, og på utsiden er det bare tillatt å røyke på anviste plasser.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Røykeområdene er godt skiltet de fleste steder, spør eventuelt de ansatte i avdelingen. ​

Dersom pasienter har behov for det, kan noen av avdelingene være behjelpelige med nikotinerstatning (tyggegummi eller plaster) etter forespørsel.

Send oss klage/avvik, forbedringsforslag eller ros

Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester - enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

Sosiale medier - huskeregler

​Stadig flere pasienter og pårørende velger å dele sine opplevelser på sosiale medier og blogger. Stort sett er dette positivt, men vi håper du tar hensyn til andre pasienter og våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Takk for at du tar hensyn!

Gi oss gjerne synspunkter på behandlingen og servicen du har fått.
Det kan du gjøre ved å gå til nettsiden vår om ris og ros. Tilbakemeldingene dine blir da formidlet til den eller de
det gjelder, og du kan få svar om hvordan saken er håndtert.

Sykehusoppholdet - hva bør du ta med deg?

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

På sykehus er streng hygiene en viktig faktor for å kunne gi god behandling til våre pasienter. Det er derfor et generelt forbud mot å ta med dyr inn i bygninger på sykehusområdet.

Ta bilder eller video?

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video, for eksempel som et minne fra tiden på sykehuset. Det kan du gjøre så lenge det er deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet.

Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte uten at de har sagt at det er greit.

WiFi - Trådløst nettverk

Slik kobler du til trådløst internett på sykehuset:

1. Sjekk at du er koblet til Wi-Fi fra enheten din (PC, nettbrett, mobil)

2. Velg nettverket «SykehusGjest» eller «HelseSorOst»

3. Når du er koblet til åpnes et vindu der du må opprette ny bruker. Dersom det ikke kommer opp nytt vindu må du åpne nettleseren på nytt for å opprette og aktivere brukeren din.

4. Skriv inn fornavn, etternavn og ditt mobilnummer og trykk på send inn

5. Du får SMS med brukernavn og passord. Åpne nettleseren igjen, skriv disse inn, velg gjestebruker og trykk på logg inn

Nå er du koblet til og kan surfe på gjestenettverket.

Merk
Dersom du bruker mobiltelefon eller nettbrett med 4G, Bluetooth eller annen nettverksoppkobling kan disse noen ganger koble deg på et annet nettverk. Derfor bør du prøve å skru av dette hvis du har problemer.

Bruker du mobiltelefon eller nettbrett kan fremgangsmåten variere noe utfra hvilken nettleser du bruker. Noen ganger må man skrive inn en nettadresse for at startsiden for gjestenettverket skal vises. For eksempel: www. vestreviken.no

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.