Bildediagnostikk ved traume av cervicalcolumna hos barn

Her finner du info om skader av cervicalcolumna hos barn og henvisning til bildediagnostikk i Vestre Viken ved slike skader.

 

​Skader av cervicalcolumna er sjelden hos barn, de sees først og fremst ved alvorlige stumpe traumer som trafikkulykker, fall eller idrettsskader. Barn med nakkeskade har høyere mortalitet enn voksne, men også bedre evne til å gjenopprette normal eller delvis funksjonsevne etter inkomplette nevrologiske skader. Rask og korrekt diagnostikk er essensielt. Det foreligger ikke nasjonale retningslinjer for bildediagnostisk utredning av barn med nakkeskader, vår prosedyre er basert på gjennomgang av tilgjengelig internasjonal litteratur. Utredningen forutsetter en god klinisk undersøkelse og et tett samarbeid mellom kliniker og radiolog. Aktuelle undersøkelser inkluderer både røntgen, CT og MR. Man ønsker å unngå unødvendig strålebelastning av barn som er mer strålefølsomme enn voksne samtidig som det er viktig med adekvat diagnostikk.

Små barn er utsatt for andre typer nakkeskader enn voksne, pga forskjellige anatomiske forhold. Barn under 8 år er mer utsatt for skader av øvre cervicalcolumna (C1-C3) pga.:

  • Forholdsvis større hode

  • Svakere muskulatur og mer elastiske ligamenter

  • Umodne vertebrale ledd og horisontalt forløpende fasettledd

  • Ikke forbenede vekstskiver

  • Columna er mer elastisk enn medulla spinalis, derfor kan medullaskader oppstå uten radiografiske (rtg eller CT) tegn til columnaskade, SCIWORA (spinal cord injury without radiographic abnormality)

Henvisningsrutiner:

Se prosedyre på internettsiden for fastleger og andre henvisere /Bildediagnostikk/Henvisning/Henvisningsstøtte:
VV-BILDE Bildediagnostikk ved traume av cervicalcolumna hos barn

Barn med høy risiko for nakkeskade:

  • Ved høy risiko for nakkeskade, skal barn i alle aldersgrupper direkte til CT med stråledose tilpasset alder og størrelse.

  • Multitraumatiserte barn eller barn med alvorlig hodeskade, har også høy risiko for nakkeskade og skal undersøkes raskt med CT. Dette gjøres samtidig med CT-undersøkelse av hodet og evt thorax/abdomen som egen traumeprotokoll.
     

Barn under 10 år og lav mistanke om skade:

  • Ved lette/moderate traumer og der man ved grundig klinisk undersøkelse ikke finner nevrologiske utfall eller palpasjonsømhet i midtlinjen baktil, barnet er bevisst, ikke intoksikert eller har andre alvorlige/smertefulle skader (NEXUS-kriterier), trenger man ikke gå videre med bildediagnostikk.

  • Små barn kan være vanskelige å undersøke. Ved lav mistanke om skade og usikker/vanskelig klinisk undersøkelse, tas røntgen cervicalcolumna med 2 eller 3 bilder.

  • Hvis det er mistanke om eller påvist patologi på røntgenbildene, evt om røntgenbildene ikke er av god nok kvalitet for å utelukke skade, må barnet undersøkes videre med CT eller MR avhengig av kliniske og radiografiske funn.

Barn over 10 år (10-18 år) og lav mistanke om skade:

  • Bildediagnostikk er som hovedregel ikke indisert. Sykehistorie og god klinisk undersøkelse bør utelukke fraktur. Dersom bildediagnostikk er indisert, gjøres CT som første undersøkelse med stråledose tilpasset alder og størrelse.

Bildediagnostiske metoder:

Røntgen:

  • Dersom rtg.cervicalcolumna er indisert, skal det tas front og sidebilde, samt frontbilde av dens axis med åpen munn hvis mulig.

  • Barn under 10 år ved lav mistanke om skade og vanskelig klinisk undersøkelse.

CT:

  • Alle aldersgrupper ved høy risiko for skade av cervicalcolumna, dvs høyenergitraume eller kliniske funn (ikke oppfylte NEXUS-kriterier)

  • Funn på rtg cervicalcolumna eller ikke optimale bilder

  • Ved nedsatt bevissthet og indikasjon for CT caput

  • Hvis mulig, begrense til aktuelt nivå

  • Skal ikke brukes rutinemessig ved nakkeskader hos barn pga betydelig høyere stråledose enn røntgen-undersøkelse, økt stråleindusert cancerrisiko hos barn (spesielt under 5 år), mindre egnet ved ligamentskader

MR:

  • Ved klinisk mistanke om skade uten funn på rtg eller CT, særlig hos barn under 5 år

  • Begrenset tilgjengelighet

  • Kan kreve narkose

Kilder:

http://www.doh.wa.gov/portals/1/Documents/2900/530163.pdfhttps://www.uptodate.com/contents/evaluation-of-cervical-spine-injuries-in-children-and-adolescents?source=preview&search=cervical%20spine%20injury&language=en-US&anchor=H26106201#H12

Normalt sidebilde røntgen.
Normalt sidebilde.

 
Hangmans fraktur og Medfødt defekt.
A: Hangmans fraktur C2. B: Medfødt defekt i buen på C2.


Frontbilde av dens axis.
Frontbilde av dens axis

3D CT bilde av atlanto-axial rotasjonssubluksasjon.png
3D CT bilde av atlanto-axial rotasjonssubluksasjon

Nukleærmedisinske undersøkelser/terapi

Nukleærmedisin er bruk av radioaktive forbindelser til undersøkelse og behandling av pasienter. Radioaktivt preparat brukt diagnostisk gis i så små mengder at de ikke endrer fysiologiske eller biokjemiske prosesser, og tillater derfor undersøkelser av prosessene uten å påvirke dem.

Siden biokjemiske og funksjonelle forandringer ved sykdom oftest opptrer før strukturendringer, kan nukleærmedisinske undersøkelser mange ganger påvise lokaliserte sykelige forandringer, selv om det ikke sees noe ved en radiologisk undersøkelse.

Hensikten med denne oversikten er å informere henvisende lege om alle undersøkelser/terapi som utføres ved nukleærmedisinsk seksjon lokalisert i Drammen.

Henvisninger til vår avdeling bør inneholde:

  • Pasientinformasjon (telefonnummer)

  • Henviser: Navn, adresse/institusjon, HPR nr og tlf.nr

  • Hastegrad (hvis undersøkelse skal prioriteres er det viktig med forklaring hvorfor)

  • Info om graviditet, allergi, smittefare

  • Sykehistorie/symptomer

  • Info om tidligere relevante undersøkelser

  • EF verdi ved henvisning til myocardscintigrafi belastningsundersøkelse

  • Hva forventes avklart med undersøkelsen?

GRAVIDE og AMMENDE bør utsette nukleærmedisinsk undersøkelsen til graviditet/amming er over, så sant ikke fordeler veier opp for risiko, noe som må vurderes av lege i hvert enkelt tilfelle.

 

Kontakt Telefon: 32 80 37 57 (kl. 08.00–14.00, mandag–fredag)

Se for øvrig prosedyre på internettsiden for fastleger og andre henvisere /Bildediagnostikk/Henvisning/Henvisningsstøtte:

BILDE Innhold i henvisninger eksterne henvisere

 

Undersøkelse/behandling

Hovedindikasjon

Onkologi

 

  • Tektrotydscintigrafi

  • MIBG-scintigrafi

  • SLN bryst

  • SLN melanoma

Nevroendokrine svulst

Feokromocytom

Identifikasjon vaktpostlymfeknute

Identifikasjon vaktpostlymfeknute

Hjerne

 

  • DatSCAN

  • Epidepride

     

  • HjerneSPECT

Diagose av Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom vs Parkinsonistiske syndromer

Demens utredning

Hjerte

 

  • Myocardscintigrafi med belastning

  • Myocardscintigrafi i hvile

  • MUGA

Mistanke om ischemi

 

Infarkt/fibrose/viabilitetsvurdering

EF vurdering

Skjelett

 

  • Helkropp skjelettscintigrafi

  • 2-fase skjelettscintigrafi

  • 3-fase skjelettscintigrafi

Skjelettmetastaser

Uspesifikke skjelettsmerter

Proteseløsning, Osteomyelitt

Endokrine organer

 

  • Thyreoideascintigrafi

  • Parathyreoideascintigrafi

Evaluering av thyreoidea funksjon

Parathyreoideaadenom

Nyrer

 

  • DMSA

     

  • Diureserenografi/Standard renografi

  • Captoprilrenografi

Akutt pyelonefritt, funksjonsfordeling

Nyrefunksjon/avløpshinder

 

Nyrearteristenose

Abdomen

 

  • Meckels divertikkel

  • Ventrikkeltømning

     

  • Blødningsscintigrafi

  • Gallesyrescintigrafi

Ektopisk ventrikkelslimhinne

Måling av ventrikkelens tømningshastighet

Gastrointestinal blødning

Gallesyreretensjon

Diverse

 

  • Lungeperfusjonscintigrafi

  • Spyttkjertelscintigrafi

  • Lymfescintigrafi

Lungeemboli

Munntørrhet/Sjøgrens syndrom

Ødemer av ekstremiteter

Terapi

 

  • Radiojodbehandling

     

  • Xofigo

Graves sy, Toksisk knutestruma, Autonomnt adenom

Ca prostata med skjelettmetastaser