Radiologisk undersøkelse av albuen

Utdrag fra «Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser» (utgitt 21.01.14).

 

Innledning

1-3 % av den voksne befolkning har kroniske albuesmerter. Tendinopati ved epikondylene finnes hos 1-2 % og kalles «tennisalbue» på lateralsiden og «golfalbue» på medialsiden. Tennisalbue er 10 ganger hyppigere enn golfalbue. De fleste er 40-50 år og ingen kjønnsforskjell.

Andre årsaker til smerter er olecranon bursitt, osteochondritt, artrose- og artrittilstander. Idrettsrelaterte tilstander som «kastalbue» og «målvaktsalbue», tendinopati i distale biceps og triceps samt stressfraktur er mindre vanlig.

Svulster i albueregionen forekommer, men er svært sjeldne. Som regel dreier det seg om godartede tilstander som ganglioncyster og lipofibromer.

Kliniske tester ved albuediagnostikk

Enkeltvis har kliniske tester lav sensitivitet og spesifisitet. Sammen med sykehistorie danner den kliniske undersøkelsen likevel et godt grunnlag for diagnostikk og valg av behandling ved de fleste tilstandene. Smerter ved isometrisk ekstensjon og isometrisk radial deviasjon ved håndleddet samt trykkømhet ved lateral epikondyl vil indikere tendinopati ved utspring av håndleddets extensorsener. Smerter ved isometrisk håndleddsfleksjon sammen med trykkøm medial epikondyl støtter diagnosen tendinopati ved utspring av håndleddets flexorsener. Redusert passiv bevegelighet eller smerte ved leddprovokasjon kan tyde på patologi i leddet.

Radiologiske undersøkelser ved albuediagnostikk

Bildediagnostikk er sjelden aktuelt ved albuelidelser. Ved behandlingssvikt eller der det er mistanke om alvorlig sykdom, kan bildediagnostikk være nødvendig. MR og ultralyd er sammenlignbare ved degenerative eller inflammatoriske bløtvevsforandringer. Til forskjell fra retningslinjene i USA og Storbritannia, der man anbefaler røntgen som førstevalg uansett smertetilstand, så anbefaler arbeidsgruppen at valget av modalitet må bygge på klinisk mistanke (skjelett versus bløtdelslidelse).

Anbefalinger

  • MR anbefales ved bløtdelssmerter hvor en mener det ikke er behov for spesialistutredning, og hvor bildediagnostikk vil gi avgjørende informasjon om tilstanden.
  • Røntgen anbefales ved mistanke om artrose eller fritt legeme. CT og MR kan gi ytterligere informasjon, men anbefales ikke i primærutredningen.
  • Det anbefales ikke bildediagnostikk i primærutredningen av epikondylære tendinopatier eller ved bursitter. Samme anbefaling gjelder ved klinisk mistanke om inflammatorisk leddsykdom (bør henvises reumatolog) eller spørsmål om malign tilstand (henvises sykehusavdeling). Hvis pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten, kan en gjøre avtale om bildediagnostikk i ventetiden.

http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/bildediagnostikk/albue