Bedring etter hoftebrudd (HIPFRAC)

HIPFRAC er et «paraplyprosjekt» der formålet er å undersøke bedring av fysisk funksjon etter hoftebrudd på ulike måter; både som kort- og langtidseffekt av økt aktivitet mens pasienten er på korttidsopphold på sykehjem, kost/nytte på individ og samfunnsnivå, hvordan bedringsprosessen går i gjennom det første året, og bedring som pasienterfaringer via intervju. I tillegg intervjues pleiere om sine erfaringer med å implementere en ny praksis.

Beskrivelse av prosjektet

Forekomsten av hoftebrudd i Norge er ca. 9000 pr år. Konsekvensene er store, både for den enkelte pasient, familien og for samfunnet. Mange av pasientene kommer aldri tilbake til sitt tidligere funksjonsnivå, og i løpet av ett år er dødeligheten på ca 25 %. Mer kunnskap om bedringsprosessen etter gjennomgått hoftebrudd er viktig for å kunne tilby optimal behandling og rehabilitering og derved bedre prognosen.

Etter en kort liggetid på sykehus med tidlig mobilisering reiser enten pasientene rett hjem eller de blir overført til korttidsopphold ved sykehjem. Der er det lite fysioterapeutressurser og pasientene får som oftest for lite stimulering til fysisk aktivitet.

I HIPFRAC-studien inkluderes eldre personer som har gjennomgått hoftebrudd etter fall fra egen høyde. Pasientene gir sitt samtykke til deltagelse mens de ligger på sykehus.

Kort- og langtidseffekt av økt aktivitet på fysisk funksjon mens pasienten er på korttidsopphold undersøkes. Programmet med økt aktivitet (intervensjonen) er initiert av fysioterapeut, men blir utført av pleierne ved sykehjemmet.

HIPFRAC er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt på tvers av nivåer; mellom Bærum sykehus og Bærum kommune, og mellom fysioterapeut ved sykehuset og pleiere ved korttidsplass.

Informasjon til pasienter som deltar i studien

I intervensjonsdelen blir deltagerne tilfeldig fordelt i to grupper. De som kommer i treningsgruppa får økt aktivitet mens de er på korttidsopphold på sykehjem, sammenlignet med dem som er i kontrollgruppen som får vanlig prosedyre. Prosjektet innebærer at pasientdeltagerne blir målt av fysioterapeut 4 ganger i løpet av det første året. Dermed får de en tettere oppfølging enn det som er vanlig etter hoftebrudd.

Utførende enhet

Studien utføres av Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus, i samarbeid med Ortopedisk avdeling ved Bærum sykehus og Bærum kommune.

Prosjektstart- og slutt

Studien ble startet i 2016 og er planlagt avsluttet i løpet av 2021.

Prosjektledelse og kontaktinformasjon

Kristi Elisabeth Heiberg

Prosjektleder
Fysioterapeut, PhD, førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet
keheib@vestreviken.no

Vigdis Bruun-Olsen

Prosjektmedarbeider
Fysioterapeut, PhD
vigbru@vestreviken.no

Astrid Bergland

Prosjektmedarbeider
Professor OsloMet - storbyuniversitetet
Astrid.bergland@oslomet.no

Monica Beckmann

Fysioterapeut, PhD-stipendiat
Monica.beckmann@vestreviken.no

Samarbeidspartnere

Bærum kommune

 

BIM Bærum Interdisciplinary Muskuloskeletal Research Group

Wender Figved

MD, PhD,  ass.avdelingsjef ved Ortopedisk avdeling, Bærum sykehus
 

Forskningsgruppen «Ageing, Health and Welfare» (AHW)

Astrid Bergland

Professor ved OsloMet - storbyuniversitetet
Universitetet i Oslo UiO

Finansiering

Studien finansieres av Vestre Viken.

Relatert informasjon

The effects of habitual functional training on physical functioning in patients after hip fracture: the protocol of the HIPFRAC study.«I struggle to count my blessings»: recovery after hip fracture from the patients' perspective.
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.