Kunstig intelligens finner sykdom som leger kan overse

Ny forskning kan gi bedre pasientbehandling og øke effekten av tarmkreftscreening.

Sigrun Losada Eskeland, Thomas de Lange og Pål Halvorsen
Sigrun Losada Eskeland, Thomas de Lange (i midten) og Pål Halvorsen ved Bærum sykehus i Vestre Viken. Her forsker de for å lage et helautomatisk system for  å avdekke sykdom i mage- og tarmkanalen. Foto: Vestre Viken.

​- Vi ønsker å bidra til å redusere utvikling og forekomst av tarmkreft, først og fremst. Og at det blir igangsatt behandling hos alle de som trenger det, sier Sigrun Losada Eskeland, PhD og lege ved Vestre Viken Bærum sykehus.

Hun holder opp en svart slange, på tuppen sitter et bittelite digitalkamera. Det er dette utstyret som brukes under endoskopiske undersøkelser (gastroskopi og koloskopi), for å undersøke blant annet tynntarmen eller tykktarmen og påvise sykdom i slimhinnen.

Varsel når softwaren oppdager sykdom

Tarmkreft er i dag den nest vanligste kreftsykdommen i Norge. Hvert år får rundt 4 200 nordmenn diagnosen, og årlig dør rundt 1 500 av sykdommen.

Som med alle undersøkelser som utføres av mennesker og ikke maskiner, er det imidlertid en uønsket variasjon i  endoskopørers, altså mage- og tarmlegers, evne til å gjenkjenne patologi og sykdom. Det kan føre til at kreftdiagnoser forsinkes og at små polypper, som kan være forstadier til kreft, blir oversett, og dermed ikke fjernes. Forskningen som Eskeland og kolleger står bak vil hindre nettopp dette:

- Enkelt forklart vil vi utvikle datasystem og software som kan brukes i klinisk praksis til å forenkle og heve kvaliteten på de endoskopiske undersøkelsene. Det er blant annet for å kunne oppdage og behandle sykdom på et så tidlig stadium som mulig, og forhindre utvikling av tarmkreft og andre sykdommer. Støtteverktøy for skopørene vil bidra til å bedre pasientsikkerheten, forklarer Eskeland.

Sparer tid og penger

Dersom forskerne klarer å utvikle et helautomatisk system for å oppdage sykdom i mage- og tarmkanalen, vil dette bidra til bedre diagnostikk av alvorlige tilstander, og dermed bedre pasientbehandling: Et slikt system kan sikre at sykdom ikke blir oversett, det hjelper legene til å stille mer nøyaktige diagnoser,  og gjør at de i enda større grad kan ta beslutninger om behandling på et riktig grunnlag.

Professor Pål Halvorsen ved Simula Research Laboratory (SRL) understreker at hurtighet også har vært et mål i utviklingen av teknologien.

- Analysene fra disse undersøkelsene må ikke bare være presise, men må også utføres i sanntid. Mens pasienten undersøkes analyseres dataene der og da, og hvis legen får varsel fra systemet om noe unormalt kan hun se grundigere etter akkurat der. Hvis vi i stedet bare hadde tatt opp video og latt systemet analysere bildene i ettertid, måtte vi ha gjennomført en ny undersøkelse og finne frem til funnstedet på nytt, forklarer han.

Et helautomatisk system kan også gi en stor helseøkonomisk gevinst: Leger kan spare tid, og behandlingskostnader kan bli lavere.

Polypp i tarm

Slik ser bildene ut når endoskopørene foretar undersøkelser i tarmen. Datasystemene og softwaren som forskerne har utviklet er trent opp til å varsle når det oppdages slike polypper, som kan være forstadier til kreft. Polyppen på dette bildet er godt synlig, ikke alle er like store og synlige.

Koloskopi brukes i tillegg til å gjenkjenne betennelse i tarmen, for eksempel med sykdommer som ulcerøs colitt og crohns. Da er det også viktig å kunne klassifisere hvor stor grad av betennelse det er, fordi det blant annet har betydning for hvilken behandling legen skal gi. Også her vil automatisk software kunne bidra til å gi riktigere behandling.

Ute i klinikkene

Sammen med kolleger ved Simula Research Laboratory har Halvorsen utviklet teknologien i forskningsprosjektet. I 2015 kom han i kontakt med Sigrun Losada Eskeland og førsteamanuensis Thomas de Lange, som da begge jobbet ved Forskningsavdelingen ved Vestre Viken Bærum sykehus.  Siden har prosjektgruppen bygget opp en omfattende database med endoskopibilder og videoer som brukes til å trene opp programvaren. De tre har også samarbeidet tett med flere andre helseinstitusjoner i dette prosjektet – deriblant Oslo Universitetssykehus og Karolinska Hospitalet.

Når vi skriver 2018 er flere viktige milepæler i forskningsprosjektet allerede nådd:

- Vi kan nå slå fast at vi har et system som fungerer, og at vi klarer å oppdage bortimot 90 prosent av polyppene i en eksperimentell setting i laboratoriet. Neste skritt er å koble systemet på utstyret vi bruker i klinikk og teste det ut på pasienter. Altså sette i gang kliniske studier, og sammenligne hvor mye vi oppdager av sykdom når vi bruker dette systemet, versus når vi ikke bruker det, sier Thomas de Lange.

Bedre screening

Han forteller at også denne testingen kommer til å skje på Vestre Viken Bærum sykehus.

- Vi har et godt samarbeid med Forskningsavdelingen. Sigrun Losada Eskeland har vært sentral i dette prosjektet hele veien, og vil være det fremover.

Den nye forskningen vil også kunne øke effekten av det nasjonale tarmscreeningsprogrammet som skal innføres i 2019, ifølge de Lange, som tidligere var leder for Seksjon for tarmkreftscreening i Kreftregisteret.

- Hvis vi bedrer kvaliteten på koloskopi vil de to tingene kunne gi synergieffekter, slik at antallet tarmkrefttilfeller i Norge kan reduseres betydelig de kommende årene ved å optimalisere kvaliteten på screeningen så mye som overhode mulig. Og arbeidet vi gjør i dette forskningsprosjektet har relevans for, og er overførbart til, hele den vestlige verden.


Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre nettsidene våre. Tilbakemeldingen din blir lest og håndtert, men vi får dessverre ikke besvart den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.