- Snakk om selvmordstankene

Beste måte å hjelpe selvmordsutsatte mennesker på kan være å snakke om forholdene i livet som driver problematikken.
Kartlegging av risikofaktorer for selvmord i høyrisikopopulasjoner synes å ha begrenset nytteverdi.

DOKTORGRAD. Wenche Ryberg, psykologspesialist på mottaksposten ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.
DOKTORGRAD. Wenche Ryberg, psykologspesialist på mottaksposten ved Psykiatrisk avdeling Blakstad.

Det kommer fram av doktorgradsarbeidet til Wenche Ryberg som forsvarte sin avhandling «Suicide prevention - Treatment and management within specialized mental health care services» for graden philosophiae doctor (ph.d) den 24. januar.

Ryberg arbeider som psykologspesialist på mottaksposten ved Psykiatrisk avdeling Blakstad. Avhandlingen er gjennomført i Klinikk for psykisk helse og rus, og har vært ledet fra FoU-avdelingen i klinikken.


Viktige faktorer

Mennesker med psykiske lidelser er overrepresentert i selvmordsstatistikkene. Vurdering av selvmordsrisiko og igangsettelse av forebyggende tiltak og behandling gjennomføres rutinemessig i psykisk helsevern.
Wenche Ryberg har sett nærmere på hvilke faktorer som kan være nyttige og hjelpsomme i selvmordsforebyggingsarbeidet i denne sektoren.

- I en kasus-kontrollstudie fant vi at kjente statistiske risikofaktorene for selvmord ikke diskriminerte mellom de som var døde i selvmord og de som levde, i en gruppe av pasienter som hadde vært innlagt i akuttpsykiatrisk sengepostavdeling. Selvmord er et lavfrekvent fenomen som ikke lar seg predikere basert på risikofaktorer. Opplevelsesnære faktorer som selvmordstanker og det å ønske å være død var imidlertid statistisk signifikant assosiert med selvmord, opplyser Ryberg.

Behandlingseffekt

- I en randomisert kontrollert studie sammenliknet vi behandlingseffekt for selvmordstutsatte. Pasientene ble enten møtt med den transdiagnostiske og selvmordsspesifikke behandlingsmetoden Collaborative Assement and Management of Suicidality (CAMS) eller vanlig behandling. Vi fant at gruppa som ble behandlet med CAMS-modellen rapporterte mindre selvmordstanker og større reduksjon av generelle symptomer sammenliknet med de som fikk vanlig behandling, opplyser Ryberg.

- Basert på våre funn foreslår vi at det legges større vekt på innhold og kvalitet i behandling. Behandlingstilnærminger for selvmordsutstatte kan med fordel rettes mot de spesifikke og opplevelsesmessige sidene som den enkelte strever med, og som ligger til grunn for og driver den enkeltes ønske om å dø.

- CAMS er en evidensbasert, selvmordsspesifikk og diagnose-uavhengig behandlingsmodell som kan være en nyttig tilnærming i møte med pasienter med psykiske lidelser og økt risiko for selvmord, forteller Ryberg.

- Kan du si litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?
- Det har vært både utfordrende og morsomt å arbeide med prosjektet, og jeg har hatt gode støttespillere rundt meg. Arbeidet har vært både meningsfullt og krevende, på ulike måter, avslutter Wenche Ryberg.