Avdekket flere brudd på smittevernrutiner

Sykepleiernes masteroppgave avdekket svakheter i grunnleggende smittevernrutiner. Det førte til at Akuttmottaket i Drammen tok i bruk ny teknologi, skjerpet inn rutinene og iverksatte flere tiltak.

Administrerende direktør Lisbeth Sommervoll takker masterstudentene Heidi Solum Hermansen og Ingri Tollefsen Seip for at de avdekket svakheter i smittevernrutiner som igjen har ført til konkrete tiltak.

​Sykepleierne Heidi Solum Hermansen og Ingri Tollefsen Seip er nylig ferdige med masterstudie i Avansert Klinisk sykepleie på Universitetet i Sørøst-Norge. I sin masteroppgave så de på bruken av basale smittevernrutiner i akuttmottaket, som et ledd i et mulig kvalitetsforbedrende arbeid. Resultatet av masteroppgaven var nedslående.

- Vi kjenner våre kollegaer som dyktige, oppegående og samvittighetsfulle, men vi så at det feilet fullstendig på smittevern. Håndhygiene og renhold av pasientnært utstyr var der det sviktet mest. Gjentatte ganger så vi helsepersonell som ikke utførte håndhygiene, sier Seip og Hermansen.

De to sykepleierne jobber til daglig på akuttmottaket ved Drammen sykehus, avdelingen som også var utgangspunkt for masteroppgaven. I studien observerte de hvordan smittevernrutinene ble overholdt av helsepersonell på et undersøkelsesrom. I løpet av et døgn observerte de både sykepleiere, leger, bioingeniører, portører og renholdere som var innom rommet, og noterte fortløpende. Dette gjentok de tre ganger over fem måneder.

- Resultatene viser at overholdelse av basale smittevernrutiner var dårlig uansett kontekst. Det var ingen endring i situasjoner hvor det var rolig kontra stressende, eller hvorvidt det var få pasienter eller stor pågang. Funnene viser manglende kunnskap om smittevern. For å overholde basale smittevernrutiner må helsepersonell ha kunnskap om rutinene, og hvordan man utfører dem korrekt, sier de.

Må ligge i ryggmargen

Heidi Solum Hermansen og Ingri Tollefsen Seip sammenligner det å utføre basale smittevernrutiner med å gire når man kjører bil.

- Det må automatiseres slik at bevisstheten kan brukes til å lese trafikkbildet rundt seg. I akuttmottaket er det mange «trafikkbilder» som gjerne må leses samtidig. Basale smittevernrutiner må derfor ligge i ryggmargen til utøveren, sier de.

Avdelingssjef for ortopedi og akuttmottak ved Drammen sykehus, Lukas Månsson er takknemlig for oppgaven til de to masterstudentene.

- Selvfølgelig er det ikke umiddelbart hyggelig å se at vi ikke har vært så gode på dette som vi ønsker. Men på andre siden så har vi takket være en strålende jobb fra våre flinke avanserte kliniske sykepleiere, raushet fra våre øvrige ansatte som har akseptert å bli tett observert, og et godt samarbeid med USN, fått en unik mulighet til å gjøre tiltak som nytter. På mange måter kan man si at funnene er brutalt ærlige, hvilket vi skal være utrolig glade for, sier han.

Tatt i bruk ny teknologi

Avdelingssjef Lukas Månsson

Avdelingssjef Lukas Månsson viser de nye dørhåndtakene med teknologi som dreper mikroorganismer kontinuerlig.

Da avdelingssjefen ble gjort kjent med resultatene av masteroppgaven tok han umiddelbart affære og sørget for å ta i bruk ny teknologi for å redusere smittespredning.

- Som hastetiltak har vi nå gjort noen teknologiske oppgraderinger. Dørhåndtakene er modifisert slik at smitte ikke kan spres fra ulike personer ved kontakt med dørhåndtak. De er med en teknologi som kontinuerlig dreper mikroorganismer på håndtakene. Videre har vi utstyrt akuttmottaket med teknologi som kommer fra NASA og romprogrammet som bidrar til å redusere mikroorganismer i luft og overflater i nesten hele akuttmottaket. Denne teknologien er blant annet testet i en prospektiv randomisert studie i et engelsk sykehus med god effekt. Vi ser også på andre kostnadseffektive teknologier som kan redusere risiko, som for eksempel utstyr som gjør det enkelt å desinfisere stetoskop, eller utstyr som automatisk desinfiserer overflater på toaletter, sier han.

Videre har avdelingen sørget for at alle ansatte har fått skriftlig informasjon om avdelingens rutiner, og at alle ansatte må gjennom et e-læringskurs i smittevernrutiner.

Heidi Solum Hermansen og Ingri Tollefsen Seip peker i oppgaven sin på at akuttmottakets beredskapsfokus og effektivitetsperspektiv gjør noe med holdningene til smittevern. Fokuset ligger på at alt skal være klart før en eventuell krise, fremfor smittevernet. Dette synspunktet deler også avdelingssjef Lukas Månsson.

- Oppgaven fokuserer på kunnskap, holdninger, og adferd som områdene som primært bør bli tatt tak i. Det er fra litteraturen kjent at man i akuttmottak naturlig har et høyt fokus på å kunne raskt omstille seg og redde liv og helse, det er da lett at basalt smittevern blir litt glemt bort, og at man ikke har standarder som er automatisert adferd, sier Månsson.

Bruker integrerte verktøy

Ifølge de to masterstudentene er det ikke kun manglende kunnskap eller holdninger til smittevern som er årsak til at det er svakheter i rutinene. Lokalenes funksjonalitet og utforming, at det er et stort press på undersøkelsesrommene, og korridorpasienter er viktige elementer ifølge Seip og Hermansen.

- Vi har helsepersonell som både kan, vil og gjør sitt beste for å etterleve smittevernrutinene, men virksomheten er ikke lagt opp til at det kan gjennomføres korrekt. I enkelte tilfeller er det ikke mulig å få vasket over alt utstyr når pasientene praktisk talt står i kø for å komme inn på undersøkelsesrommet.

Avdelingssjefen mener de viktigste tiltakene de kan iverksette er å bruke kunnskapsbasert praksis rettet mot området, og bruke de verktøy som allerede er integrert i avdelingen.

- Vi kan bruke system for kontinuerlig forbedring, samt daglig risikostyring i form av tavlemøter og Grønt kors. Det er satt i gang en prosess slik at vi kan gå inn i ordinær drift med fult trykk på disse tiltakene. Men det er også viktig å gjøre enkelte fysiske tiltak som gjør det lettere for våre medarbeidere å følge basale smittevernrutiner, sier Lukas Månsson.