FARLIG? Hvor farlig er det egentlig for hjernen å nikke en fotball?

Nikking og hjernerystelser forekommer relativt hyppig i fotball. Men hva kan slike gjentatte hodestøt gjøre med hjernen vår?

I sin doktoravhandling «Repetitive head impacts in football - quantifying exposure and assessing outcomes» for graden PhD har Stian Bahr Sandmo og medarbeidere blant annet undersøkt om nikking eller hodeskader i fotball fører til strukturelle skader på hjernen.

DOKTORGRAD. Stian
Bahr Sandmo.

Forskningen har foregått ved Institutt for klinisk medisin/Senter for idrettsskadeforskning på Det medisinske fakultet. Bahr Sandmo er til daglig lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. I tillegg arbeider han videre med flere av prosjektene han har vært involvert i knyttet til doktorgradsarbeidet.

Ikke tegn til hjerneskade, men?

For å undersøke om nikking eller hodeskader i fotball fører til strukturelle skader på hjernen, har Bahr Sandmo og medarbeiderne foretatt målinger av forskjellige proteiner i blodet (tau-proteiner og NfL, som kommer fra hjernen) før og etter forskjellige typer hodestøt.

- Det ble ikke funnet tegn til hjerneskade, men det ble derimot observert at høyintensiv trening førte til en økning i tau-proteiner, sier Bahr Sandmo.

Han forteller at tau-proteiner gjør en viktig jobb inne i nervecellene, men jo mer av dette man finner løst utenfor cellene etter et hodestøt, jo større strukturell skade kan en anta at hjernen har blitt utsatt for.

Når skadede tau-proteiner brytes ned og hoper seg opp i cellene, gjør de i tillegg skade der. Slike opphopninger kan blant annet gi kroniske betennelsesreaksjoner og bidra til utviklingen av alvorlige lidelser som CTE og Alzheimer. CTE er en form for demens som er kjent fra både boksing og amerikansk fotball.

Varierer med alder og kjønn

RepImpact er en sentral studie for denne avhandlingen, og undersøker de mulige effektene nikking kan ha på hjernen til ungdomsspillere over tid. Avhandlingen har videre fokusert på å svare på spørsmål som sikrer at slike studier kan gjennomføres på en god måte.

Sandmo og medarbeiderne beskriver blant annet hvordan nikking i barne- og ungdomsfotball varierer svært mye med alder og kjønn, noe som bør tas i betraktning når det diskuteres forbud eller restriksjoner mot nikking. I tillegg har de evaluert metoder for å si noe om hvor mye spillerne faktisk nikker i studier som RepImpact.

De fant videre ut at høyteknologiske målemetoder, slik som bruk av trådløse sensorer, ikke er spesielt godt egnet grunnet usikre målinger og praktiske utfordringer.

Enklere metoder som selv-rapportering på spørreskjemaer viste seg også å være svært usikre for å si noe om hvor mye det nikkes på individnivå. Likevel kunne slike spørreskjemaer gi informasjon om hvem som nikket lite og mye på gruppenivå, noe som kan bli verdifullt i RepImpact.

Forsker videre

Avhandlingen til Bahr Sandmo har besvart sentrale spørsmål som legger til rette for en bedre forståelse av de potensielle virkningene gjentatte hodestøt i fotball kan ha på hjernen. 

Studiene som utgjør selve avhandlingen er i større grad metode-studier og «satellitt-studier».
- Sakens kjerne er også at det overordnede forskningsspørsmålet «Er nikking i fotball farlig for hjernen?» forhåpentligvis skal belyses i vesentlig mer detalj av et prosjekt som vi fortsatt holder på med, sier han.

Verktøykasse til videre bruk

- Kan du si litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?

- I det store og det hele har det vært en svært givende erfaring, og forskning er noe jeg trives godt med. I perioder har det vært hektisk og tidkrevende, og det er fascinerende hvor mye logistikk og tilrettelegging som skal til for å gjennomføre et forskningsprosjekt fra A til Å.
- I sum sitter jeg nå igjen med en verktøykasse jeg har veldig lyst til å bruke videre - gjerne også til å belyse flere forskningsfelt enn det jeg har jobbet med de siste årene, avslutter Stian Bahr Sandmo.