HELSENORGE

Ett år med koronaforskning

Samtidig med første pasientinnleggelse startet forskningen på Covid-19 i Vestre Viken.

Covid-19 forskning

Det første året med koronapandemien er akkurat tilbakelagt og forskere i Vestre Viken har vært i front hva gjelder studier knyttet til dette viruset som bringer sykdom og død over hele verden.

Under kan du lese et utvalg av forskningen i helseforetaket, knyttet opp mot koronapandemien.

COBRA-studien

For eksempel var leger ved Bærum sykehus tidlig ute med å kartlegge symptomer og sykdomsforløp hos de 42 første pasienter som ble innlagt med Covid-19 i tidsrommet 9.- 31. mars 2020.

Én av fem hadde et svært alvorlig sykdomsforløp. I studien beskrives kliniske karakteristika, komplikasjoner og dødelighet i den første norske pasientserien med Covid-19 fra et norsk sykehus.

COBRA, som er navnet på studien, har resultert i flere artikler som har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Psykisk helse og rus

Pandemien ser også ut til å ha forverret den psykiske helsen til mange med psykiske vansker og rusproblemer.
Dette kommer fram av en kvalitetsstudie i regi av Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU) i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken.

Til tross for innsatsen i tjenesteapparatet for å møte pandemisituasjonen, tyder resultatene i studien på at tilgjengeligheten til behandling er redusert på en måte som er belastende og knyttet til stressreaksjoner, angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker og somatiske smerter hos brukerne.

Studien konkluderer med at det kan være avgjørende for brukerne at helsetjenestene sikrer kontinuiteten i behandlingstilbudene gjennom pandemien.

Ny Covid-19 behandling

Forskere i Vestre Viken har også vært med i en studie om ny behandling av Covid-19 pasienter.

I en internasjonal publisert studie viser forskere fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Vestre Viken at aktivering av det medfødte immunforsvaret bidrar til pustebesvær hos Covid-19 pasienter.

I studien er 39 pasienter med bekreftet Covid-19 sykdom observert fra innleggelsesdagen og de neste ti dagene mens de var på sykehus.
Store deler av pasientmaterialet er bidrag fra Drammen sykehus.

Korona-medisiner

Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus har også deltatt i et internasjonalt forskningsprosjekt. Målet er å finne en behandlingsform som gir alvorlig syke korona-pasienter en bedre prognose og høyere overlevelse.

Prosjektet er en omfattende klinisk behandlingsstudie. Pasientene er alle alvorlig syke med korona og deltar frivillig i forskningsprosjektet om å finne en best mulig behandlingsform.

Dårlig luktesans

På Kongsberg sykehus startet de et forskningsstudie sammen med fastleger hvor de skal undersøke hva som skjer med luktesansen under en Covid-19/korona-infeksjon.
Det finnes ingen kjente tilsvarende studier på dette og resultatene er viktige i oppfølging av pasienter med mistanke om Covid-19-infeksjon.

Forskningsgruppen på Kongsberg har også flere andre studier gående knyttet til Covid-19, hvor målet er å se etter tidlige tegn (indikatorer) på smitte hos pasienter før de er blitt syke.
Det studeres spesielt på sammenhenger knyttet til lukteevne, smertefølelser og opplevelsen av glede - eller fravær av glede.