Forskning avdekker ukjent hjerteflimmer

Sannsynligvis har over 50 000 nordmenn hjerterytmeforstyrrelser uten å vite om det, viser forskning fra Bærum sykehus.

Trygve Berge.
Trygve Berge disputerte for sin doktorgrad 21. mars.

Diagnosen atrieflimmer stilles ved hjelp av EKG (måling av hjerterytmen). Likevel forblir mange udiagnostisert, da atrieflimmer kan oppstå anfallsvis eller være helt uten symptomer hos enkelte. Atrieflimmer er en av de viktigste årsakene til hjerneslag, og hvert år får flere pasienter hjerneslag på grunn av uoppdaget atrieflimmer.

– I vår studie på Bærum sykehus avdekket vi ukjent hjerteflimmer hos 1 prosent av 65-åringene, ved hjelp av tommel-EKG, sier lege og forsker Trygve Berge. Han disputerte nylig for doktorgraden sin som er utgått fra Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950.

Studien er en befolkningsstudie der alle innbyggere bosatt i Akershus fylke og født i 1950, ble invitert til å delta. Totalt gjennomgikk 3.706 innbyggere en omfattende hjerte- og karundersøkelse ved Bærum sykehus (Vestre Viken HF) eller Akershus universitetssykehus i perioden 2013-2015.

Berges studie er den første av flere doktorgrader som er utført på en stor populasjonsstudie der en stor andel av Bærum- og Askerfolk er deltakere – faktisk hele 72 prosent av 1950-kullet i kommunene.

Avhandlingen til Berge har fokus på forekomst av kjent og ukjent atrieflimmer, samt risikofaktorer assosiert med tilstanden. Et særlig fokus har vært rettet mot screening for ukjent atrieflimmer, der deltakerne utførte gjentatte målinger av hjerterytmen over en to-ukersperiode med et håndholdt EKG-apparat.

– Studien er den første som har utforsket befolkningsbasert screening for atrieflimmer blant 65-åringer, og vi fant ca. 1 prosent udiagnostisert atrieflimmer i denne aldersgruppen, sier Berge.

Det har over tid vært en del fokus på at mye trening kan utløse atrieflimmer. Studien viser imidlertid at overvekt og inaktivitet er en mye viktigere risikofaktor for sykdommen.

– Studien viser med det at personer med høyt blodtrykk, diabetes og overvekt særlig bør sjekkes for atrieflimmer, sier han.

Trygve Berge og hans kollegaer hadde ut utgangspunktet forventet å finne mer atrieflimmer enn de gjorde, noe som kan tyde på at helsevesenet, og kanskje særlig fastleger, de siste årene har blitt flinkere til å  oppdage tilstanden.

– Likevel ble ca. 15 prosent av tilfellene med atrieflimmer i denne gruppen avdekket gjennom vår screeningundersøkelse. Og for disse pasientene kan gevinsten være stor.  Hjerteflimmer kan forekomme uten symptomer og plager, og kan være en sykdom som kommer og går, og den øker risikoen for hjerneslag etter 65-årsalder. Vi må huske at målet med screeningen egentlig ikke er å oppdage atrieflimmer, men å forebygge hjerneslag, sier Berge.

Teknologien utvikler seg med stormskritt. Der vi for få år siden var avhengig av krevende og kostbare undersøkelser, kan vi i dag bruke små apparater som pasienten selv kobler til en app på telefonen, og som gir fullgode målinger av hjerterytmen.

– Selv om ikke screening blir innført nå, er dette en effektiv måte å måle hjerterytmen på, som kan og bør tas i bruk i helsevesenet allerede i dag, mener forskeren.

Du kan lese mer om Akershus hjerteundersøkelse (ACE) 1950 på nettsiden deres

Studien er utført ved Bærum sykehus (Vestre Viken HF) og Akershus universitetssykehus, og er også i stor grad finansiert ved hjelp av forskningsmidler fra de to institusjonene. I tillegg har Trygve Berge mottatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Prosjektleder er Arnljot Tveit, avdelingssjef ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus, og professor ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.