HELSENORGE

Helseutfordringer under ramadan

Fastemåneden ramadan, som i år er 13. april til 13. mai, kan føre til helseutfordringer for enkelte pasienter.

Ramadan

Ramadan er den muslimske fastemåneden. Den forskyver seg hvert år etter månekalenderen og varer i 30 dager. Man faster fra soloppgang til solnedgang og i dette tidsrommet er det ikke lov å spise, drikke eller å ta medisiner.

Det kan være viktig for mange muslimer å faste selv om man er syk, men det byr også på noen ekstra utfordringer. Lege kan fraråde faste for pasienter med ukontrollerte sykdommer, som for eksempel type 2 diabetes. Fastlegen kjenner gjerne disse pasientene godt og kan gi gode råd.

 
Ramadan og Covid-19
Myndighetens regler for smittevern i forbindelse med koronaviruset må følges, også under ramadan:

 
  • Vask hendene ofte.
  • Hold to meter avstand til andre mennesker.
  • De strenge nasjonale tiltakene som ble innført før påske, skal minst vare til 14. april. Da skal vi ikke ha arrangementer og vi kan ikke ha flere enn to gjester hjemme. For å unngå mange nærkontakter bør ingen være med mange forskjellige personer i løpet av en uke. 
  • Samling i moské regnes som et arrangement og kan derfor ikke gjennomføres med de strenge nasjonale tiltakene som gjelder i dag. 
  • Hold deg hjemme hvis du er syk.

 
Ramadan og vaksine mot Covid-19
Det er mulig å ta vaksinen mens en er fastende. Vaksinasjonen bryter ikke fasten fordi den injiseres intramuskulært og ikke regnes som mat eller drikke.

 
Les mer om vaksinering mot Covid-19 på nettsiden til Islamsk Råd Norge (irn.no).

 
Utfordringer rundt faste for diabetespasienter
Diabetes er en av sykdommene som er angitt å kunne gi en økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19 hos voksne. Dette gjelder særlig dersom diabetessykdommen er ledsaget av andre risikofaktorer som:

 
  • Høyt blodtrykk
  • Overvekt/fedme
  • Hjerte- og karsykdom
  • Kreft
  • Kronisk lungesykdom

 
Derfor er det særlig viktig at diabetessykdom holdes best mulig regulert i disse tider. Følgelig er anbefalingen om at personer med kronisk sykdom (som for eksempel diabetes) bør bli fritatt fra faste, særlig viktig å etterleve i år.

 
Voksne personer med diabetes frarådes å gjennomføre faste, da dette medfører en økt risiko for et alvorlig forløp av Covid-19, utover den risiko de allerede har ved sykdommen i seg selv. 

 
Siden alder over 65 år er angitt som selvstendig risikofaktor for Covid-19, antas det at risiko for personer med diabetes øker med økende alder, og derfor frarådes faste særlig i denne gruppen. 

 
Mer informasjon finner du hos Diabetesforbundet og hos Helsenorge.