Kan forhindre nye hjerneslag

Tettere oppfølging etter hjerneslag kan forhindre nye hjerneslag og beskytte mot utvikling av demens.

Guri Hagberg forsker på kognitiv evne, hjernepatologi og overlevelse hos slagpasienter.
Guri Hagberg forsker på kognitiv evne, hjernepatologi og overlevelse hos slagpasienter.
Nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling av slagrammede, anbefaler en tett og systematisk oppfølging av slagpasienter. God kontroll på vaskulære risikofaktorer kan også hindre utviklingen av demens i befolkningen generelt .

Stipendiat Guri Hagberg ved Seksjon for geriatri, slag og rehabilitering ved Bærum sykehus har forsket på om en tett oppfølging av slagpasientene over lengre tid har en innvirkning på pasientenes kognitive evne. 

Dette kommer frem i avhandlingen «Long term effect of stroke on survival, cognition and amyloid brain pathology - a seven-year follow-up study”. 

Torsdag 15. oktober disputerer hun for graden philosophiae doctor (ph.d). 


DOKTORGRAD: Guri Hagberg disputerer 15. oktober. Hun er takknemlig for at hun fikk muligheten til å kombinere klinikk og forskning.

Bedre blodtrykk, kolesterolverdier og færre slag
Forskningen til Hagberg er en oppfølgingsstudie som bygger videre på en studie fra 2007-2008. Hun ønsket å undersøke om en intensivert oppfølging av vaskulære risikofaktorer ville hindre en utvikling av kognitiv svikt og demens etter ett år. 

Hagberg forteller:

- Alzheimers sykdom og hjerneslag deler et felles sett med vaskulære risikofaktorer som blodtrykk, kolesterolverdier, inaktivitet, vekt, røyk, og kosthold. Å studere disse faktorene over tid gir viktig informasjon om pasientenes overlevelse og endringer i kognitive evner. 

Hagberg forteller om studien: 

- Pasientene på slagavdelingen på Bærum sykehus ble delt i to grupper. Den ene gruppen fikk standard oppfølging, mens den andre intensivert oppfølging. Da vi undersøkte pasientenes kognisjon ett år etter innleggelse, fant vi ingen forskjell på gruppene. Det var derimot en forskjell mellom gruppene med hensyn til blodtrykk og kolesterol. Pasienter som fikk en tettere og systematisk oppfølging, hadde bedre kontroll på blodtrykk og kolesterolverdier. Etter syv år så vi på om forskjellen fremdeles var gjeldene og om det resulterte i en høyere overlevelse i  pasientgruppen med tettere og systematisk oppfølging. 

- På oppfølgingen syv år etter, så vi ingen sikker forskjell i overlevelse mellom gruppene. Studien viste at overlevelsen etter hjerneslag var høyere hos yngre personer og personer med høy kroppsmasseindeks.

God kognitiv funksjon syv år etter hjerneslag
Kunnskap om kognitive endringer etter et slag er viktig og etterspurt.  Faren for at pasienter kan utvikle demens etter slag, var en av årsakene til at Hagberg gjorde doktorgradstudiet. Hun observerte at ung alder og lite hjernesvinn i områder som vi vet er rammet tidlig i utvikling av Alzheimer sykdom, var viktig for en forventet god kognitiv funksjon syv år etter hjerneslaget.

Hun gir gode prognoser for slagpasienter etter syv år:
- Vi studerte pasientenes kognitive funksjon og fant at 60 % av pasientene som gjennomførte syv års kontrollen hadde en stabil kognisjon - eller hadde blitt bedre sammenlignet med kontrollen etter ett år. 

Ingen kobling mellom hjerneslag og utvikling av Alzheimer sykdom
Noen av pasientene som Guri Hagberg studerte, gjennomførte en avansert røntgenundersøkelse av hjernen. 

Pasientene fikk injisert et stoff som merker beta amyliode plakk i hjernen. Amyloide plakk er noe som kan ses hos pasienter med Alzheimer sykdom. Hos dyr kan hjerneslag trigge dannelsen av slikt plakk.
 
- Vi forventet at de fleste med kognitive vansker syv år etter et hjerneslag ville ha amyloide plakk i hjernen. Grunnen er at vi tenker at hjerneslag trigger utviklingen som ender i beta amyloid. Få av våre pasienter hadde derimot slike forandringer i hjernen. Det betyr at det er andre sykdomsmekanismer enn Alzheimer sykdom som er avgjørende syv år etter et hjerneslag. I studien var det dessverre flere pasienter som døde før oppfølgingen etter syv år, men var med i undersøkelsen etter ett år. Disse personene kan ha utviklet demens.

- Ut i fra våre observasjoner kan vi ikke konstatere at det er direkte sammenheng mellom det å få slag og å utvikle Alzheimer. Det er gode nyheter for slagrammede pasienter! 

Om å være geriater og forsker
Guri Hagberg er utdannet indremedisiner og geriater på Bærum sykehus. Siden 2018 har hun jobbet som overlege på Seksjon for hjerneslag, Ullevål sykehus og vært tilknyttet Bærum Sykehus i Vestre Viken som stipendiat.

Da hun fikk spørsmålet om hvordan hun har opplevd å jobbe med doktorgraden, svarte hun:

- Jeg er svært takknemlig for muligheten jeg fikk til å kombinere klinikk og forskning. Samarbeidet med forskningsavdelingen har vært helt avgjørende, og jeg har bare gode minner fra min tid som stipendiat.

Hun avslutter med en honnør til sykehuset og en anbefaling til andre leger:
- Forskningsavdelingen på Bærum sykehus har et unikt miljø, med en fast stab som kan fasilitere alle deler av et prosjekt.  Det har også gitt oss rom og muligheter til å jobbe med pasient og pårørendeopplæring, noe alle leger bør involvere seg i.



Prøveforelesning: torsdag 15. oktober 2020, kl. 13.15.
Tid for disputasen: torsdag 15. oktober 2020, kl. 15.15. 

For mer informasjon om disputasen på denne siden:
 Universitetet i Oslo
Disputasen blir digitalt tilgengelig via Zoom.