Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Livsviktig samarbeid

Godt samarbeid mellom nødetatene er helt essensielt i møte med ulykker hvor potensielt dødelige kjemikalier er involvert. I et grustak i Drammen fikk innsatspersonellet virkelig kjenne på hvor krevende det kan være.

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 03.06.2022

Selv om det er nærmere null grader og vind, er det ingen nåde for pasientene som er utsatt for salpetersyre. Klærne klippes av og skjelvende markører spyles med brannslange. Selv om det er øvelse, gjennomføres vaskeprosedyrene etter boka. Kalde, våte og rene pakkes pasientene inn i varmereflekterende folie og tepper før de fraktes inn i en ventende ambulanse. Noen kan gå, andre må ligge. 

Og mens markørene hakker tenner, renner svetten inni vernedraktene som ambulansepersonellet har trukket på seg. Bak duggete masker jobber personellet systematisk og raskt for å få pasientene ut av fare og videre til nødvendig behandling. Det er vanskelig å se, det må ropes for at andre skal høre. Nytt sambandsutstyr er kjøpt inn for å gjøre kommunikasjonen lettere i vernedrakter. Det er første øvelsen dette brukes. Innsats med vernedrakter er langt fra ukomplisert, og nettopp derfor må det øves og evalueres.

Farlig omgivelser

CBRNE er en fellesbetegnelse som står for kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver. Felles for disse er at de alle kan forårsake alvorlige skader. I tillegg vil ulykker i denne kategorien kunne skade innsatspersonellet, og arbeid i slike omgivelser krever både verneutstyr og systemer for å sikre effektiv helsehjelp kombinert med beskyttelse av innsatspersonellet. 
I Vestre Viken er det ambulansestasjonene i Øvre Eiker og på Ål som skal ha ekstra kompetanse og utstyr for innsats ved slike hendelser.

– Det er helt nødvendig å øve på dette. For det første må ambulansepersonellet venne seg til å benytte personlig verneutstyr for å sikre at de ikke blir eksponert for farlige stoffer. For det andre krever slike hendelser gode systemer og retningslinjer som gjør at man ikke utsettes for fare. Og det er ikke nok med ambulansepersonell. Brannvesenet har en viktig rolle og samarbeid mellom nødetatene og nødsentralene er helt avgjørende, sier Jesper L Sørensen, fagansvarlig CBRNE, ambulansetjenesten i Vestre Viken og ansvarlig for øvelsen. 

Fest på avveie

I grustaket har det vært fest. En gjeng ungdommer har tent bål, drukket og i et innfall av ungdommelig overmot har en av ungdommene startet en hjullaster. Noen blå tønner med ukjent innhold har veltet. Noen av ungdommene har fått det på huden, andre har inhalert damp. En av ungdommene har også fått en tønne over seg og er fastklemt. Det er hosting, hyl og skrik. Og det er kaldt. 

Når ambulanser og brannvesen kommer fram nærmer de seg stedet forsiktig. En brannmann med kikkert får kartlagt hva som står på det blå tønnene. Det viser seg å være salpetersyre. Stoffet er etsende og skaper brannskader. Inhalasjon fremkaller hoste og pustevansker.

– Det som skjer nå er at man deler inn skadestedet i soner. Der hendelsen har skjedd defineres som «hot zone». Der skal kun brannvesenet oppholde seg, og pasienter skal evakueres vekk raskt. Neste sone er «warm zone». Her jobber ambulansepersonellet med livreddende tiltak og dekontaminering med vernedrakter. I «cold zone» er man utenfor fare, og kan arbeide uten verneutstyr. Det er viktig at personellet trenes i dette systemet og lærer seg å jobbe trygt og sikkert, sier Sørensen. 


Nyttig lærdom

I grustaket er første øvelse over. Pasientene har fått tørre og varme klær og innsatspersonellet har fått av seg vernedraktene. Jesper L. Sørensen og kolleger leder personellet gjennom en evaluering. Øvelsen har ikke avslørt store huller og mangler, men det er alltid ting som kan bli bedre. Flere momenter blir diskutert og påpekt. 

– Det er nettopp derfor vi øver. Det er noe helt annet å lese om dette og å gjøre det. Et slikt skadested kan fort bli litt uoversiktlig, og det kan føre til feil. Nå har vi gått igjennom det som skjedde på øvelsen og nå skal vi gjøre den en gang til. Målet er at vi skal rette opp i småting fra første øvelsen og gjøre det bedre i øvelse nummer to, forteller Sørensen.