OPPDAGER LANGT FLERE SVULSTER. Ny screeningmetode oppdager 50 prosent flere brystkreftsvulster. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det kommer fram i forskningsarbeidet til Tone Hovda, radiolog og overlege ved Brystdiagnostisk senter i Vestre Viken, som 31. januar forsvarte sin avhandling «Improved breast cancer screening for women and society: A radiological approach» for graden PhD.
Mammografiscreening har som mål å oppdage brystkreft i et tidlig stadium slik at dødeligheten av sykdommen reduseres.
Oppdager flere – og tidligere
- I forskningsprosjektet undersøkte vi utfallet av en ny screeningmetode, såkalt digital brysttomosyntese (DBT), sammenliknet med standard digital mammografi (DM). Vi fant at den nye teknikken oppdaget 50% flere brystkreftsvulster, forteller Tone Hovda.

DOKTORGRAD. Tone Hovda, radiolog og overlege.
- Vi undersøkte også i hvilken grad brystkreftsvulster, både de som oppdages ved screening og de som oppdages mellom screeningrundene, kunne vært oppdaget tidligere. Vi fant at i noen tilfeller var det synlige forandringer også på tidligere screeningbilder, og disse erfaringene vil radiologene bruke til å bli enda bedre i framtiden, sier hun.
- De fleste av disse forandringene er små og uspesifikke, og kun mulig å identifisere i etterkant når «fasiten» foreligger, men i noen av tilfellene kunne tidligere diagnose ha vært mulig, forteller Hovda.
Kreftsvulstene som ble påvist med DBT hadde mindre gjennomsnittlig diameter og var oftere mindre aggressive enn svulstene oppdaget med DM.
To delstudier
Forskningsprosjektet besto av to delstudier. I den første delstudien ble alle kvinner som ble screenet i Oslo i 2014-2015 screenet med DBT, mens de i Vestfold og Vestre Viken ble screenet med DM. Kvinnene ble fulgt i to år.
I den andre delstudien besøkte Hovda, sammen med representanter fra Kreftregisteret, brystsentrene rundt i landet. Her regransket radiologer fra brystsentrene mammografibilder fra kvinner med påvist brystkreft i Mammografiprogrammet.
Bilder fra til sammen 1225 kvinner med brystkreft oppdaget ved screening og 1010 kvinner med brystkreft oppdaget mellom to screeningundersøkelser, ble vurdert.
Regranskningen var fullt informert, som betyr at radiologene allerede visste at kvinnen hadde brystkreft og hvor svulsten var plassert i brystet.
Mye ny kunnskap
Studiene har bidratt med ny kunnskap om tomosyntese som screeningmetode, og med kunnskap om brystkreftsvulstenes utseende og utvikling.
Tomosyntese er pr. i dag ikke innført i screening i Norge på grunn av for lite dokumentasjon om balansen mellom fordeler og ulemper.
Radiologene bruker resultatene fra regranskningen i sitt daglige arbeid med å tyde mammogrammer med mål om å oppdage kreftsvulster i et tidlig stadium og dermed redusere dødeligheten av brystkreft.
Forsker videre
Tone Hovda har over 15 års erfaring som brystradiolog ved Brystdiagnostisk senter i Vestre Viken, som er et av landets største brystsenter med over 60.000 kvinner i Mammografiprogrammets målgruppe, 50 til 69 år. Senteret har ansvar for all brystdiagnostikk og tidels behandling og oppfølging for befolkningen i hele Vestre Vikens opptaksområde.
Med sitt doktorgradsarbeid inngår Tone Hovda i en eksklusiv gruppe av norske radiologer med doktorgrad. Hun vil fortsette med å forske, i tillegg til sin kliniske virksomhet, og har allerede sikret seg postdoc-midler fra Helse Sør-Øst.
- Jeg skal fortsette å forske videre ved siden av arbeidet på Brystdiagnostisk senter i Drammen, nå i en postdoc-stilling der vi skal undersøke bruk av kunstig intelligens i mammografiscreening. Det ser jeg veldig fram til, sier Hovda.
- Kan du fortelle litt om hvordan du har opplevd å jobbe med doktorgraden?
- Det har vært veldig spennende og interessant å jobbe med doktorgraden. Prosjektene har ligget tett opp til det jeg jobber med til vanlig, så jeg har opplevd forskningen som svært nyttig også i det daglige arbeidet som brystradiolog. Jeg har også vært så heldig å få jobbe sammen med mange dyktige mennesker, og det hele har vært veldig lærerikt.
Viktig forskning
Solveig Hofvind ved Kreftregisteret er leder for Mammografiprogrammet, og har veiledet Hovda sitt doktorgradsprosjekt.
Hun mener doktorgradsprosjektet har bidratt med ny og viktig kunnskap om tomosyntese som screeningmetode, og om brystkreftsvulstenes utseende og utvikling.
- Det overordnede målet vårt er at kvinnene skal få et best mulig tilbud gjennom Mammografiprogrammet, og dette doktorgradsprosjektet har gitt oss betydelig kunnskap som gir oss grunnlag for å jobbe videre, sier Hofvind.
Satser tungt tverrfaglig
Vestre Viken satser på tverrfaglig brystkreftforskning, og har forskning innen brystradiologi, kirurgi, onkologi og molekylærbiologi.
- Kunnskapsgrunnlaget fra Tone Hovdas doktorgrad er viktig for både pasientene og foretaket. Vi er svært glade for at Hovda skal fortsette og forske i en postdoktorstilling, sier medveileder Kristine Kleivi Sahlberg, avdelingssjef for forskning og innovasjon i Vestre Viken. Sahlberg leder også nasjonalt nettverk for brystkreftforskning.
Løft både lokalt og nasjonalt
- Kollegaer her ved Brystdiagnostisk senter er både imponerte og stolte over arbeidet Tone Hovda har gjennomført i forbindelse med sin doktorgrad. Hun har i tillegg til forskning jobbet klinisk ved Brystdiagnostisk senter og er en viktig ressursperson for avdelingen, forteller Linda Romundstad, overlege og seksjonsleder ved Brystdiagnostisk senter.
- Arbeidet til Hovda har involvert både eget og alle landets brystsentre og har gitt faglig inspirasjon og løft både lokalt og nasjonalt. Arbeidet har omhandlet svært relevante problemstillinger og bidratt til styrket kunnskap av betydning for den kliniske hverdagen, avslutter Romundstad.