Presisjonsmedisin gir bedre kreftbehandling

I fjor lanserte regjeringen en «Nasjonal handlingsplan for kliniske studier». Planen skal sørge for at klinisk forskning blir en integrert del av pasientbehandlingen. Det kan føre til bedre tilgang for norske pasienter til kliniske studier og utprøvinger. Sykehusene jobber aktivt ut fra denne planen for å få gitt best mulig tilgang til kliniske studier for flest mulig pasienter. 

Gjennom kliniske studier kan sykehusene tilby utprøving av nye behandlingsformer og legemidler til pasienter som i dag kan være uten gode behandlingsalternativ. I studier vil man undersøke og dokumentere effekten, sikkerheten og kvaliteten på nye legemidler og behandlingsformer. I Vestre Viken foregår det flere kliniske studier innen mange diagnosegrupper ved alle de fire sykehusene.

Seksjonen med flest aktive kliniske behandlingsstudier ved Vestre Viken, er onkologisk poliklinikk ved Drammen Sykehus, med 16 pågående behandlingsstudier. 

Odd Terje Brustugun er leder for onkologisk poliklinikk. Han er onkolog, lungekreftforsker og professor ved Universitetet i Oslo. Han har startet flere kliniske behandlingsstudier innen lungekreft. Han veileder også doktorgradskandidater og er sentral for forskningen innen kreftbehandling ved sykehuset.

Brustugun er ikke i tvil om at det er mange fordeler med kliniske studier, både for fagmiljøet og pasientene.

– Det er ganske mye jobb som skal til for å få startet en klinisk studie, men når den først er kommet i gang gir den mange gevinster. Først og fremst for pasientene som kan få mulighet til moderne behandling som ikke er tilgjengelig på annen måte, samt ofte en tettere og mer systematisk oppfølgning enn vanlig. Studiedeltakelse gir også økt kompetanse for fagfolkene som er involvert, og kan nok også lede til økt kvalitet i behandlingen generelt. For sykehuset er det viktig å delta i forskning, som er en av de 4 lovpålagte oppgavene, for å delta i videreutviklingen av medisinsk kunnskap, forteller han. 

Han mener det er spesielt viktig å delta i forskning innen sykdomsgrupper der det er behov for mer kunnskap og rom for bedre behandling av pasienter. 

– Innen kreft gjelder dette de fleste felt, slik at det er et mål å ha studier for enhver pasient. Det er dessverre et stykke igjen til vi er der, sier Brustugun

Han forteller videre at pasienter rekrutteres til studier gjennom mange kanaler.

Når pasienter rekrutteres til kliniske studier, starter det gjerne med mye informasjon

– Aktuelle pasienter blir grundig informert både skriftlig og muntlig om hva studiedeltagelse innebærer, og de skal ha god tid til å tenke seg om. Etter at man har signert på at man vil delta, må man ofte gjennom en del undersøkelser for å se om man faktisk kan delta, og også for å ha et utgangspunkt for å vurdere effekten av behandlingen man skal starte med. I noen studier blir det trukket lodd mellom to ulike behandlingsformer, mens i andre studier får alle den samme behandlingen. I behandlingsperioden kommer man til poliklinikken på vanlig måte, men kanskje litt hyppigere enn ellers, blant annet for å sikre at mulige bivirkninger blir fanget opp. Røntgenundersøkelser (CT eller MR) gjøres også oftest noe hyppigere enn ellers, for å kunne fange opp endringer i sykdommen tidlig, forklarer Brustugun.

For pasienter som ønsker å delta i studier eller undersøke om det pågår relevante studier, så er det flere kilder til informasjonen. Det viktigste er kanskje å spørre sin behandlende lege om det finnes relevante studier. I tillegg finnes det også nettsider man kan lete i, men disse kan være vanskelig å orientere seg i hvis man ikke har medisinsk kompetanse. Om din egen lege ikke kjenner til studier, så skader det ikke å spørre om det kan sjekkes med andre sykehus om det kan finnes noe. Man har rett til å få dekket reise til andre sykehus om det gjelder deltagelse i studier som ikke finnes på hjemsykehuset.

Odd Terje Brustugun kan fortelle at feltet "presisjonsmedisin" er i rask utvikling og kan bety bedre behandling for en rekke kreftformer.

– Det som vanligvis menes med «presisjonsmedisin» innen kreft er at man bestemmer behandling basert på en detaljert kartlegging av molekylære faktorer i kreftcellene. Innen en hoveddiagnose av kreft, f.eks. brystkreft eller lungekreft, kan man finne en rekke undertyper basert på spesielle forandringer (mutasjoner) i arvestoffet (DNA) i kreftcellene. Dersom man finner èn type mutasjon så skal man kanskje ha behandling A, men finner man en annen mutasjon så skal man ha behandling B og så videre. Denne type kartlegging og tilhørende behandling er nå i en rivende utvikling, og nye gode behandlingsmuligheter kommer - om ikke på løpende bånd, så iallfall ganske ofte, avslutter den erfarne kreftlegen. 

Alle kliniske studier i Norge skal også være tilgjengelig på helseforetakenes internettsider, hvor man selv kan se hvilke studier som er pågående, sortert på de forskjellige diagnosegruppene. For lungekreftstudier finnes det i tillegg en app, hvor legen kan finne egnede pågående studier som kan passe sin pasient.​