Traumer i oppveksten øker voldsrisikoen som voksen

Fosse vant prisen for den vitenskapelige artikkelen “Strong Associations Between Childhood Victimization and Community Violence in Male Forensic Mental Health Patients”.​ Studien er publisert på den ledende plattformen Frontiers in Psychiatry, Section Forensic Psychiatry.

Fosse og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom voldsutøvelse i voksen alder og egen traumatisering i oppveksten hos 52 mannlige pasienter som var innlagt ved psykiatrisk sikkerhetsseksjon ved Blakstad sykehus. De fleste av disse pasientene hadde utført vold mot andre før de ble innlagt på Blakstad, de hadde ofte psykoselidelser som paranoid schizofreni, mens tre av fire var rusavhengige. 

- Fra før av har vi visst at i befolkningen generelt, er det å bli utsatt for relasjonstraumer som fysiske overgrep i oppveksten noe som øker sjansen for at offeret selv utøver vold mot andre senere i livet, kalt «cycle of violence» eller voldsspiralen. Vi vet også at det blant pasienter med psykoser er mange som er omfattende traumatisert. Vi ønsket derfor å undersøke om det også er slik at voldsutøvelse hos pasientene ved sikkerhetsseksjonen henger sammen med egen traumatisering i oppveksten, sier Fosse.

- I studien fant vi at de pasientene som hadde opplevd relasjonstraumer i oppveksten, selv hadde vært mer voldelige mot andre mennesker i voksen alder enn pasienter som ikke var traumatisert. Traumene som var knyttet til vold inkluderte fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, fysisk og emosjonell neglisjering, og mobbing i oppveksten, forteller Fosse.

-  I tillegg fant vi at de pasientene som hadde de mest omfattende traumeerfaringene i oppveksten spesielt ofte hadde vært voldelige mot andre mennesker. Disse mest voldelige pasientene hadde typisk en sammensatt traumebakgrunn, de kunne for eksempel ha vært utsatt for både fysiske overgrep, emosjonell neglisjering, vært vitne til vold mellom foreldrene og blitt mobbet av jevnaldrende, sier Fosse.

- Det er inspirerende å motta forskningsprisen ved at den representerer en anerkjennelse av et arbeid vi mener er svært viktig. Prisen stimulerer både forskningsgruppa og sikkerhetsseksjonen på Blakstad til å videreføre forskning og fagutviklingsarbeid for sikkerhetspasienter med voldsproblematikk. Anerkjennelsen setter også et fagutviklingsfokus på temaet for studien i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken.

- Prosjektet er et samarbeid mellom sikkerhetsseksjonen på Blakstad sykehus ved Gunnar Eidhammer og Lars Erik Selmer og FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus ved undertegnede. Forskningen er basert på et pågående kvalitetsregister som vi har utviklet sammen for pasientene ved sikkerhetsseksjonen, der hensikten er flerfoldig – oppnå en bedre beskrivelse av pasientene, identifisere effektive behandlingsparametere, identifisere forhold ved pasientene som er knyttet til variasjon i prognosen, og å identifisere sammenhenger mellom pasientenes bakgrunnshistorie og voldsproblematikk. 

- Vold og traumer er blant parameterne som registreres i kvalitetsregisteret, og da jeg analyserte disse dataene fant vi at det forelå en tydelig sammenheng. Sammenhengen vi identifiserte gikk utover det som tidligere er kjent og publisert i fag- og forskningslitteraturen. Fordi funnene er viktige i et samfunnsperspektiv og for allmenheten, tilrådde personvernombudet at vi kunne publisere funnene i en vitenskapelig artikkel.

- Personer med kombinasjonen av alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk er utfordrende å behandle og fordrer store ressurser i spesialisthelsetjenesten. Fra et forebyggings- og behandlingsperspektiv er det prekært å få mer kunnskap om årsakene til voldsbruken.

- Funnene i studien vår tilsier at traumehistorikk - og følgevirkningene av traumer - bør utredes hos pasienter som behandles ved sikkerhetsseksjoner ved helseforetakene. Følgevirkninger av traumer inkluderer en forstyrret tilknytning til andre, lav selvfølelse, økt stress-sensitivitet, økt mistenksomhet, en forventning om fare, unngåelsesatferd, dissosiasjon og manglende kontroll over egne følelser. 

- Studien tilsier at det kan være vesentlig å ta inn kunnskap om pasientenes traumehistorikk og følgevirkningene av traumene som kjerneelementer i behandlingen av sikkerhetspasientene. Vi foreslår at en mer «traumeinformert» behandlingstilnærming kan bidra til å øke både sikkerheten og prognosen for disse pasientene, og også sikkerheten for behandlere og samfunnet generelt. 

- I Norge har vi sterke fagmiljøer innenfor området, som representert ved et nasjonalt kompetansenettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), og som inkluderer flere forskere som også er ledende internasjonalt. I tillegg har det jo nå vist seg at kvalitetsregisteret som er etablert ved sikkerhetsseksjonen på Blakstad fremskaffer viktige og unike data internasjonalt om betydningen av traumer for pasienter med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk. 

- Jeg kan sikkert betraktes som en ihuga sannhetssøker og har de siste 25 årene opplevd forskning som en essensiell fremgangsmåte i dette. Samtidig er engasjementet knyttet til de ulike temaene og problemstillingene jeg har vært engasjert i, som varierer fra hva som skjer i hjernen når vi drømmer, til selvmordsforebygging, effekt av ulike behandlinger i spesialisthelsetjenesten, årsaksforhold ved psykiske lidelser, betydningen av traumer for hele spekteret av psykiske lidelser - inklusive vold hos sikkerhetspasienter og pasientenes opplevelse av ulike behandlinger. 

-  I tillegg er forskning for meg helt sentralt for evidensbasering og videreutvikling av psykisk helsevern.

- Har du noe mål med videre forskning innenfor dette feltet? 

- Resultatet fra denne forskningen til nå, om at traumer i oppveksten er en viktig faktor for voldsutøvelse blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser, kan med fordel undersøkes videre, både i utvidede pasientgrupper og med tanke på mer nyanserte sammenhenger. Et viktig spørsmål er hva det er som skiller voldelige pasienter med alvorlig psykisk lidelse fra ikke-voldelige pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Pasienter i begge disse gruppene er ofte omfattende traumatisert, men hva er de essensielle faktorene som gjør at enkelte utfører vold mot andre mens de aller fleste av pasientene generelt ikke er voldelige? 

- I tillegg håper jeg at behandlingsopplegg for sikkerhetspasienter i større grad kan gjøres såkalt «traumeinformerte», da med tanke på hvordan man klinisk forstår pasientenes utvikling og symptombilde og dermed også tilrettelegging av behandling. Traumeinformert behandling er under utvikling internasjonalt, og det vil være spennende å implementere og evaluere slik ny eller tilrettelagt behandling for sikkerhetspasientene her hos oss i Vestre Viken, avslutter Roar Fosse.

Komiteen, bestående av professor Jan Olav Johannessen, Universitetet i Stavanger/Stavanger universitetssykehus og professor Kristian Bjøro, Universitetet i Oslo, var enige om å rangerer arbeidet til Roar Fosse høyest, med følgende begrunnelse: