HELSENORGE
Forskningsprisen 2022:

Traumer i oppveksten øker voldsrisikoen som voksen

Det er en klar sammenheng mellom voldsutøvelse i voksen alder og egen traumatisering i oppveksten blant menn innlagt ved psykiatrisk sikkerhetsseksjon.

Roar Fosse er forsker og psykolog i Vestre Viken HF.

Roar Fosse er forsker og psykolog i Vestre Viken HF.

Tirsdag 14. juni ble Roar Fosse, forsker og psykolog ved Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU) i Klinikk for psykisk helse og rus, tildelt Forskningsprisen 2022 i Vestre Viken. Prisen ble utdelt av administrerende direktør i Vestre Viken, Lisbeth Sommervoll.

Fosse vant prisen for den vitenskapelige artikkelen “Strong Associations Between Childhood Victimization and Community Violence in Male Forensic Mental Health Patients”.​ Studien er publisert på den ledende plattformen Frontiers in Psychiatry, Section Forensic Psychiatry.

Vold i voksen alder og traumer i oppveksten

Fosse og medarbeidere har undersøkt sammenhengen mellom voldsutøvelse i voksen alder og egen traumatisering i oppveksten hos 52 mannlige pasienter som var innlagt ved psykiatrisk sikkerhetsseksjon ved Blakstad sykehus. De fleste av disse pasientene hadde utført vold mot andre før de ble innlagt på Blakstad, de hadde ofte psykoselidelser som paranoid schizofreni, mens tre av fire var rusavhengige. 

- Fra før av har vi visst at i befolkningen generelt, er det å bli utsatt for relasjonstraumer som fysiske overgrep i oppveksten noe som øker sjansen for at offeret selv utøver vold mot andre senere i livet, kalt «cycle of violence» eller voldsspiralen. Vi vet også at det blant pasienter med psykoser er mange som er omfattende traumatisert. Vi ønsket derfor å undersøke om det også er slik at voldsutøvelse hos pasientene ved sikkerhetsseksjonen henger sammen med egen traumatisering i oppveksten, sier Fosse.

- I studien fant vi at de pasientene som hadde opplevd relasjonstraumer i oppveksten, selv hadde vært mer voldelige mot andre mennesker i voksen alder enn pasienter som ikke var traumatisert. Traumene som var knyttet til vold inkluderte fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, fysisk og emosjonell neglisjering, og mobbing i oppveksten, forteller Fosse.

-  I tillegg fant vi at de pasientene som hadde de mest omfattende traumeerfaringene i oppveksten spesielt ofte hadde vært voldelige mot andre mennesker. Disse mest voldelige pasientene hadde typisk en sammensatt traumebakgrunn, de kunne for eksempel ha vært utsatt for både fysiske overgrep, emosjonell neglisjering, vært vitne til vold mellom foreldrene og blitt mobbet av jevnaldrende, sier Fosse.

En anerkjennelse å få prisen
- Hva betyr det å få en pris som dette?

- Det er inspirerende å motta forskningsprisen ved at den representerer en anerkjennelse av et arbeid vi mener er svært viktig. Prisen stimulerer både forskningsgruppa og sikkerhetsseksjonen på Blakstad til å videreføre forskning og fagutviklingsarbeid for sikkerhetspasienter med voldsproblematikk. Anerkjennelsen setter også et fagutviklingsfokus på temaet for studien i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken.

Omfattende prosjekt

- Hvordan har du jobbet med dette prosjektet? 

- Prosjektet er et samarbeid mellom sikkerhetsseksjonen på Blakstad sykehus ved Gunnar Eidhammer og Lars Erik Selmer og FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus ved undertegnede. Forskningen er basert på et pågående kvalitetsregister som vi har utviklet sammen for pasientene ved sikkerhetsseksjonen, der hensikten er flerfoldig – oppnå en bedre beskrivelse av pasientene, identifisere effektive behandlingsparametere, identifisere forhold ved pasientene som er knyttet til variasjon i prognosen, og å identifisere sammenhenger mellom pasientenes bakgrunnshistorie og voldsproblematikk. 

- Vold og traumer er blant parameterne som registreres i kvalitetsregisteret, og da jeg analyserte disse dataene fant vi at det forelå en tydelig sammenheng. Sammenhengen vi identifiserte gikk utover det som tidligere er kjent og publisert i fag- og forskningslitteraturen. Fordi funnene er viktige i et samfunnsperspektiv og for allmenheten, tilrådde personvernombudet at vi kunne publisere funnene i en vitenskapelig artikkel.

SE VIDEO:
 

Viktig i et forebyggings- og behandlingsperspektiv

- Hvorfor er denne forskningen viktig?

- Personer med kombinasjonen av alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk er utfordrende å behandle og fordrer store ressurser i spesialisthelsetjenesten. Fra et forebyggings- og behandlingsperspektiv er det prekært å få mer kunnskap om årsakene til voldsbruken.

- Funnene i studien vår tilsier at traumehistorikk - og følgevirkningene av traumer - bør utredes hos pasienter som behandles ved sikkerhetsseksjoner ved helseforetakene. Følgevirkninger av traumer inkluderer en forstyrret tilknytning til andre, lav selvfølelse, økt stress-sensitivitet, økt mistenksomhet, en forventning om fare, unngåelsesatferd, dissosiasjon og manglende kontroll over egne følelser. 

- Studien tilsier at det kan være vesentlig å ta inn kunnskap om pasientenes traumehistorikk og følgevirkningene av traumene som kjerneelementer i behandlingen av sikkerhetspasientene. Vi foreslår at en mer «traumeinformert» behandlingstilnærming kan bidra til å øke både sikkerheten og prognosen for disse pasientene, og også sikkerheten for behandlere og samfunnet generelt. 


Sterke fagmiljøer i Norge

- Hvor ligger Norge på dette forskningsfeltet, sammenlignet med andre deler av verden? 

- I Norge har vi sterke fagmiljøer innenfor området, som representert ved et nasjonalt kompetansenettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), og som inkluderer flere forskere som også er ledende internasjonalt. I tillegg har det jo nå vist seg at kvalitetsregisteret som er etablert ved sikkerhetsseksjonen på Blakstad fremskaffer viktige og unike data internasjonalt om betydningen av traumer for pasienter med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk. 


«En ihuga sannhetssøker»

- Har du alltid hatt et brennende engasjement rundt forskning? 

- Jeg kan sikkert betraktes som en ihuga sannhetssøker og har de siste 25 årene opplevd forskning som en essensiell fremgangsmåte i dette. Samtidig er engasjementet knyttet til de ulike temaene og problemstillingene jeg har vært engasjert i, som varierer fra hva som skjer i hjernen når vi drømmer, til selvmordsforebygging, effekt av ulike behandlinger i spesialisthelsetjenesten, årsaksforhold ved psykiske lidelser, betydningen av traumer for hele spekteret av psykiske lidelser - inklusive vold hos sikkerhetspasienter og pasientenes opplevelse av ulike behandlinger. 

-  I tillegg er forskning for meg helt sentralt for evidensbasering og videreutvikling av psykisk helsevern.

Videre forskning og behandlingsopplegg

- Har du noe mål med videre forskning innenfor dette feltet? 

- Resultatet fra denne forskningen til nå, om at traumer i oppveksten er en viktig faktor for voldsutøvelse blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser, kan med fordel undersøkes videre, både i utvidede pasientgrupper og med tanke på mer nyanserte sammenhenger. Et viktig spørsmål er hva det er som skiller voldelige pasienter med alvorlig psykisk lidelse fra ikke-voldelige pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Pasienter i begge disse gruppene er ofte omfattende traumatisert, men hva er de essensielle faktorene som gjør at enkelte utfører vold mot andre mens de aller fleste av pasientene generelt ikke er voldelige? 

- I tillegg håper jeg at behandlingsopplegg for sikkerhetspasienter i større grad kan gjøres såkalt «traumeinformerte», da med tanke på hvordan man klinisk forstår pasientenes utvikling og symptombilde og dermed også tilrettelegging av behandling. Traumeinformert behandling er under utvikling internasjonalt, og det vil være spennende å implementere og evaluere slik ny eller tilrettelagt behandling for sikkerhetspasientene her hos oss i Vestre Viken, avslutter Roar Fosse.

Juryens begrunnelse

Komiteen, bestående av professor Jan Olav Johannessen, Universitetet i Stavanger/Stavanger universitetssykehus og professor Kristian Bjøro, Universitetet i Oslo, var enige om å rangerer arbeidet til Roar Fosse høyest, med følgende begrunnelse:

«Fosse og medarbeidere har studert sammenhenger mellom negative forhold i barns oppvekstmiljø og psykiatrisk sykdom og voldelig adferd i voksen alder. I en retrospektiv studie på 52 mannlige pasienter i en rettspsykiatrisk sikkerhetsavdeling, med diagnoser i hovedsak innen paranoid schizofreni og psykotiske lidelser, fant de en klar sammenheng mellom omfanget av voldsutøvelse og omfanget av «child adversity types» (fysisk og følelsesmessig misbruk, følelsesmessig og fysisk neglekt og mobbing). Krigsopplevelser hadde ikke samme effekt. Studien er stor og omfattende og gir verdifull innsikt i sammenhenger mellom oppvekstmiljø og senere voldelig adferd. Fosse og medarbeidere har gjennomført et stort arbeid som viser funn som kanskje ikke er overraskende, men som like fullt er viktige fordi de gir verdifull støtte til klinisk arbeid. Fosse og medarbeideres studie representerer et solid og godt klinisk forskningsarbeid som har direkte nytteverdi i en klinisk hverdag».​

LIsbeth Sommervoll, administrerende direktør i Vestre Viken, gratulerer prisvinner Roar Fosse og alle de andre som har bidratt i

LIsbeth Sommervoll, administrerende direktør i Vestre Viken, gratulerer prisvinner Roar Fosse og alle de andre som har bidratt i forskningsprosjektet.