For elever

​Du er kanskje inne på denne siden fordi du har noen spørsmål om psykisk helse eller VIP-programmet. Kanskje gjennomfører din skole VIP dette skoleåret, eller kanskje du ønsker at skolen din skal bli en VIP-skole?
 
Her inne finner du litt nyttig info om psykisk helse og psykiske lidelser. Du finner også lenker til andre nettsider som har god informasjon om dette temaet. Hvis du vil vite mer om VIP-programmet kan du trykke her. På nettsiden vår Om psykisk helse​ finner du mer informasjon om hva psykisk helse er, hva som er normalt og litt om ungdom og sorg. Her får du også noen gode tips om hvordan du kan takle vonde tanker.

Vi vil gjerne høre fra deg!​

Har du tilbakemeldinger til oss i VIP blir vi veldig glade for å høre hva du mener. Vi kan bare bli bedre hvis dere som er med på VIP forteller oss hva dere synes. Du kan også ta kontakt med oss hvis du synes skolen din burde gjennomføre VIP. Da kan vi kontakte skolen for deg.

Kontakt oss

Hvordan være en god venn

Når en nær venn sliter kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre for å kunne være en god venn. Det viktigste er å huske på at venner ikke er terapeuter og at de ikke har taushetsplikt. Å kontakte en trygg voksen på vegne av en venn er viktig hvis du merker at vennen din sliter med å klare hverdagen sin alene. Hverken du eller vennen din skal måtte bære på tunge ting over lengre tid uten å ha noen å snakke med.

Helsenorge.no​ har noen fine nettsider som kommer med gode råd til hvordan du kan være en god venn.

Spørsmål og svar om psykiske lidelser

Hva er normale problemer, og hva er psykiske lidelser?

Alle mennesker opplever større eller mindre problemer fra tid til annen. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder. Vi kan være triste og deprimerte, aggressive eller oppstemte, men så lenge det ikke går ut over det vanlige livet vårt over lengre tid, kaller vi det ikke en lidelse.

Det er først når vanskelighetene er store og varer i lang tid, kanskje flere uker eller måneder, at vi kaller det en psykisk lidelse. Når tankene eller følelsene forstyrrer hverdagen slik at det blir vanskelig å fungere slik vi vil, og vi ikke klarer å gjøre de daglige oppgavene som skolearbeid, fritidsaktiviteter, eller være sammen med venner, da har vi et problem. Vi kan få problemer med konsentrasjonen, alt kan virke trist og leit, ingenting er morsomt lenger, eller mesteparten av energien går med til grubling, og vi kan føle oss slitne og trøtte. Det er på en måte vi selv som kan kjenne at nå begynner dette å gå ut over livsgleden vår.

​Hvor går grensen mellom "syk" og" frisk"?

Enten er vi syke eller så er vi friske - slik tenker vi ofte, men det er ikke alltid så enkelt. Vi kan jo noen ganger være forkjølet og føle oss "litt" syke. Andre ganger kan vi ha influensa og være "virkelig" syke. Slik er det med psykiske lidelser også. Vi kan ha det litt vondt eller føle oss utilpass, eller vi kan være virkelig nedfor og ikke se noen utvei på all elendigheten. Det er altså ingen klar grense mellom å være "syk" og "frisk".

​Hvordan kan jeg vite hva som er normalt, og hva som er unormalt?

Åpenhet er viktig. Vi må tore å snakke med mennesker vi kjenner, om tanker og opplevelser vi har. Andre kan ofte hjelpe oss med å sortere tankene og følelsene våre når det begynner å rote seg til for oss. Når vi begynner å snakke om disse tingene, blir vi ofte overrasket over at andre har opplevd det samme som oss, og at vi ikke er så annerledes som vi kanskje har trodd. Problemet er ofte manglende åpenhet. Vi er redde for å avsløre oss, virke svake eller rare, men ofte er andre mennesker glade for at vi tar det opp. Ved at vi snakker sammen, kan vi få en bekreftelse på egne opplevelser.

​Hvor vanskelig er det egentlig normalt å ha det?

I perioder av livet kan vi ha det svært vanskelig. Dette er lettere å forstå hvis vi har opplevd en krise; at noen vi kjenner, har dødd, at vi har vært med på en skilsmisse, at vi har mistet en god venn, eller at andre vonde ting har skjedd. Under og etter slike kriser er det naturlig å ha det veldig vondt og vanskelig. Ofte kan det vare lenge - i mange måneder.

Andre ganger kan vi ha disse følelsene uten at vi har opplevd en krise. Vi kan være utsatt for mer langvarige belastninger i form av for eksempel mye bråk og uro i familien, problemer på skolen, med venner, med seksuell identitet eller annet. Hvis vi ikke kommer ut av den vanskelige situasjonen, kan problemene vare over tid. Det kan være lurt å søke hjelp hos noen som kan gi deg råd, enten venner, slekt eller andre voksne, lærer, helsesøster eller lege. Ingen bør slite med vonde følelser og tanker i lang tid uten å kontakte noen for å snakke om det.

​Kan jeg få alvorlige psykiske problemer uten å merke noe?

Psykiske lidelser utvikler seg over tid. Det kan starte opp med små symptomer, angst, ubehag, tristhet, atferdsproblemer eller annet. Til å begynne med kan det synes som normale reaksjoner som alle har i livet. Problemet oppstår ikke før reaksjonene blir veldig sterke eller varer veldig lenge. Det viktige her er å være oppmerksom på seg selv og sine egne reaksjoner og tore å se på hva som skjer.

​Kan jeg ha psykiske problemer uten å vite om det selv?

Det finnes enkelte lidelser hvor personen selv ikke oppfatter seg som syk, men dette er gjerne litt sent i sykdomsforløpet. En person som for eksempel hører stemmer ingen andre hører, kan være sikker på at dette er virkelighet og ikke et tegn på psykisk lidelse. Menneskene rundt dem vil likevel ofte forstå at noe er galt, fordi oppførselen blir så annerledes enn den var før.

​Kan jeg ha psykiske problemer uten at noen andre legger merke til det?

Det er ikke alltid andre merker at du har problemer. Noen er eksperter på å skjule sine innerste tanker og følelser for andre. De kan gå rundt med et smil om munnen og virke fornøyde og glade selv om alt er kaos inne i dem. De kan være triste og lei seg eller sinte og fortvilte, men utenpå ser alt tilsynelatende bra ut. Mer alvorlig sinnslidelser er det vanskeligere å skjule, som for eksempel når man slutter å stelle seg, prater med usynlige personer eller blir svært aggressiv og kranglete.

​Hvis jeg først får et psykisk problem, vil jeg bestandig ha problemer da?

De aller fleste psykiske problemer er forbigående. Veldig mange har en episode med mer eller mindre alvorlig psykisk lidelse i løpet av livet. For de aller fleste er det et forbigående fenomen. For andre kan det være episoder som vil gjenta seg flere ganger i løpet av livet, og for noen få kan lidelsen bli langvarig.

Som vi ser, er psykiske lidelser et omfattende begrep som rommer mange ulike typer problemer. Tidspunktet for når et problem går over til å bli en lidelse, kan derfor variere med de ulike typer lidelser og med den personen det gjelder.

Hva er samtaleterapi?

De fleste kjenner noen eller har hørt om noen som går i samtaleterapi eller hos psykolog. Hva betyr det egentlig? Det kan være vanskelig å forklare kort hva terapi er. Derfor har vi valgt og også la ungdommer fortelle om sine egne erfaringer.

Det finnes mange måter å få det bedre på når man sliter psykisk. Nok søvn, sunt kosthold og mosjon, omsorg og gode samtaler med venner er viktig. Noen ganger er ikke dette nok og du vil trenge en mer profesjonell hjelper; en terapeut. En terapeut er en fagperson som er en profesjonell samtalepartner, for eksempel en psykolog, psykiater, kognitiv terapeut eller andre.

Terapi betyr behandling, og samtaleterapi betyr at behandlingen består av samtaler, i motsetning til for eksempel medikamentell terapi, hvor du får medisiner.

Det finnes mange former for samtaleterapi og det viktige er at du finner en terapeut du trives med og som du opplever at er til hjelp. Du kan velge å gå i terapi i gruppe eller alene. Terapeutene kan jobbe litt ulikt, og du og terapeuten finner sammen ut hva som er målet og hvordan dere skal jobbe for å nå målet. Terapi foregår ved samtaler som du og terapeuten avtaler underveis. Dere bestemmer hvor ofte dere skal møtes, og terapien avsluttes når du har nådd dine mål eller når du ikke ønsker å fortsette lenger.Generelt kan vi si at målet med terapi er å få det bedre. Dersom du tenker at du trenger samtaleterapi kan du ta kontakt med helsesøster eller din fastlege.

Ungdommene som her uttaler seg, har alle gått i samtaleterapi på et ungdomssenter.

Terapeuten har taushetsplikt

"Jeg kan jo ikke si hva som helst til mine venner, men terapeuten har utdannelse og vet hva det handler om. Ingenting som jeg sier er rart eller sykt eller uforståelig. De fleste terapeuter er ikke slik at de sier hva man skal gjøre og ikke gjøre, de spør hva man selv syns. De leder en inn på rett spor og får en til å forstå at man kanskje ikke er så gal som man tror"

For det første er det du sier til terapeuten bare mellom dere. Ingen vil få vite om hva du har snakket med din terapeut om hvis du ikke ønsker det selv. I terapirommet er tiden din, det er du som står i fokus, og du slipper å tenke på at du må være hyggelig eller at den andre personen skal akseptere deg eller det du sier. En terapeutisk relasjon er ikke en vanlig relasjon hvor to mennesker forsøker å forstå hverandre. Man kan heller si det slik at det er en situasjon hvor to forsøker å forstå en; deg.

Du må vite at det å gå i terapi ikke er en dans på roser. Det kan være hardt arbeid. Det er du som må jobbe for å hjelpe deg selv.

"Noen ganger, om man har jobbet veldig mye i terapi så er det verre enn trening. Jeg føler meg helt ferdig. Jeg er helt slapp og kan sovne på et minutt"

Å sette ord på

"Om man lærer seg for eksempel å sette ord på følelser og gi dem navn, det her er glede, det her er sinthet og det her er sorg, lærer man seg også at det ikke er noe galt i å ha dem. Det er normalt å gråte og man behøver ikke å låse inn det."​

Terapi er en prosess hvor du kan fortelle om alt uten å måtte sensurere deg selv. Du trenger ikke fortelle mer enn du har lyst til selv. Du kan sette ord på dine opplevelser og følelser og dele dette med terapeuten.

"Det er akkurat det at man kan plukke frem de følelsene som man har som man kanskje har trengt bort, følelser som angst eller negative følelser som man føler motstand mot å ta frem å kjenne på. Disse kan man ta frem og sette ord på."

Ulike måter å se ting på​

Terapi handler om at du og terapeuten kan se på dine problemer fra ulike perspektiv. Terapeuten kan hjelpe deg med å tenke annerledes. Det kan handle om å bringe orden i et følelsesmessig kaos, om å prøve å forstå og om å "rydde" i tankene.

Samtaleterapi kan føre til at din egen oppfattelse av deg selv forandres. Gjennom terapi får du en mulighet til å ta stilling til hvem du er og hvem du vil være. Du kan lære deg selv bedre å kjenne. Terapi er ingen mirakelkur der du blir kvitt alt som er vanskelig. Man kan kanskje heller si at du lærer deg å leve med den du er, og akseptere dine oppturer og nedturer.

"Jeg trodde det skulle gå mye fortere og at jeg skulle bli kvitt spiseproblemene mine. Jeg skulle bli perfekt og jeg skulle ikke ha noen merkelige depresjoner. Slik ble det ikke. Jeg måtte heller akseptere at jeg har det vondt, og tørre å gå inn i dette. Nå kan jeg akseptere det og gjøre noe med det. Nå kan jeg stenge døren og si at jeg skal ta det med ro fordi jeg ikke har det så bra…"

Å bli friere

Mange opplever å bli friere i forhold til sin egen historie etter terapi. Du kan oppleve en økt frihetsfølelse i forhold til ting du har syntes var vanskelig. Du kan få hjelp til å se at du ikke trenger å gjenta handlinger som ikke er bra for deg. Det finnes andre måter å se ulike situasjoner på og ulike måter å reagere på.

"Jeg føler meg friere etter terapien. Jeg føler meg ikke dømt. Det finnes visse ting som jeg alltid kommer til å tenke på og som kommer til å oppta min tid. Men samtidig så føler jeg meg ikke tvunget til det. Det føles som om at jeg kan ha et eget hverdagsliv og glede meg over de små ting."

Andre nettsteder om psykisk helse

Vi har laget en oversikt over andre nettsteder vi tror kan være nyttige for deg. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har tips til linker vi burde ha her.