Om psykisk helse

Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv og hvordan vi takler livet. Psykisk helse sier noe om våre følelser og vår evne til å forstå dem og forholde oss til dem.

Vi definerer ofte psykisk helse som Evne til å mestre tanker, følelser og atferd, tilpasse seg endringer og håndtere motgang. Psykisk helse og fysisk helse henger sammen. En god livsstil med nok søvn, mosjon og et sunt og næringsrikt kosthold er viktig for både den psykiske og fysiske helsa. Når vi ikke har det bra i kroppen går det utover psyken. Og når vi ikke har det godt psykisk kan vi ofte kjenne det i kroppen.

Hva er normalt?

Det er helt normalt at livet svinger. Noen dager har vi det bra, andre dager har vi det ikke så bra. Alle mennesker opplever større eller mindre problemer fra tid til annen. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Vi kan være triste, deppa, aggressive eller oppstemte, men så lenge det ikke går ut over det vanlige livet vårt over lengre tid, kaller vi det ikke et problem eller en lidelse.

Hvis den psykiske helsa er sterkt redusert over lengre tid slik at det går utover hverdagen din og hindrer deg i å leve et godt liv, kan man begynne å snakke om psykiske problemer eller vansker.

I vårt elevhefte "Livet og sånn"​ har vi skrevet mer om psykisk helse. Der tar vi for oss temaer som: Selvfølelse, selvtillit, kampen om kroppen, følelser og tanker samt psykisk helse og rus. Nedenfor kan du lese mer om det å være i sorg, som er en naturlig del av livet.

Hva er god psykisk helse?

Arne Holte fra Folkehelseinstituttet har satt opp følgende punkter som sier noe om hva det er å ha god psykisk helse.

  1. «Jeg vet hvem jeg er, god nok»
  2. «Heldigvis er det noen som trenger meg»
  3. «Det er i hvert fall noe jeg duger til»
  4. «Jeg vet hvor jeg hører hjemme»
  5. «Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd»
  6. «Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg om det trengs»
  7. «Jeg har noen å dele mine tanker og følelser med»

 

Ungdom og sorg

Store kriser er en del av livet og en vanlig menneskelig tilstand er å oppleve sorg.​ Sorg er selvfølgelig ikke en psykisk sykdom, men som ved alle livskriser er det viktig å ta den på alvor og gi sorgen tid og rom. Vi må akseptere at vi kanskje blir redusert en periode og kanskje kan vi trenge litt hjelp til å komme gjennom hverdagen akkurat når krisen rammer. Hvis man ikke gir rom for sorgen, bearbeider den eller snakker med noen, kan en livskrise utvikle seg til å bli et psykiske problem.

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.​
 
Vi snakker om ytre og indre følelser knyttet til tapet. Mange ungdommer virker utad som om de kommer ganske raskt over tapet. De går på skolen som vanlig, er ute med venner og snakker kanskje lite om det som har skjedd. Men det er også en indre prosess der ungdommen prøver å begripe det som har skjedd, og tilpasse seg tapet følelsesmessig. Noen ganger blir følelsene "trigget" av noe som skjer i hverdagen, eller de kommer fram av seg selv som gråt, sinne eller selvbebreidelser.

Noen dager er man mer følsom enn andre dager, eller det skjer ting som gjør at sorgen kommer fram. Vi sier ofte at sorgen går i bølger. Det kan jo være ganske forvirrende både for den som sørger og de rundt. "Jeg trodde du hadde kommet over det nå", er det flere som får høre når en sorgbølge kommer lenge etter tapet.

På ung.no​ kan du lese mer om sorg og krise.​​

Misbruk og avhengighet

Avhengighet er også en psykisk lidelse.​​ Misbruk er forløperen til avhengighet og kan gå utover helsa både fysisk og psykisk.

Når man ruser seg på alkohol eller andre rusmidler oppleves det ofte positivt der og da. Kanskje særlig når livet er vanskelig kan det føles godt å bruke rus for å døyve smerten.  Baksiden er skadeskadevirkninger og avhengighet. .

Avhengighetsskapende stoffer er nikotin, alkohol og ulovlige rusmidler som blant annet hasj og anabole steroider. Sosiale medier, spill, mobilbruk og ekstremt fokus på den perfekte kropp er en del av dagens kultur som også kan føre til misbruk og avhengighet.

Du kan lese mer om psykisk helse og rus (s. 9) samt misbruk og avhengighet (s.25) i vårt elevhefte "Livet og sånn". Mer om heftet samt bestilingsinformasjon finner du på siden Materiell og film​.

Alkohol

Nedre aldersgrense for å bruke alkohol i Norge er 18 år. På Vg1 har omtrent halvparten vært tydelig beruset (ungdata.no). Risikoen for helseskader og avhengighet er større ved ung alder og faren for å bli full og gjøre ting man angrer på er større jo yngre du er. Vi har flere eksempler på hvordan ungdom i ruset tilstand gjør seg erfaringer de skulle ønske de hadde sluppet. Når vi er påvirket av alkohol svekkes dømmekraften. Dette bidrar til at du kan ta overilte beslutninger som kan få uheldige konsekvenser.

Cannabis (hasj, marihuana)

8 % av elevene på Vg1 sier at de har brukt cannabis minst en gang siste året (ungdata.no). Generasjoner før har også eksperimentert med hasj. Produktet som røykes i dag derimot har gjennom genetisk seleksjon blitt mange ganger sterkere enn for 20 år siden. Det betyr at hjernen utsettes for mer skadepåvirkning. Les mer om dette i artikkelen "Cannabis er​ farligere nå enn tidligere".

Noen opplever akutte forvirringstilstander i direkte tilknytting til rusen. Cannabis påvirker hjernen negativt spesielt på kortidshukommelse og evnen til å fullføre tankerekker. Dette er den type hjernekapasitet man trenger for å lære og huske det man har lært. En alvorlig konsekvens av cannabisbruk er når ungdom utvikler forfølgelsesmani, vrangforestillinger og hallusinasjoner (psykose) etter å ha brukt cannabis en eller flere ganger.

Halvparten av pasienter som innlegges i psykiatrien har både rusavhengighet og psykiske lidelser, der psykoselidelser i kombinasjon med rusavhengighet er de alvorligste.

Doping og psykisk helse

Doping innebærer bruk av preparater og substanser som har den hensikt å gi prestasjonsfremmende effekt, og er forbudte å bruke i Norge. Hovedgruppene er anabole steroider, sentralstimulerende stoffer og veksthormon. Foruten alvorlige fysiske skader som følge av bruk av illegale dopingprodukter, får dopingpreparater konsekvenser for den psykiske helsa.

Bruk av doping gir skader i lever, hjerte og kjønnsorganer. Det kan føre til håravfall, kviser, sterilitet og utvikling av bryster på guttekroppen. Dopingmidler påvirker også psykisk helse ved økt aggressivitet, nedstemthet og store humørsvinginger. Videre fører bruk av disse illegale stoffene til ekstrem opptatthet av kropp, kost og trening.

Dopingtelefonen er en riksdekkende informasjonstjeneste for alle som har spørsmål om doping. Tjenesten er gratis og anonym.

Antidoping Norge arbeider for en ren idrett og et dopingfritt samfunn.

Behandling av misbruk og avhengighet

Avhengighet av stoffer utvikles over tid og behandling krever tålmodighet. Noen ganger trengs langvarig behandling. Nytt inntak av stoffet kan utløse tilbakefall.

Avhengighet må brytes ned psykologisk og fysisk. Det er viktig å involvere nettverk som venner og familie for å lykkes med en endring og for å skape et liv uten stoffet. Det finnes også gruppetilbud hvor du deler erfaringer med andre i samme situasjon. Du får hjelp på kort sikt og på lengre sikt ved samtaleterapi​. I tilegg kan du få medisinsk hjelp og oppfølging med urinprøver. Dette  får du i din kommune.

Er du i ferd med å bli avhengig?

Du kan selv ta tak i ditt misbruk eller din avhengighet, men ofte kan det være godt med litt hjelp.

Her kan du lese mer om tegn på avhengighet og ta tester knyttet til misbruk:


Mer om psykisk helse