Så lenge det ikke går ut over det vanlige livet vårt over lengre tid, kaller vi det ikke psykiske vansker eller helseproblemer. En lidelse er en diagnose som kan settes av lege eller psykolog etter visse kriterier.

I vårt elevhefte «Sånn er livet» tar vi for oss de mest vanlige psykiske vanskene og lidelsene. På ung.no har de en egen side om psykiske vansker. Nedenfor finner du lenker til informasjon om noen av temaene de tar for deg der:

Tvangslidelser

Selvskading kan sees på mer som et symptom enn en psykisk lidelse i seg selv. Dette kan være en håndteringsstrategi ved flere andre psykiske helseplager. Du kan lese mer om dette her.

Selvmordsforebygging i skolen

Å forebygge selvmord krever tiltak på flere arenaer. Skolen kan være en av disse. Skoleprogrammer slik som VIP-programmet som fokuserer på å øke motstandskraften hos elever og gi gode mestringsstrategier, kan ha selvmordsforebyggende potensial.
​
Selvmord er den nest vanligste dødsårsaken i alderen 15–25​ år*. En av ti 15–17 åringer i Norge rapporterer at de har gjort selvmordsforsøk eller skadet seg selv en eller flere ganger**. Det er mange. Å forebygge selvmord krever tiltak på flere arenaer. Gode oppvekstsvilkår for barn og unge er viktig. I tillegg må unge mennesker i risikogrupper få behandling og oppfølging for psykiske lidelser. Det er viktig at det gis riktig informasjon om selvmord, for eksempel i media. Det bidrar til bevisstgjøring hos befolkningen som kan føre til at færre tar livet av seg.

Vi i VIP-programmet har stor tro på at skolen kan være en viktig arena for selvmordsforebyggende arbeid.

Hvem er i risikogruppen?

Selvskading og selvmordsforsøk er mer utbredt blant barn og unge som har vært utsatt for overgrep og/eller har psykiske lidelser. Dette gjelder særlig depresjoner, atferdsforstyrrelser og rusproblemer. Blant unge under 20 år var opp mot halvparten påvirket av et rusmiddel da de døde ved selvmord. 1/3 av unge som tar livet av seg har aldri vært i behandling.

I Norge tar flere menn enn kvinner sitt eget liv. Det er likevel flere kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk. Unge asylsøkere er en gruppe som i tillegg til kulturelle utfordringer ofte sliter med vonde traumer. Det er også påvist forhøyet forekomst av selvmordstanker og selvmordsforsøk blant homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre med kjønnsidentitetstematikk**.

Om du mistenker at en elev går med konkrete selvmordstanker er det ditt ansvar å ta kontakt med helsevesenet slik at eleven kan få hjelp. Hvis dette er utenfor skoletid kan du kontakte legevakten. Er du bekymret for en elev kan du lese mer om dette i vårt «Ressurshefte for lærere» som du kan bestille her, eller på våre sider for lærere.

 
Beskyttende faktorer mot selvmord

I følge Verdens helseorganisasjon er flere av tiltakene for å øke motstandsdyktigheten hos den enkelte ungdom knyttet til det som skjer i samfunnet. Skolen og du som lærer kan gjøre en forskjell ved å bidra til følgende beskyttende faktorer:

• At eleven opplever sterk tilhørighet og støtte fra skolen.
• Legge til rette for at elevene øver på gode problemløsningsferdigheter.
• Bevisst holdning til å øke elevenes kompetanse i ikke voldelig håndtering av konflikter.
• Bedre elevens evne til å søke hjelp for problemer.
• Gjøre det lettere å få tilgang til tjenester for fysisk og psykisk sykdom.**
  

​ 
VIP og selvmordsforebygging

Norge har forpliktet seg til å forsøke å redusere selvmordsraten med 20 % innen 2020. Regjeringen har derfor vedtatt en handlingsplan**. Et av delmålene i denne er «God psykisk helse og mestring i befolkningen»​. Her nevnes tiltaksordningen «Psykisk helse i skolen» som VIP ligger under***:

«Skolebaserte programmer og tiltak rettet mot å utvikle gode mestringsstrategier og øke motstandskraften ved livskriser kan ha et selvmordsforebyggende potensial.»

VIP nevnes spesielt som et tiltak som har vist generelle lovende resultater. Med andre ord er det å gjennomføre VIP ved din skole et av flere tiltak som kan ha god forebyggende effekt på selvmord. Punktene ovenfor kan være gode utgangspunkt for temaer i VIP-timene med klassen. De to siste punktene gjenspeiles​ i VIP-målene og er en tydelig rød tråd gjennom elevheftet.​

* «Fakta om selvmord og selvskading» på nettstedet til Universitetet i Oslo.

** Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–201​7. (2014: 15+16+17).

*** Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–201​7. Under «Skolebaserte programmer og tiltak» (2014:21).

 
Hvordan snakke med elever du er bekymret for?

Visste du at?

​Det er lett å tenke at selvmordsforebygging i skolen handler om å ta opp selvmord som tema i klassen, men slik er det ikke. Å snakke om psykisk helse generelt, og da spesielt hvorfor og hvordan man kan søke hjelp, har større forebyggende effekt.

Hvis du er lærer og ønsker å fokusere spesielt på selvmord i dine VIP-timer, anbefaler vi at du gjør dette i samarbeid med en helsearbeider​.

Andre språk